Sjefen !

                                                   

Hei alle Lapphunder!

Dette er min helt private historie som jeg vil dele med  lapphunder som skjønner seg på det å være hund!

Det hel begynte for noen dager siden. Da sier plutselig mat-mor at “du Indy skal snart du få dame...!”  “Oisan” tenkte jeg; dette var noen kjente ord og vendinger som jeg somregel ser på som noe lystig:-) Det som slo meg der og da var at hun søte Cita hadde luktet noe helt fortreffelig godt den siste tiden. Så jeg prøvde meg ganske raskt på henne, men til ingen nyttte. Det var et bestemt “nei” fra hun derre mat-mor. Desuten hadde jeg ingen sjanse til å komme til der heller. Dere lapphund-damer der ute har kansje på dere en ørliten truse når dere har løpetid. Her i huset vanker det noe mere bombesikkert. For de av dere som har levd sammen med små barn så vet dere sikkert hva “Up-and-go” er for noe. Ja dere leser helt rett. Tenke seg til: Slike må disse damene her i huset gå med når jeg er i nærheten og de er på topp i løpetid. Så dere lapphund-karer  skjønner jo helt sikkert hvorfor jeg ikke kommer til. For det er bombesikkert at det er helt umulig. Vel  så var det vel ikke det matmor mente likevel, om at jeg skulle få dame... Kanskje det var noe jeg hadde misforstått, eller var det en annen dame hun tenkte på for meg? - Det var det siste.

Å - jeg sier bare “hjelp!” Har dere noen gang fått beskjed om å prøve dere på sjefen? Må si at det fløy mange rare tanker i hodet mitt da ja. Hun er jo noe med det flotteste jeg vet. Men hvordan skal man gå frem for å få sjefen på kroken.?? Må si jeg er glad for all livserfaring jeg har, med tanke på en så stor oppgave her i livet. Jeg begynte å tenke på hvordan jeg lærte det å tilnærme meg lappe-damer i sin tid. Tror jeg lærte det allerede i valpekassen jeg. Et triks som har funket hele tiden er å vaske damene i øret. Det fungerte egentlig dårlig på sjefen min. Da gikk hun nemlig bare og la seg under et bord. Det neste sjekke-trikset var å leke. Hun som til daglig er så leken med alt og alle gikk bare og la seg oppe på hundehuset. Må si at da ble jeg en smule irritert.; så jeg hoppet opp og prøvde meg på henne der og da med det resultat at jeg nesten falt av huset.  Så kom henne mat-mor og brøy seg. Hun syntes vi skulle gå en tur i skogen, men et sted går grensen. Det der har jeg gjort før, blitt lurt til å gå med matmor og andre lappe-damer, og på en to tre er det hele over. Nei skal jeg ha det flotteste jeg vet , skal jeg ordne opp selv. Man er da en ekte lapphund-mann, hm! Så den turen kunne hun spart seg . Da gikk vi bare der og ruslet hver for oss. Og hun burde egentlig ha forstått at det å skulle sjekke opp sjefen sin gjør man ikke bare på noen timer.  Faktisk så har jeg brukt den tiden jeg trengte. Etter to dager var hun med på flørten min, og nå har jeg sjekket henne skikkelig opp:-) Det hele gikk for seg på en anstendig måte - bare jeg og sjefen.  Eller det vil si Mat-mor måtte jo bare komme akkurat når jeg sjekket på det verste. Hun skulle visstnok ta tiden på hvor lenge jeg sjekket.  Jeg har et godt råd til der lappe-gutter ut’ i der: La ikke disse mennesken våre bry seg så mye med vår måte å sjekke på. Vi vet jo best selv, vi som er hunder.  Jeg skal fortelle dere siden hvordan sjekke runden min gikk til slutt: Har hørt at det kan bli valper av sånt.,men jeg er ikke helt sikker. Tror forresten jeg skal få sjekke sjefen en gang til:-)))))))))))

Hilsen Indy

Mai , 3 A’er og Hurra !

To glade hunder i skogen med mor (dette er forøvrig det antrekk jeg vanligvis har på meg når vi er på skogsturene våre:-)

Hei på dere!

Det er en stund siden jeg har fått skrevet og lest i blogger. Sliter dere med det samme som meg? Døgnet skulle ha hatt mange flere timer. Da hadde jeg rukket alt jeg hadde lyst til - kanskje.     Nå har jeg sittet her og lest blogernes referat fra Kristiansand-turen. Og til dere som har skrevet: Takk for at dere delte disse fine dagene med oss andre. Jeg kommenterer ikke i disse denne gang .Det ville bare bli lik kommentar til alle. Dere har fått med dere “alt”, slik at vi som ikke kunne være der fikk en følelse av å ha vært der alikevel:-) Da gjennstår det bare å se om en kan reise dit til neste år. Noe jeg tviler sterkt på . Vi har nemlig to barnebarn som skal komfirmere seg på to forskjellige helger i mai.

Indy og jeg har tatt apellmerke i lydighet. Det var egentlig Cita som skulle ha gjort det, men så fikk hun løpetid og all kontakt var vekk på den damen for noen uker. Så da er det kjekt å ha flere hunder å spille på. Indy trår til med sin utrolig evne til å bli med på det som mor bestemmer. Vi hadde ikke trent noe særlig på forhånd, men med et nødskrik klarte vi det. Det er ikke Indys skyld at det ble med et nødskrik ,men ene og alene min. Jeg må bare si det at dette med lydighet setter meg helt ut. Jeg blir så nervøs for å gjøre feil at jeg nesten ikke klarer å få frem en eneste kommando. Så kan man jo lure på hvorfor jeg piner meg selv til slikt da. Jo - for jeg tror alltid at det skal gå bedre for hver gang. Jeg blir nok aldrig noe lydighets-konkurent. Da er Agility noe helt annet. Det er ikke så høytidelig det liksom. Bare gøy.

                                                                  

                                                                   Bronsjemerke i lydighet:-)

I forige uke fikk vi noen glade nyheter om HD og AD resultater. Cita hadde A på AD; Eroxie og Eiko hadde begge HD A.  Øyelyste Asca i dag uten anmerkning som det så fint heter. Så da er den “Dronningen “ klar for sitt siste kull. Og hvem er den heldige utvalgte denne gang?  Jo, det er gromgutten til mor det: Prinsen Indy.  Alt skulle ligge til rette for at dette skal bli bra. Begge er genetestet fri, HD A og HD B , 0% innavl. Og til slutt men ikke minst verdens herligste gemytt på begge to. Så nå sitter bare Indy og venter på at damen skal bli klar. Som jeg sier til han at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves:-)

                               

                                                                   Indy venter på Asca.

Som dere nå skjønner vil sommeren gå med til valper her i huset, hvis alt går slik man forventer og håper på. Det første valpeteppet er i hvertfall strikket ferdig. Og snart er valpekassen lakket, må bare ha noen dager med sol og vindstille.

                                                                    

                                       Det første valpeteppet ( Før det går i maskinen)

Vi har også hat besøk av Caiser. En god gutt som er like glad som de andre søskena sine. Se hvor lik han er på sin mor Belle.  Og skikkelig gild pels!

                                                       

Da vil jeg til slutt ønske dere alle en fin mai-uke. Må varmen snart ankomme vår del av fædrelandet…!

Siss

En kjempefin dag på Kongsberg 24.april 2010

Så var Kongsberg-utstilingen over for denne gang. En begivenhetsrik utstilling for vårt vedkommende. At vi er stolte av alle valpekjøpere som tar seg tid til å stillle opp på utstillingen er det ingen tvil om:-) Dere er så flinke til å stille hundene deres. Det er moro å se hvor god kontakt dere har med dem. At det er noen som får på kritikken sin at hunden trenger mer utstillingstrening er helt naturlig. De fleste av hundene var jo juniorer. Jeg syntes de klarte seg meget  bra alle sammen. Ikke rart at en hund kan oppføre seg noe “vimsete” første gang den er med på et slik ståhei. Tenk dere bare hvor trøtte vi er i hodene våre etter noen timer på en utstilling. Så da tenker jeg at disse hundene våre som skal ha med seg alle de signalene som blir formidlet av både hunder og mennnesker: De må være helt kjempeslitne!  Til alle 7 som stilte Gratulerer.

Jeg hadde meldt på Cita til denne utstillingen, men med sin løpetid som allerede hadde vart i flere dager og “null kontakt” valgte jeg å trekke  henne. Asca fikk være med som tilskuer og “selskapsdame” for Cita i går. Kunne se på henne at hun hadde lyst til å inn i ringen. Asca elsker å vise seg frem:-) Hun storkoste seg med Gry Violas  og Elisabeths sin omsorg. Så takk for hjelpen til å “passe”på Asca. Det ga meg muligheten til å få tatt bilder av alle de som var i ringen.

I år tenkte jeg at jeg skulle få god tid til å prate med alle, men når jeg reiste hjem i går kveld vet jeg at det var noen jeg nesten bare fikk sagt hei til. Det er ikke for at man ikke vil , men det er bare så mange som man etterhvert er blit kjent med, og dermed blir tiden fort for knapp.  Jeg får ta det igjen på neste utstilling. Det var i hvertfall kjempehyggelig å se alle de smilende menneskene , og de glade hundene. Gleder meg allerede til neste gang jeg treffer dere på en eller annen utstilling. Helt til slutt vil jeg også takke dere som har stilt Fjelldronninger på andre utstillinger i år som vi ikke har vært på. Jeg ser via DogWeb at dere har oppnådd gode resultater. Så gratulerer til dere også.

 

              

                                          Fjelldronningen`s Goliat og Nanette

 

                                   Fjelldronningen`s Hamlet og Stian

 

                      Fjelldronningen`s Charlie og Nina

                         Fjelldronningen`s Goya og Else

                 Fjelldronningen`s Eroxie og Mariken

                Fjelldronningen`s Birka og Ragnhild.

                                           Fjelldronningen`s Fridthjof og Elisabeth.

Du må ha meg unskyldt, Elisabeth. for at jeg måtte “stjele” et bilde av deg. Alle mine egne bilder av deg og Balto ble mislykket..

 

 

 

                                 Noen utstilingsbilder fra livet rundt Ringen

                                                      Gry og Millie er alltid i godt humør :-)

                 

                 

 

Så til slutt ser vi Frost(Hamlet) og Stian, og Nøve med Nalle. Se hvor like de er (hundene altså!), men så er de jo far og sønn :-)

Da ønsker jeg alle bloggere en kjempegod uke!

Siss

3 ting på en gang

                                                    Tre glade hunder på tur:-)

Skulle ønske jeg var like glad som de hundene som sitter på bildet, men det er jeg faktisk ikke akkurat nå.

Her om dagen komm jeg hjem fra en koselig tur med min mor. Da jeg kom inn sier min bedre halvdel “rå-kjører”, hm ! :-). Hvorpå jeg svarer at jeg ikke kjørte fort nå for tiden... Se her sier han. Brev fra Politiet, fartsbot på 1600 kr. Dato den søndags morgen jeg reiste til Sverige for å pare Honey. Like før vi var ved kaia til Horten/Moss ferga. Det er første gang i mitt liv at jeg har fått bot. Men at det er sure penger er det ingen tvil om, og mitt ellers gode humør sank en del. :-(

Senere samme dag skulle jeg melde Indy på til Kristiansand-utstillingen. Ute i siste liten, dette med påmeldinger er det Per som tar seg av på PCen. Han ropte på meg og sa . Er du klar over at denne utstillingen er 8 mai? Sta som jeg er påsto jeg at dette måtte være feil. Noe det selvfølgelig ikke var. I mitt hode har denne utstillingen vært 1 Mai.  Nok en nedtur. Vi er bedt i komfirmasjon den 8 mai. Har takket ja til dette. Det er nær familie, og vi kan ikke si nei til det må vite. Og alle dere som leser dette nå vet jo hva det innebærer. Ingen Sørlandstreff på meg nei. At jeg nesten var på gråten er ikke så langt fra sannheten. Slik som jeg hadde gledet meg til å treffe mange bloggere. Jeg får si som min kloke mor alltid sier: Man skal aldrig glede seg for mye til noe. For det kan alltids oppstå ting som gjør til at ting ikke blir som man hadde tenkt seg. :-( 

Når jeg la meg den kvelden tenkte jeg at hva er den tredje tingen som ikke er noe positivt akkurat nå. Jo vår Cita fikk løpetid. Noe som innebærer at det blir helt umulig å stille henne på Kongsberg nå til helgen; det ville bare blitt å ødelegge for masse hannhundeiere…. Jeg hadde henne med meg på kurs i går. Og det ble så livat at jeg rett og slett tok henne av banen. Null konsentrasjon. Hun er kjempe hormonell ,og ville ikke samarbeide med meg:-( På toppen av det hele fikk vi HD resultate hennes igår, og det var C-hofter.:-(  Vel er det noe mere da mon tro??? )  Pussig med de hoftene forresten, for veterinær Morgan mente de så bra ut…

Det var tre ting på en gang. Nesten som kinder egg :-)   I slike situasjoner prøver jeg å finne noe å glede meg over også: Jeg gleder meg kjempe masse til å treffe en del av dere på Kongsberg. Kansje jeg melder på i oppdretter klassen. Vet ikke helt om jeg tør det? Det blir i så fall noe jeg aldri har gjort før, men en gang må jo være den første.  Ellers så er det helt fantastisk å gå tur om dagen. Våren er til de grader over oss. Hvitveis ,blåveis,hestehov osv står der og lyser mot oss. Fuglene bygger reir med kvist og masse lapphund ull som de finner i hundegården og i hagen vår. De holder en fantastisk konsert for oss når vi kommer ruslende inn i skogen her en stille morgenstund. Livet er tross alt godt å leve.:-)

Men idag er det jamen skikkelig surt vær ute: 4 grader og iskaldt nordøst vind. Så nå har Per akkurat fyrt opp i vedovnen. La oss håpe våren gjør sin endelige entre over hele landet veeeldig snart!

Lykke til på Kongsberg, alle sammen som skal stille!

NB : Hold fartsgrensa :-)  (Kjøp biff for pengene i stedet:-)

Siss.

Vi har hatt besøk av Hamlet

                            

                                                    Hamlet (til dagelig kalt Frost)

I går ettermiddag fikk vi besøk av Frost med fam. Det er alltid stas å få besøk av valpene. Frost bor ikke så langt i fra oss, men jeg hadde ikke sett han nå på 5 mnd. Jeg var kjempespent på hvordan han var blitt. Selvfølgelig var han bare verdens flotteste lapphund. Slik som jeg syntes om alle valper som kommer fra oss:-) Hønemor jeg? nei:-)

Det som var litt artig med Frost var at han hadde noe fra både mor og far. Han fikk hilse på sin mor Ofelia, og jeg er ikke i tvil om at de kjente hverandre igjen. Ofelia skulle oppdra sønnen sin med en gang. Han la seg ned og sa med hele seg at “okei da, mutter’n :-) 

                                                    

                                                              Mor og sønn.

Målet med turen hit var at de som eier han skulle få noen tips om hvordan man stilller hund. Frost skal nemlig på Kongsberg-utstillingen. Blir spennende å høre hva dommeren mener om ham. Han er bare 9 mnd, men veldig ferdig vokst tross alderen. Det eneste som kan være litt skummelt er at han må ikke bli noe høyere. Ellers har de som eier han vært veldig flinke og gått 3 kurs med han. Så det var en rolig harmonisk hund. Takk for besøket, Frost med fam:-)

                                                  

                                                              To glade hunder

Ha en fin kveld

Siss

Vi fant frem til slutt:-)

           

                                                            Se på den gode gutten!

Som dere sikkert har lest på Sidsel`s blogg, hadde vi en utrolig morsom tur til Klässbol ved Arvika. Olga og Oluf (altså GPSene våre:-) snakket i munnen på hverandre og ville til helt forskjellige hold. Jeg tenker i mitt stille sinn at det var godt at jeg ikke tok turen alene. Da hadde jeg vel kjørt nede i Sverige enda, he he. Alltid kjekt å ha en ved sin side på slike turer, så takk for at du ble med Sidsel:-)

På tross av helt ville GPSer ankom vi Fairdogs på minuttet kl 14.00 Slik vi haddde avtalt. Det hadde jeg ikke drømt om da vi regelrett en time før sto på en kjerrevei og skjønte at dette ikke førte oss til målet.

Alltid koselig å treffe Ingela, Leif og barna deres. Og selvfølgelig å få oppleve mange “lapper” på en gang. De hadde mange løpetisper hos seg nå , Så vi nøyt bare synet av dem på utsiden av gårdene. Det blir altid spent stemning mellom løpetisper når de er flere, og ekstra spent ble det når fremmede kom og regelrett tok fra dem en av gromguttene i flokken. Det falt ikke helt i god jord hos de som var mest klare. Det er da jeg blir helt imponert hvordan Ingela klarer på en bestemt måte å roe disse hundene ned på det nivået hun vil ha . Nemlig ro i rekkene. Så var det vår tur, og Honey måtte jo gjøre seg “litt kostbar” på første forsøket. Vi ble enige om en pause i solen . Etter et par timer prøvde vi igjen, og da holdt jeg Honey litt og vips var det gjort. Denne gutten kunne pare. Og det så ut som de nøt akten begge to, hehe. Slik som jeg har sett flere ganger før når hunder parer. Så klart har de også et følelseliv, akkurat som oss.

                                          

                                                    En hyrdestund. (Foto tatt av Sidsel)

                               Honey syntes engentlig det var godt med en hvil etterpå…:-)

Da var første del av jobben gjort. Vi tok bilen inn til Arvika og fikk i oss en pizza. Tilbake til Stugan (med bare en feilkjøring denne gangen) koste vi oss med en velfortjent øl og noe godteri. Vi køyet tidlig med tanke på morgendagen og en lang ferd hjemover. Tok andre paringen dagen etter; så vente vi nesa hjemmover.

Det gikk i grunnen mye fortere å kjøre etter kartet. Det vi nå måtte finne før grensa var et apotek og systembolaget, og hvordan finner man det, Jo bare se:

 

                                                      Sidsel finner frem på oversikten

Vi fikk med oss det vi skulle både på apotek og systembolaget+++ mye annet spiselig. Og heldigvis gikk paringen som forventet. Så da gjenstår det bare og vente for å se om det kommer noen lapphundbarn om ca 63 dager:-)

Ha en fortsatt fin uke .

Siss

Vi skal på parings tur :-)

                                                I denne Stugan skal vi bo hos Kennel Fairdogs:-)

Da var det snart helg igjen. Og i løpet av denne helgen reiser vi til Arvika for å få parret Honey. Denne gangen har jeg hørt på gode råd fra drevene oppdrettere som stadig vekk farer til utlandet med sine håpefulle tisper for å få dem parret. De tar nemlig et “utstryk” av tispen for å se hvor langt hun er kommet i sin løpetid. Dette ble tatt på Honey i går, og Dyrlegen kunne da si at hun var i begynnelsen av sin brunsttid slik at Lørdag kveld eller søndag ville vere den mest gunstige tiden å pare på. ( Og jeg som hadde avtalt å komme til Arvika på onsdag )Heldigvis ordnet det seg med Fairdogs slik at vi kunne komme på søndag. Det som gjenstår nå er jo og se om dette virklig stemmer. I utganspunktet er jeg litt skeptisk, men er det så enkelt så har jeg spart både meg og han far i huset for mange frem-og-tilbake-tanker på hvor tid er disse damene våre egentlig klare for parring?

Og det er jo tydelig at det er forskjell fra tispe til tispe; noen er tidlig “på topp” og andre bruker lenger tid. Så i slik sammenheng kan jo en slik utstryk-test kanskje være gull verdt..! 

Denne gangen skal jeg reise sammen med Sidsel ,altid hyggelig å ha en med seg på slike turer. Vi er nå godt utstyrt med to kart, to Gps og en tereng gps. Så vi regner med å kjøre greit dit vi skal, Sidsel påstår hun er god på og lese kart, og jeg er god på og lytte til min” Olga” (GPS’n) Så da ordner det seg sikkert. Blir nok en god del latter under veis. Har nå fått med meg at den største feilen jeg kan gjøre er å kjøre mot Gøteborg i steden for Stockholm når vi forlater Moss... Pytt er det så nøye da???? Det er altids et sted å snu:-):):):)       Referat følger etter turen

Ha en strålende fin helg!

Siss