24 Desember

                            Embla fikk være med å hilse på nissen i fjor.

 

Så er jeg kommet til den aller siste dagen i adventskalenderen. I min barndoms advents kalender var alltid den den siste luken mye større en de andre lukene, og der skjulte det seg som oftest Jesus-barnet i krybben med Jomfru Maria og  Josef. Det var i plastik og ble spart på fra år til år. Synd at det ikke ble tatt vare på som et evig minne. Det er slikt man tenker over når man har noen år på baken sånn som meg:-)

Siden det nå er slik at den siste luken var større i min barndom skal den også bli det her på blogen min. Å hvordan får man det til ? Et kjempestort bilde?  -----   Eller rett og slett en ”litt romantisk historie”?

Jeg velger det siste.

La oss gå 30 år tilbake i tid. Noen mnd før jul var det to mennesker som var stormende forelsket. De så bare hverandre. De ville retten og sletten dele livet sammen. Ringene ble bestilt, og siden den ene allerede den gangen var veldig glad i julen så falt valget på å sette på seg ringene på selveste julaften. Det hele skjedde 1 time før julen ringte inn. To mennnesker lovet hverandre der og da å holde sammen til evig tid. Riktig nok uten noe vielse. Det formelle kom noen mndr siden. Men der og da var dèt den største og flotteste gaven jeg noen gang har fått. Et “ja “fra min bedre halvdel.  Timen etter på reiste vi til hver vår familie for så å være sammen senere på kvelden. Jeg kommer aldri til å glemme min mormors gledeståre da hun skjønte at Per skulle bli min. Å -  jeg kan enda kjenne hvor stolt jeg var over at jeg bar en glatt og gylden ring. Den har aldri vært av min finger på disse 30 åra. Takk min kjære for 30 flotte år!!

I skrivende stund vil jeg takke alle som har fulgt med på min blog-advents kalender.  Takk for alle komentarer:-)Dagen i dag blir som alle andre julaftner for meg. Jeg har masse forventninger til alt rundt meg. Jeg kan aldri huske at jeg noen gang har blitt skuffet. Så lenge tradisjonen med julemat,julemusikk,julegudstjenesten,gang rundt juletre,og gleden av å gi og få gaver. Og til slutt men ikke minst  å være så heldig å få være sammen med sine. Da er julaften den fineste dagen i året for meg. 

Da står det snart bare en ting igjen på advents bloggen.  Men før det tradisjonelle. Jeg har et ønske at dere som leser dette tenner et lys sammen med meg i dag når julen ringes inn, klokken 17.00. Lysene tennes for fred på jord og for alle som ikkke har det så godt.

Da ønsker jeg alle en fredelig og god jul. med teksten fra  :  

-1-

Deilig er jorden,
mektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

- 2 -

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
Slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen                                                                             
i sjelenes glade pilgrimssang

 

- 3 -

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!

                                                                

23 Desember

                                      Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
                                      og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.
                                      Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
                                      imens je rugge vogga, så bror din får en blund

                                             

22 Desember

                       Indy:    Akk og ve(d), - nå er det kun to dager til nissen kommer….:-)

I “siste-liten-gave”: Det er alltid koselig med et lys !!  For eksempel laget slik:

FLYTELYS

Kok opp litt vann i en kjele. Sett varmen på det laveste. Ta  lysestumper  av en farge opp i en ren hermetikkboks og sett den opp i kjelen. Pass på at boksen med lysene er så tung at den ikke flyter - da kan den fort tippe over. La all stearinen smelte. Fisk opp vekene, rett dem ut og legg dem til tørk på tørkepapir.

Klipp vekene i ca. 3 -4 cm. lengder. Fyll sandkakeformer med smeltet stearin og la dem stivne. Når det har dannet seg en tykk skorpe stikker du forsiktig hull med en stoppenål el. lign. Sett veke i hullet og la lyset stå til det er helt stivnet. Når lysene er helt stivnet kan du dyppe formen ett sekund i varmt vann og ta ut det ferdige lyset.

Fyll en pen glassbolle el. lign. halvfull med vann. Plassèr forsiktig lys så de flyter på vannet.

                                                   

21 Desember

                  Se lyst på dagene som kommer; nå snur solen og det er snart vår og sommer igjen:-)

                                                    

Dato: 21- 23. desember, avhenger av året. Varer i 12 dager, til 31. desember.

Beskrivelse:
Dette er den lengste natten i året, og den feires til ære for solen og dens kraft som nå symbolsk gjenfødes, slik den ”døde” ved Allehelgensaften. Fra nå av vil dagene bli lengre og lysere frem mot Vårjevndøgn. For mange, inkludert oss nordmenn er dette en slags forskuddsfeiring av julaften, for de to feiringene er utrolig like. Det går fint an å feire den tradisjonelle julen som ikke-kristen, nettopp fordi så mange av de ”kristne” skikkene og tradisjonene opprinnelig var hedenske, og det tok lang tid før kirken erkjente mange av dem. Vintersolverv er en tid for håp midt under vinterens mørke, et håp om at solen igjen skal varme jorden og gjøre den fruktbar. Det er en tid for familie, venner og mellommenneskelige forhold, fred, kjærlighet, toleranse og glede. Et Vintersolvervsrituale kan finne sted 21. desember, mens julemiddagen går som normalt 24. desember, fordi hele feiringen varer i 12-13 dager.

Historisk bakgrunn
Keltisk: Dette er årets korteste dag, hvoretter dagene blir lengre. Derfor er vintersolverv kjent som ”Lysets Fødsel”. Det angelsaksiske ordet for vintersolverv er Yule, som betyr hjul, som i den hellige sirkel eller naturens kretsløp. Det var denne dagen druidenes leder skar den hellige mistelteinen løs fra eiken, og lot den falle på en kappe. Denne tradisjonen opprettholdes fremdeles gjennom at mennesker bruker misteltein som juledekorasjon. Store bål ble tent for å feire solens tilbakekomst. Julekubben, som fremdeles holdes i hevd noen steder i Norge, er det siste sporet etter denne skikken. Juletreet stammer mest sannsynligvis fra druidenes hellige eiketre som ble brent på bålet denne natten og tradisjonen med å ta eviggrønne planter inn i huset for å symbolisere solens udødelighet. De første skriftlige kilder i Europa stammer fra Bayern i Tyskland på 1500-tallet, der håndverkere satte juletrær på arbeidsplassene sine og pyntet dem med nøtter, kaker og godterier. Juletreet nådde Norge i 1822. Kirken var ikke særlig positiv til denne avgudsdyrkelsen og enkelte steder ble det forbudt, men skikken bredte om seg og tvang kirken til å godkjenne den.

                                                      

20 Desember

      

Ofelia og nissen

 

                                                        

                                                                           Tenn lys !
                                                       Et lys skal brenne for denne lille jord.
                                                      Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
                                                      Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
                                                      Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

                                                                           Tenn lys !
                                                       To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
                                                       for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
                                                       Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
                                                       Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

                                                                                Tenn lys!
                                                      Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
                                                      For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
                                                      Må ingen miste motet før alle folk er ett.
                                                      Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

                                                                        Tenn lys !
                                                     Nå stråler alle de fire lys for ham
                                                     som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
                                                     Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
                                                     Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

                                                                   

                                                       Jeg ønsker dere en fin advents søndag.

19 Desember

                            Førjulskos i Gjerstadskogene med barnebarna 11-12–2005

                                                                 

                                                                   Ha en fin helg.

                                               Kansje dere har tid til å lese et lite eventyr.?

 

Hjemmusa og fjellmusa¨                                         

Asbjørnsen og Moe

Det var engang en hjemmus og en fjellmus, de møttes i skogbrynet; der satt fjellmusa i et haslekjerr og plukket nøtter.
"Signe arbeidet!" sa hjemmusa; "skal jeg treffe skyldfolk her så langt ute i bygda?" sa hun.
"Det var så det," sa fjellmusa.
"Du sanker nøtter du, og drar til hus," sa hjemmusa.
"Jeg nødes til det, om vi skal ha noe å leve av til vinteren," sa fjellmusa.
"Hamsen er stor, og nøtta er full i år, så det kan monne i sulten skrott," sa hjemmusa.
"Det er vel det," sa fjellmusa, og talte om at hun levde vel og hadde det godt.
Hjemmusa mente hun hadde det bedre; men fjellmusa ble ved sitt, og sa at det var ingensteds så godt som i skogen og fjellet, og hun hadde det selv best. Hjemmusa sa at hun hadde det best, og dette kunne de ikke bli sams om. Til sist lovte de de skulle komme ti hverandre i julen, så de fikk se og smake hvem som hadde det best.
Hjemmusa var den som først skulle fare i julegjestebud. Hun fór gjennom skog og dype daler, for enda fjellmusa hadde flyttet ned til vinteren, var veien både lang og tung; det bar imot, og sneen var dyp og løs, så hun ble både trett og sulten før hun kom fram. "Nå skal det være godt å få mat," tenkte hun da hun var fremme.
Fjellmusa hadde krafset i hop nokså bra: det var nøttekjerner og sisselrøtter og andre slags røtter, og mye annet godt som vokser i skog og mark, og det hadde hun i et hull dypt nede i jorden, så det ikke frøs, og tett ved var et oppkomme som var åpent hele vinteren, så hun kunne drikke så mye vann hun ville.
Det var nok av det som var, og de åt både godt og vel; men hjemmusa syntes det var ikke mer enn nødtørftig kost.
"Med dette kan en livnære seg," sa hun, "men det er ikke rart, er det. Nå får du være så snill å komme til meg og smake hvordan vi har det," ba hun.
Ja, det skulle hun, og det varte ikke lenge før hun kom. Da hadde hjemmusa samlet sammen av all den julekosten som konen i huset hadde spilt mens hun gikk og var ør i juletiden: det var ostesmuler og smørbiter og talg, og klingsmuler og rømmebrød og mye annet godt. I spillfatet under tønnetappen hadde hun drikke nok, og hele stuen var full av all slagt godmat. De åt og levde vel, og det var nesten ingen bunn i fjellmusa; slik kost hadde hun aldri smakt. Så ble hun tørst, for maten var både sterk og fet, sa hun, og nå måtte hun drikke en gang.
"Det er ikke langt etter ølet, her skal vi drikke," sa hjemmusa og sprang opp på kanten av spillfatet og drakk seg utørst; men hun drakk ikke mere heller, for hun kjente juleølet og visste det var sterkt. Men fjellmusa syntes det var et herlig drikke, hun hadde aldri smakt annet enn vann, og tok den ene supen etter den andre; men hun kunne ikke med sterkt drikke; så ble hun drukken før hun kom ned av koppen, og så ble hun ør i toppen og fikk det i føttene, så hun tok til å renne og springe fra den ene øltønna og opp på den andre, og til å danse og tumle på hyllene mellom kopper og krus, og knistre og pipe som hun både var full og galen, og full var hun da også.
"Du må ikke bære deg som du var kommen ut av berget i dag," sa hjemmusa; "gjør ikke slik styr og hold ikke slikt leven; vi har slik hard fut her," sa hun.
Fjellmusa sa hun aktet hverken fut eller fant.
Men katten satt på kjellerlemmen og lurte og hørte både snakket og ståket. Med det samme konen skulle ned og tappe i en ølskål og hun lettet på lemmen, smatt katten ned i kjelleren og slo kloen i fjellmusa; det ble en annen dans det. Hjemmusa smatt inn i hullet sitt, og satt trygg og så på at fjellmusa ble fastende med ett, da hun kjente kattekloen.
"Å kjære min fut, å kjære min fut, vær nådig spar liv, skal jeg fortelle deg et eventyr," sa hun.
"Kom med det!" sa katten.
"Det var en gang to små mus," sa fjellmusa, og pep så sent og så ynkelig, for hun ville dra det ut så langt hun kunne.
"Så var de ikke alene," sa katten, både kort og tvert.
"Så hadde vi en stek vi skulle steke oss."
"Så svalt dere ikke," sa katten.
"Så satte vi den ut på taket, så den kunne svale seg vel," sa fjellmusa.
"Så brente du deg ikke," sa katten.
"Så kom reven og kråka og tok og åt den," sa fjellmusa.
"Så eter jeg deg!" sa katten.
Men i det samme smelte kjerringa igjen kjellerlemmen, så katten ble redd og slapp taket. Og vips! var fjellmusa oppe i hullet til hjemmusa. Derfra var det en gang ut i sneen, og fjellmusa var ikke sen om å komme på hjemveien.
"Dette kaller du å ha det vel, og sier at du lever best?" sa hun til hjemmusa. "Gud glede meg det mindre da, fremfor slik en stor gård og slik en hauk til fut! det var jo så vidt jeg slapp med livet."

18 Desember

                                                      Takk for ideen Gry:-)  

                                                    

JULEBUKK
Denne romjulsskikken, å kle seg ut med julenissemaske og gå rundt på dørene, hvor man for en sang eller opplesning av et vers blir bevertet med julegodter - er ennå i bruk i Norge, og blir kalt ”å gå julebukk”. Som regel går man flere i følge, men dermed opphører også likheten med fortidens julebukker.
Ennå i det forrige århundre oppfattet folk julebukken (-geita) som et usynlig vesen som en viss tid før jul langsomt og gradvis nærmet seg gården og opptrådte som vokter over at juleforberedelsene gikk riktig til. Noe av det viktigste var å påse at alle fikk et nytt plagg til jul. Selve julekvelden kom den inn i huset, og mange steder ble den ansett som en deltager i ”Åsgårdsreiens” mangfoldige skare fra åndenes verden, som forlot gården trettende dag jul. Allerede her finner vi altså en gammel, uklar sammenheng mellom et mystisk, usynlig vesen som tiltvinger seg adgang til gården, og en slags julegave. En personifisering av julebukken i eldre tider gikk ut på at unge menn iførte seg et loddent teppe e.l. og holdt et kunstig geitehode med horn på en stang, ofte med et snor-arrangement som fikk kjeften til å åpne og lukke seg. Julebukken kunne også være svertet i ansiktet. Fra mange deler av landet har vi vitnesbyrd om at dette vesenet ble presentert som et skremsel for både voksne og barn. Den ville vite - likesom julenissen i nyere tid - hvem som hadde vært snille i årets løp. Fra andre kilder heter det at bukken gjorde alle slags hopp og sprang mens en sang ble sunget; derpå falt den ”død” om, men ble under alminnelig jubel ”levende” igjen så snart sangen var avsluttet.

17 Desember

                                                               Deilig med snø

                                                                                                        

LEGENDEN OM HVORFOR GRANTREET BLE VALGT TIL JULETRE

Gud ville gjerne at menneskene skulle ha noe i stuen sin som minnet dem om hvorfor vi feirer jul. Så han sendt ut 3 av englene sine for å finne et tre som kunne passe til det. Troen – Håpets og Kjærlighetens engler fikk oppgaven. De fløy av sted over fjell og mark. Overalt lå sneen og funklet i stjerneskjæret. Mens de fløy, talte de sammen om hvilket tre de skulle velge:

Det treet jeg skal velge, sa Troens engel, Skal bære korsets merke. Det må være rankt og peke med toppen like mot himmelen.

Håpets engel sa: Jeg vil at treet skal ha håpets farge: Det må være evig grønt – og det må aldri visne. Det må være grønt sommer som vinter.

Men Kjærlighetens engel – som alltid er så kjærlig og snill sa: Det treet jeg synes om, må være et lunt tre som gir ly til alle småfuglene og smådyrene, det må bære frukter som kan gi dem mat når vinteren er streng og kald.

Til slutt fant de treet som har alle disse egenskapene: Granen.
Det bærer kors på alle grenene sine.
Det er grønt året rundt – og det gir ly for himmelens fugler i grenene sine og rom for hare ved foten. Og det bærer kongler på grenene som kan gi mat til de nøysomme.

Da de hadde funnet treet, ville hver av englene gi en gave:
Troens engel ga det strålende julelys – for det skal minne om Ham som er verdens lys.
Håpets engel pyntet det med englehår, himmelstiger og hjerter.

Men Kjærlighetens engel fylte det med gaver fra fot til topp, og satte en gylden stjerne på til slutt – til minne om Ham som var den største gave til menneskene og som ble født julekvelden av kjærlighet til oss alle.

16 Desember

                                                              Dagens blinkskudd

 

 

                                                      

                                          Siste frist for julepostsendinger er visst idag….:-)

 

KRISTTORN finnes i hele 170 forskjellige arter. Navnet henger sammen med at Kristi tornekrone var laget av grener fra dette treet. Kristtorn har eviggrønne, blanke og stive blad som er eggformet og tornet i kanten. Også i Norge har kristtorn blitt en populær juledekorasjon. I dag dyrkes kristtorn, og i vill tilstand finnes de kun i kyststrøk. Det finnes mye overtro i forbindelse med kristtorntradisjonen. Enkelte steder betraktes det som en ulykke å ta inn kristtorn i huset før julaften. I England betegnes de piggete og glatte artene av kristtorn som henholdsvis han- og hunkristtorn. I Derbyshire har de den overtroen at hustruen blir herre i huset hvis julekristtornen er glatt, men mannen hvis den er pigget.

                                                               

Tirsdag 15 Desember

                                                                  Asca i desember snø                                                             

 

                                                                             

                                                                      

JULESTJERNEN (Euphorbia pulcherrima) kom til Norge på slutten av 1950-tallet, og er blitt vår mest populære juleplante. Den stammer opprinnelig fra Mexico, der den ble dyrket allerede av aztekerne.

Mange bruker også navnet Poinsettia, etter Joel Robert Poinsett, som tok med seg planten til USA fra Mexico i 1928.

Slik får du en fin julestjerner:

• Julestjernen liker seg best ved 18-22 grader.
• Pass på at du ikke vanner for mye. Hold jorden jevnt fuktig.
• Desto mørkere julestjernen står desto mindre vann skal den ha.
• Du trenger ikke å gjødsle planten i vinterperioden.
• Husk å få pakket inn julestjernene når du kjøper dem. De tåler ikke frost.

LEGENDEN OM JULESTJERNEN
En gang gikk en from meksikansk pike til messe julaften. Hun het Pepita, og ville gjerne gi Jesusbarnet en gave. Men Pepita var fattig og kunne ikke gi annet enn noen ville og unnselige blomster som vokste langs veikanten. Men gaven var gitt av kjærlighet. Da Pepita la buketten foran bildet av Jesusbarnet i kirken, slo bladene ut i strålende røde, stjerneformede bladrosetter. Siden har meksikanerne kalt julestjernen for Den Hellige Nattens Blomst.

De mente den hadde helbredende virkning, saften fra blomsten skulle være febernedsettende. Etter at fransiskanermunkene kom til Mexico ble den holdt som renhetens symbol, og ble alt på 1700-tallet brukt i religiøse juleopptog.

Den amerikanske diplomaten J. R. Poinsett tok planter fra Mexico til USA i 1825 og i engelsktalende land kalles planten for poinsetta. I 1886 begynte man å dyrke julestjerner i Europa, og på 1890-tallet startet dyrking i Skandinavia.

14 Desember

           Cita ser etter fuglene (Nissen som står i vinduet er 65 år. Et kjært bardoms minne)

 

                                                                  Julenek

                                                  

    Å sette opp julenek til småfuglene er en forholdsvis ny skikk, men betydningen har trolig røtter tilbake til hedensk tid. Man trodde at vekst og grøde skyldtes åndenes virksomhet. Ganske sikkert trodde man også at kornet, som var så viktig for menneskene, hadde en iboende ånd. Under slåtten trakk denne seg tilbake til det siste hjørnet av åkeren, som altså fikk en spesiell betydning. Her ble de gjenstående aks til slutt samlet til et nek og gjemt til neste år; på den måten kunne bonden sikre seg selv og sine kraft til den kommende avling, som hans velferd var så avhengig av. Av dette kornet, kalt ”skurbonden” eller ”skurharran”, ble det bakt en kake – ”såkaken” - som ble satt på julebordet. Resten av neket ble bundet sammen og formet til et slags vesen som skulle legemliggjøre ”kornånden”. Helt frem til forrige århundre kjente man skikken med å kle seg ut som ”kornånd” og fungere som julenisse.

Det å reise kornneket midtvinters kjenner vi først fra 1700-tallet, selv om skikken sikkert er meget eldre, for vi vet at prestene forsøkte å hindre denne form for ”overtro”. Det var viktig at neket ble reist ved middagstid julaften; samtidig ”skjøt” man julen inn. Om man var sent ute med dette, risikerte man kommende år å få avlingen sent i hus. Spurv i neket før det var oppsatt, betydde dødsfall i familien. Men kom småfuglene straks det var oppe, ga de varsel om et godt kornår. Skjærer i neket betydde derimot dårlig avling, derfor passet mange på å jage skjærene vekk når juleneket ble reist.

Grunnen til at skikken med julenekene kom til byene også, hadde selvsagt ingenting med bondens bekymring for kornproduksjonen å gjøre. Nei da! Byfolkene hadde fått ideen fra alle de populære landlige julekortene med kretsende fugler rundt gyldne kornaks. Det kom flere og flere julenek i bygårdene i Kristiania, og i andre byer også. Skikken med julenek er i alle fall helt fra 1700-tallet. Til å begynne med var prestene svært skeptiske til skikken. Argumentet til kirkens menn var at tankegangen bak juleneket, kunne være overtroisk og dermed syndig. Skikken med innpakkede "ufornuftige" overraskelsesgaver i byene kom ikke før i mellomkrigstiden.

Ellers sørget man for å stelle godt med dyrene i juletiden. Da skulle man ikke drive jakt, og alle snarer skulle sikres for julehelgen. De dyrene som holdt til i fjøs og stall fikk sin ekstra rasjon av matmor, fordi julenatten angivelig var lengre enn andre netter. Hesten fikk mange steder en ølskvett og en dram i foret, mens kyrene kunne få en neve malt. Man nevnte navnet på hver enkelt ku under foringen og tilføyde: ”Net nå, i kveld er det julekveld!”. Mange mente at dyrene kunne snakke julenatten.

13 desember

 

                                                                  Byu`Ti  3 mnd.

Ha en fin advents Søndag.

 

Tenn lys !
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

 

 

Lussimesse/-natt (lat.: Lucie virginis), minnedag for den hellige Lucia fra Syrakus (død 310) som under keiser Diokletian ble forsøkt tvunget til å frasi seg sin tro ved å stå i en ring av ild.

I Norden hadde St. Lucia neppe noen stor innflytelse i den katolske tiden. Først etter reformasjonen dukket hun opp hos oss og i vårt naboland, men nå under den mer folkelige betegnelsen ”Lussi”. Hun ble da pussig nok oppfattet som en del av mørkemaktene, muligens ble hun forbundet med djevelen Lucifers navn. Mange steder var Lussinatt etter folketradisjonen årets lengste, ofte sa man Lussi langnatt. Det kan ha sin forklaring i den forskyvning i solåret som den julianske kalenderen forårsaket. Nå begynner juletiden for alvor, og alt grovarbeidet skulle være unnagjort, for Lussi kom selv og passet på. Mye overtro var knyttet til Lussinatta; da var trollene (”lussireia”) på ferde. Man måtte beskytte seg ved å male kors på dørene, og helst ikke være ute etter at det ble mørkt. Hver av de påfølgende 12 dagene ga varsel om været gjennomhele det kommende året; senere ble dette forandret til de 12 første dagene.

Tradisjonen med Lussimesse som en lysfest kan delvis ha sine røtter i helgennavnet Lucia som betyr ”den lysende”. Vestpå kalte de dagen Mongsmesse til minne om Orknøyjarlen Magnus Erlendsson som ble kanonisert 13 desember 1135.

På Lucias dag kunne unge kvinner se fremtiden. De skulle stille seg foran et speil og si: Lucia den blide skal fly meg at vide, hvis navn jeg skal bære, hvis dug jeg skal brede, hvis seng jeg skal rede, hvis barn jeg skal have.

I folketradisjonen var Lussi en trollkvinne som det var greitt å skremme barn med, og ingen burde være under bar himmel denne dagen. Kanskje skyldtes det at Lucia ble forbundet med navnet på Djevelen, altså Lucifer. Denne natten var Lussiferden ute, et forvarsel om Åsgårdsreien selve julehelgen. Som et vern mot farene var det også her i landet en skikk at en av husets jomfruer gikk lusseferd, kledd i hvitt og med lys i hånden. Hun skulle gå rundt huset og på hvert hjørne synge: ”Lussinotti lange, intet være bange. Gud beskytte gård og grunn, fisk i vann og fugl i lund. Intet være bange, Lussinotti lange.” Det var noen av disse tradisjonene som blant annet Stockholmsaviser bygget på i 1920-årene, da man lanserte de første moderne Luciaopptog.

Legenden forteller at Lucia var en ung romersk pike av fin familie, som led martyrdøden ved Syracus i 303. Hun hadde en hedensk forlover som anga henne, fordi hun skjenket sin formue til fattige og det ble fortalt at hun døde i troen med en brennende lampe i hånden.

12 Desember

                                                            Indy i rim

 

                     Dette er en av mine sysler til jul.     Støping av bievoks lys.

                  ( Bilde over er fra min salgs messe på Holmen gård i Gjerstad)

JULELYS

Lysestøping ved nymåne
Mørketiden vekker lengsler om lys. Lyset blir et symbol på bedre tider. Menneskene lager egne lys, mens de venter på at sola skal ”snu”.
Å støpe lys var en magisk handling i det gamle bondesamfunnet. Den beste tiden å støpe på var ved nymåne. På gårdene støpte de som regel mot slutten av november. Det var best å være skikkelig forberedt på den mørkeste delen av mørketiden. Den fineste talgen etter slaktingen ble brukt til julelys. Lysene måtte være høyere enn vanlige hverdagslys. De skulle vare lenge, og de skulle brenne klart.

11 Desember

 

                                    Pepperkake fest.( i mors hånd er det pepperkake)

Pepperkakebakesangen

Bakemester harepus' sang:

Når en pepperkake baker, baker pepper baker kaker
tar han først en stekegryte og en kilo margarin.
Oppi gryta smelter smøret og det neste han må gjøre,
er å røre sammen smøret og en kilo med farin.

Bakemester: ”Det er det samme som sukker det.”
Klatremus: ”ja, jeg veit det.”

Og mens smør og sukker skummer tar man åtte eggeplommer
som man rører ut i gryta med en kilo hvetemjøl.
Og til slutt i gryta slepper man en liten teskje pepper,
og så rører man omkring og tømmer deigen på en fjøl.

Bakemester Harepus: ”Sånn er det.”
Klatremus: ”Da er det ingen sak.”
Bakemester Harepus: ”Det er utmerket. Gå i gang.”
Klatremus: ”Det er i gang. Jeg går utmerket. ”

Klatremus' sang:

Når en pepperkake baker, baker pepper baker kaker
tar han først en stekegryte og en kilo margarin.
Oppi gryta smelter smøret og det neste han må gjøre,
er å røre sammen smøret og en teskje med farin.

Og mens smør og sukker skummer tar man åtte eggeplommer
som man rører ut i gryta med en kilo hvetemjøl.
Og til slutt i gryta slepper man til slutt en kilo pepper, (atsjoo!)
og så rører man omkring (atsjoo!) og tømmer deigen på en fjøl.

Klatremus: ”Atsjoo! Det var da fælt da!”

                                         

                                               Husk fuglene med smulene:-)

10 Desember

I dag vil jeg dele et bilde med dere av vår kjære berner “Tjorven”, som døde fra oss så alt for tidlig (3 år))

Nissen på bildet lagde jeg hvert år den første desember av halm og nissedrakt.. De yngste i bygda måtte

hvert år bortom for å se på nissen på “Eikvadsbråten” om kvelden. For da ble den “levende”,i barns fantasi.

                                                           

Fjøsnissen

Fjøsnissen har hatt mange navn opp gjennom tidene. Han ble kalt både gardvord, haugkall og tunkall for eksempel. I Tyskland ble han kalt Kobold, mens britene kalte ham brownie eller hobgoblin.
Hos oss så fjøsnissen ut omlag som på bildet ovenfor og hans store oppgave var å passe på folka og dyra på gården. Han så til at det var trivsel og lykke på gården. Nissen var også i besittelse av magiske evner trodde mange.Derfor ble han ansett som en viktig person på gården og en måtte stelle godt med ham.
Som et resultat av denne overtroen er skikken med å sette ut grøt til nissen på låven julekvelden, oppstått.
I våre dager bruker mange små fjøsnisser til å pynte med i heimen til jul.

9 Desember

 

                   

                                                         Byu`Ti  beundrer lysa

Legenden om Julelyset

Vanen med å plassere lys i vinduene i desember stammer antagelig opprinnelig fra før-kristen tid, som en del av vinter-solfesten. Denne legenden viser hvordan den kristne kirke forandret skikken til å representere lyset og freden i Kristus.

Det var en gang for lenge siden, en gammel skomaker og kona hans som bodde i Østerrike. Selv om de var veldig fattige delte de alltid det lille de hadde med andre. Hver aften satte de et lite lys i vinduet i den lille stua si, som et tegn på gjestfrihet for alle veifarende som måtte trenge ly for natten.

Gjennom årene ble den lille landsbyen deres plaget av krig og hungersnød. Men som om en ukjent kraft vernet dem, led skomakeren og kona hans  mindre enn de andre i landsbyen.

Så en julekveld samlet landsbyboerene seg for å diskutere de vanskelige forholdene de levde under. "Det er noe spesielt med skomakeren og kona hans",  sa en. "De slipper alltid unna ulykkene våre. Hva er det de gjør annerledes enn   oss andre ? "La oss sette lys i vinduene våre. Kanskje det er det som verner dem fra alt det vonde", sa en annen.

Den natten var den tent lys i vinduet i alle hjem, og så - før solen sto opp,         kom en budbringer med store nyheter til landsbyen ; Det var fred ! Da takket landsbyboerene Gud for å ha gitt dem fred, og sverget at de alltid skulle        sette lys i vinduet på julaften.

Og denne nydelige skikken spredte seg ut over verden. Og hver julaften lyses verden opp av millioner av lys med sitt budskap om kjærlighet, glede og fred.

                                                                       

8 Desember

              

                              På tide å få sendt julekort… Slik ser vårt julekort ut i år.

Må julen bli fin og gi ro i sinnet, la alle problemer bli små og forsvinne.         

La dagene som kommer bli gode og fine – god jul til deg og dine.

                                                 

7 Desember

                                        Buy`Ti og Ofelia ønsker alle lykke til med kakebaksten

“Familien sju sorter”
Fru Sirupssnipp kjente en duft av finfin konjakk,
der hun satt mandelpyntet i sin lysebrune drakt.
Dunsten kom fra den runde Herr Hjortetakk,
som likte å ta seg en tår, hadde ryktene sagt.

På fatet, satt og hennes yngste datter Goro,
og pratet som om tungen hennes sto i brann:
"Jeg tenker nok at i julen blir det riktig moro,
for da skal jeg danse med en ung Fattigmann"

 
Men faren, Herr Berlinerkrans, kremtet og sa,
mens det blinket som stjerner i fintrøya hans:
"Ti stille nå barnet mitt, og vær ikke så sta,
du skal gifte deg med Fetter Mandelkrans"

Da sukket den sarte frøken Krumkake,
og tenkte tilbake til da hun var ung.
Da hun hadde funnet en Peppenøttmake,
men av familien veiet og funnet for tung

.
Og mens kirkeklokkene ringte julen inn
bød husfruen på kaker og en kaffekopp.
"Om Goro fikk danse med Fattigmannen sin ?
Nei, det vet jeg ikke, for jeg var den første de spiste opp."!!!