4. Desember

 

Asca synger for musene som bor under fuglehuset om natten. Hun har et helt notestativ bak seg.

Og sangen er selvfølgelig “Musevisa”, hehe..! Og her er den:

                           

Musevisa

Når nettene blir lange og kulda setter inn så sier vesle musemor til ungeflokken sin:
Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

Ja musemor er flittig, hun tar et stykke kull og sverter tak og vegger i sitt lille musehull,
mens barna feier golvet og danser som en vind og soper borti krokene med halen sin. 
                                                   

Omsider kommer kvelden som alle venter på og musefar han trekker fram en støvel uten tå,
den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn, og så putter de en flaskekork i hempa på'n
                                                   

Og musefaren sier, nå skal vi danne ring, la støvlen stå i midten så går vi rundt omkring.
Vi gir hverandre halen som vi kan leie i, og en og to og tre, og så begynner vi!
                                              

Og julematen deres, det er ei lita nøtt, og så et stykke dropspapir for dem som liker søtt.
Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå, og den får allesammen lov å lukte på.

Ja musebestemora er også kommet inn, nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin.
Det æ'kke orntli gyngestol, d'er no' som alle vet, hun sitter der og gynger på en stor potet.

Så hopper de, så danser de, så traller de en stund til musefaren sier: "Det er best vi tar en blund."
Og ungene de legger seg, mens pappa holder vakt, men selv i søvne traller de i hopsatakt:

Og bestemora gjesper, og sier slik som så: "D'er morosamt med jula for dessa som er små,
(og) hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen!"
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla
Heisan og Hopsan og fallerallera! Om julekvelden da skal alle sammen være gla

 

Så var det merkedagen på primstaven i dag!

 

 

Barbromesse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Barbromesse eller Barbrodøgnet (lat. festum Barbare virginis) er en merkedag på primstaven for den 4. desember. Den kan ha et kors (gjerne med to ringer), lenker, ringer, sol, tårn, slede, sverd, rokk eller en B som tegn.

Barbro eller Barbara [rediger]

Dagen er til minne om sankt Barbara fra Nikomedia, som skal ha dødd tidlig på 300-tallet. Sagnet sier at hun ble innestengt i et tårn eller en hule av den hedenske faren sin, som meldte henne til de romerske styresmaktene da han fant ut at hun var blitt kristen. Hun ble torturert og til slutt halshogd av faren, som straks ble truffet av lynet og brent til aske. Sankt Barbara ble tatt ut av den katolske helgenkalenderen i 1989, da det ikke var funnet bevis for at hun faktisk hadde levd.

Ettersom Barbara er knyttet til smell gjennom lynet er hun kjent som helgen for skyttere og fyrverkerimakere. Dagen hennes blir dermed markert av mange artilleriregimenter, blant annet i Norge.

Denne dagen skulle man tradisjonelt begynne å spinne til jule- og vinterklær.

Man sa gjerne at sola forsvant denne dagen og kom tilbake på Luciadagen den 13. desember.

Kanskje det er som primstaven sier fra gammelt av at solen blir borte i 9 dager? 

Dette er en gåte på en måte:

Er det noen som kan gjette hva dette bildet egentlig er for noe rart??? Svaret får dere i morgen:-)

Hilsen fra julebloggeren Siss

3. Desember

Ofelia venter på å få komme inn og varme hjerte sitt med honning. Dèt er en juletradisjon her i heimen: pepperkaker og honning i hele desember måned! Ekstra stas å få noe og varme seg på i denne kulda som vi har nå om dagen:-) 

Og til oss mennesker anbefaler jeg å lage en gløggfest med en god julegløgg. Hvis du ikke har tid til å lage den selv så har Vinmonopolet endel gode gløgger. Den jeg liker aller best heter Herregårds gløgg.

Og her ser dere (muligens?) en ulovlig alkoholreklame.. hehe:

 

Julegløgg

      

Julegløgg og gløgg

Julegløgg er mye mer enn en varm drikk med mandler og rosiner i. Julegløgg er stemning, tradisjoner, og ikke minst en anledning til å lage en liten førjulsfest!

Inviter gode venner og familie på julegløgg. Dekk på med fine kopper, juleduk og masse stearinlys, og server gløggen med rosiner og mandler, gjerne med julekaker ved siden av. 

Gammel tradisjon

Julegløggen er den norske varianten av glühwein, en varm krydret vin. Gløggens historie går tilbake til 400 år før kristus og den gang het den "hipocris" etter legekunstens far Hippocrates.

Slik lager du gløgg:

2 dl vann
1 stykke hel kanel
2-3 hele nellik
1/2 ts kardemommefrø
1 fl rødvin eller god saft
Litt madeira, solbærlikør eller lignende
1 dl rosiner
1 dl mandler, skoldet
sukker

Kok opp vann og krydder, la det trekke i 10 minutter.
Sil krydderne fra.
Bland alt, varm forsiktig opp til kokepunktet.
Smak til med sukker.

NB! Husk å koke ut av kjelen med eddik før du lager gløggen, hvis ikke risikerer du å bli forgiftet, og da blir gløggfesten en lite koselig opplevelse.

God gløggfest!

                                     

Hilsen fra juleblogger Siss

2. Desember

Obs! Her er det to nisser som har tatt seg en tur ut i hagen vår. Når de nå hadde sovet i nesten 11 måneder er det ikke rart at de vil ha litt frisk vinterluft. Som dere ser ser disse to litt lure ut! Kanskje det er de som nisset dette bordet til oss i dag:-)

For dem av dere som har lyst på noe som varmer i kulda så anbefaler jeg denne enkle, men gode retten som heter tomatsuppe med noget attåt:-)

 

Man gjør som følgende: Ta en pose med tomatsuppe; følg bruksanvisningen, men ta en skvett fløte i i stedet for melken,  gjerne 2 dl.

Hardkok de eggene du trenger, og del dem i båter. Rasp gulost, som drysses over den varme suppen, og ta en teskje eller to med rømme over til slutt. Tilbehør: Hvitløks bagetter. Håper det smaker!

 

                        

  2. Desember er FNs internasjonale dag for avskaffelse av slaveri.

Husk  å nyt desember-dagene, ikke stress: Det blir jul i år også!!

Hilsen fra julebloggeren Siss

 

 

---

1.Desember

Så er årets første luke i min adventskalener herved åpnet, og hva er vel mer naturlig enn å vise dere årets store trend. En ekte hjemmestrikket julekule. Og mitt første motiv måtte naturligvis bli reinsdyr. Som lapphundeier var det et enkelt valg. Den er så lett å strikke at man er ferdig med den på et par timer (inkludert røykepause, hm) for min del:-) Skal jeg være helt ærlig så er de julekulene ikke så enkle som man vil ha det til. En ting som designerne av julekula ikke har tenkt på, er at det er ganske så komplisert å fylle disse kulene. Hullet som blir igjen til slutt er mikro-lite. Jeg har nå etter endel kuler funnet en teskje som jeg kan lirke ulla inn med. Og når jeg atpå til fant ut at pelsen til hundene var godt egnet så ble det enda mer lettvint. Jeg anbefaler alle strikke- glade å prøve seg hvis dere ikke allerede har prøvd å lage slike. Det er moro, og en fin gave å gi bort til dem som ikke kan strikke sjøl:-)                           

                                         

                                  Hva med litt trim før julen skikkelig setter inn????

 

Noen merkedager for 1 desember: Den internasjonale AIDS-dagen og røkvarslerdagen.

Og i det Herrens år 1835 – H.C. Andersen publiserte sin første eventyrbok den 1.Desember.

Siden H.C Andersen er en av mine favoritter deler jeg et av hans mange eventyr med dere:

Det er helt sant:

Det er en forferdelig historie! sa en høne. - Det er hendt noe fryktelig i hønsegården. Jeg tør simpelthen ikke sove alene i natt. Det er jammen bra vi er så mange sammen oppe på vaglet.

Og så fortalte hun så fjærene reiste seg på de andre hønene, og hanen lot kammen falle. Det er aldeles sant…

Men det er best vi begynner med begynnelsen, og da må vi over til et hønsehus i den andre kanten av byen. Solen gikk ned, og hønene fløy opp. En av dem, en med hvite fjær og korte ben, la hver dag akkurat så mange egg som en ventet av henne, og var, som høne, bra og aktverdig på alle måter. Da hun kom opp på vaglet, tok hun til å plukke seg med nebbet, og så falt det en liten fjær av henne.

- Der gikk den, sa hun. - Jo mer jeg plukker meg, dess penere blir jeg. Det var nå sagt i spøk, for hun var den morsomste i hele hønsegården. Men hun var altså svært aktverdig også. Og så sovnet hun.

Mørkt var det rundt henne. Høne satt ved siden av høne. Men den som satt ved siden av henne, var ikke sovnet ennå. Litt hørte hun, og litt hørte hun ikke, slik som det jo pleier å være her i verden. Men nå fikk hun slik lyst til å snakke litt med den som satt på den andre siden av henne.

- Hørte du hva hun sa? spurte hun. - Jeg vil ikke nevne noe navn, men det er en høne her som vil plukke seg bare for å bli pen! Ja, var jeg hane, ville jeg nå riktig forakte henne!

Rett over hønsene satt uglen sammen med uglemor og uglebarna. De hadde gode ører alle i den familien. De hørte hvert ord nabohøna sa, og de rullet med øynene og viftet seg med vingene.

- Bare ikke hør på det, sa uglemor. - Men dere hørte vel forresten hva hun sa. Jeg hørte det med mine egne ører, og en skal høre mye før de faller av! Tenk, det er en av hønene som sitter og plukker alle fjærene av seg mens hanen ser på!

- Hysj da, hysj da, sa uglefar, - du må da ikke si sånt når barna sitter og hører på!

- Nei, men jeg tror sannelig jeg vil fortelle det til nabouglen. Det er riktig slik en hyggelig ugle. Og så fløy uglemor.

- Hu-u! Uhuu! tutet de begge to, og det slik at det hørtes helt ned i duehuset. - Har dere hørt det? Tenk, det er en høne som har plukket av seg alle fjærene bare for å gjøre seg til for hanen! Hun holder på å fryse i hjel! Hvis hun ikke er død alt da! Uhuu!

- Hvor da? Hvor da? kurret duene.

I gården til naboen. Jeg har så godt som sett det selv. Det går nesten ikke an å fortelle det. Men det er ganske sant.

- Du kan skjønne vi tror hvert eneste ord, sa duene, og så kurret de ned i hønsegården: - Det er en høne - ja, noen sier det er to - som har plukket alle fjærene av seg bare for at hanen skal like dem. Det er jo fryktelig å finne på noe sånt! En kan bli forkjølet og dø av feber. Og de er døde begge to også!

- Våkn opp! Våkn opp! gol hanen og fløy opp på gjerdet. Søvnen satt i øynene på ham ennå, men han gol av alle krefter: - Det er tre høner som er døde av ulykkelig kjærlighet til en hane. De har plukket av seg alle fjærene! Det er en grusom historie. Bare fortell den videre.

- Fortell det videre! pep flaggermusene, og hønene klukket, og hanene gol: - Fortell det videre! Fortell det videre! Og så fór historien videre fra hønsehus til hønsehus og til slutt tilbake til hønsegården der høna hadde plukket av seg den ene fjæren.

- Det er fem høns, het det nå, - som har plukket av seg fjærene bare for å vise hvem av dem som var blitt tynnest av ulykkelig kjærlighet til hanen, og så hakket de hverandre til blods og falt døde til jorden til skam og skjensel for hele familien og til tap for ham som eide dem.

Og høna som hadde mistet den løse lille fjæren, kjente naturligvis ikke sin egen historie igjen. Og hun var jo en aktverdig høne, derfor sa hun:

- Ja, er det ikke forferdelig! Men det er flere av samme sorten. Jeg skal sannelig gjøre mitt for at historien kommer i avisen, slik at den går hele landet over. Det har jammen de hønene fortjent, og damilien deres også.

Og så kom det i avisen og ble trykt. Og det er aldeles sant: En liten fjær kan nok bli til fem høns.

Hilsen julebloggeren Siss

---

Så tenner vi et lys !

 

                                                  

                                        Nå tenner vi det første lys, 
                                         alene må det stå. 
                                         Vi venter på det lille barn, 
                                         som i en krybbe lå.

 

 

Da var årets første adventslys tent, og ventetiden har begynt.  Får min egen del så har jeg denne gangen to ventetider: Belle’s nedtelling begynner om noen få dager. Så idag av alle dager har vi hentet valpekassen ned fra garasjeloftet  for å lage et koselig “julerede” til godjenta vår. Belle er i god form, og følger villig med på turene sammen med de andre hundene. Viktig at tispa holder seg i god form før hun skal til å føde. Mine hunder som skal valpe får rett og slett ikke slippe å gå på tur.  I sluttfasen blir turene noe kortere, men da blir de også flere. Slik at i sum blir det like mye som det de er vant til. Dette var litt om ventetiden til Belle.

Ellers hilser jeg stadig vekk på nissene mine, som kommer frem fra skaper og loft hver dag, flere og flere.  Og hvert år blir jeg like overrasket over hvor mange jeg har.:-)  Alle har ikke kommet frem enda, men for hver dag som går så er det stadig noen nye som finner plassene sin her i heimen. Og de som roper høyest får komme frem først. :-) En deilig barnslig hobby å ha! – Jeg blir vel aldri (forhåpentligvis) helt voksen….hm!

 

                                    

Så ønsker jeg alle en fin adventstid, med “mykje lys og mykje varme”!

Siss