1 år og bursdagsselskap

 

Valper nå? Nei - dette er for ett år siden. Og siden matmor går helt i surr med disse fødselsdagene til valpene her fra vår kennel: Ja, så får jeg ta meg av det denne gangen. Jeg kan huske nøyaktig hvordan det var å få mine små for ett år siden. Det hele ble litt annerledes siden “tante Gry” skulle komme og bistå det hele.  Dere skjønner: hun skulle ha en av valpene hvis det kom en jente. Og tenk det gjorde det. Og Gry rakk frem i tide til å ta henne i mot. Lykkelig var jeg over dem som var født, men når jenta kom var det hele fullkomment. Det var ikke noe jeg ville mer enn at Gry og Milli skulle få en jente til på Tjøme. Og slik ble det.

                             

Og at hennes bror bare skulle bo noen laaange steinkast unna dem var også bingo. Disse to har lekt og kost seg masse sammen det året som har gått.

Og i dag har jeg vært så heldig å få være i bursdagsselskap, med nettopp Leo, Lykke Tjorven, og til-og-med Milli!

Og, for et selskap! Vi gikk en kjempelang tur. Jeg og Milli som er “voksne“ fikk gå løse. Ble bestevenninder i løpet av dagen.

Leo og Tjorven gikk i bånd, og var kjempeflinke……

Så skulle matmor absolutt ha et bilde av oss alle fire, vel jeg og Milli gjorde som vi ble bedt om, de andre var litt “tja”...

Til slutt satt eller lå vi pent alle sammen:

Og matmor er såååååååååååååå barnselig at hun bare måtte ha et bilde av “barna sine” som egentlig er mine:

Etter to timer på tur var det tid for verandatrening hos Leo og Kristin i Kodal. Og bare se hva de tredde på meg:

Ikke sant at mennesker er rare???????? De kalte det en bursdagshatt. Og for å si det slik: “Hva gjør vi ikke for våre tobente venner”. Alle klarte å få hatt på sitt hode. Akkurat som at dèt var noen bragd…. Vi er da lydige lapphunder……

Menneskene koste seg med napoleonskake, og utvekslet såkalte kloke erfaringer om oss lapphunder. Jo – vi firebeinte var dagens midtpunkt. Vi fikk baller med tau på, men det gadd vi ikke leke med. Det var varmt og vi var vel fornøyd med en fin skautur. Så til Kristin & Leo:

Takk for et fint bursdagsselskap! Og til de to andre barna mine som ikke var med oss idag: Gratulerer med dagen. - Jeg er kjempestolt av dere alle fire.

Fra mor Ofelia

En “kjærlighetstur”

 

Det hele begynte med en eplekasse som skulle leveres på Vesterøya i Sandefjord. Siden det var 16 grader i skyggen her i dag og sol valgte vi å slå to fluer i et smekk: Vi bestemte oss for å ta med oss to hunder på en tur, og turen endte opp i mitt barndoms paradis.

Og det første jeg vil vise dere er min barndoms dam. Når jeg ser denne dammen i dag tenker jeg at du all verden så lite som skulle til i gamledager. Her ved den lille dammen kunne vi ungene på hyttene leke i timesvis med våre hjemmelagede barkebåter, blåskjell som vi fant på stranden og etterhvert lekebåter i “moderne plast”. Det er ikke få sjørøvertokter som har gått i denne dammen og for oss unger var dammen som et stort hav.

 

Hytta som en gang var i familiens eie er nå solgt.Og det var den vi ville ut og se hvordan var blitt etter at nye eiere har revet og bygd opp en moderne hytte i stedet. Vel, for å si det sånn min bardoms hytte var vekk, og det var igrunnen greit å se med egne øyne.

Men strendene, fjella og minnene ligger der for alltid. Og her vil jeg vise dere noen deilige bilder av to lykkelige hunder i fri utfoldelse:

Vent på meg da Asca……..

Klar til lek?????Eller kanskje et bad????

Første mann uti!!!!

Jippi jeg vant…..

Dårlig gjort, Asca ! Du lurte meg….

Etter et bad er det godt med en kosestund med mor og far.

Hvor ble det av far da??? Jo - noen må jo ta bilde av oss.

Etter noen timer her ute på Slottsvika valgte vi å reise på ukjente stier et annet sted på halvøya. Og vi fant en ny perle. Et sted vi aldri har vært før. Og for oss som er glad i å fiske fant vi et mulig sted å ta med fiskestanga når det byr seg en anledning.

I disse trakter kunne vi ha vandret i flere timer, men nå begynte skumringen å komme, så det var på tide å dra hjemover igjen. Med mange vakre bilder på kammeraet og på netthinnen endte denne vårjevndagen med et hjerte til meg fra min kjære:

Han fant et stenhjerte på en av strendene vi gikk, og det kunne på en måte ikke ha passet bedre, for i dag så er det 32 år siden han svarte sitt ja og jeg visket det samme. Vår bryllupsdag er nettopp på den vårdagen hvor dag og natt er like lang over hele kloden vår: Vårjevndøgn. Takk, min kjære for at du er til for akkurat meg. Jeg elsker deg!

Siss