Vi skal på parings tur :-)

                                                I denne Stugan skal vi bo hos Kennel Fairdogs:-)

Da var det snart helg igjen. Og i løpet av denne helgen reiser vi til Arvika for å få parret Honey. Denne gangen har jeg hørt på gode råd fra drevene oppdrettere som stadig vekk farer til utlandet med sine håpefulle tisper for å få dem parret. De tar nemlig et “utstryk” av tispen for å se hvor langt hun er kommet i sin løpetid. Dette ble tatt på Honey i går, og Dyrlegen kunne da si at hun var i begynnelsen av sin brunsttid slik at Lørdag kveld eller søndag ville vere den mest gunstige tiden å pare på. ( Og jeg som hadde avtalt å komme til Arvika på onsdag )Heldigvis ordnet det seg med Fairdogs slik at vi kunne komme på søndag. Det som gjenstår nå er jo og se om dette virklig stemmer. I utganspunktet er jeg litt skeptisk, men er det så enkelt så har jeg spart både meg og han far i huset for mange frem-og-tilbake-tanker på hvor tid er disse damene våre egentlig klare for parring?

Og det er jo tydelig at det er forskjell fra tispe til tispe; noen er tidlig “på topp” og andre bruker lenger tid. Så i slik sammenheng kan jo en slik utstryk-test kanskje være gull verdt..! 

Denne gangen skal jeg reise sammen med Sidsel ,altid hyggelig å ha en med seg på slike turer. Vi er nå godt utstyrt med to kart, to Gps og en tereng gps. Så vi regner med å kjøre greit dit vi skal, Sidsel påstår hun er god på og lese kart, og jeg er god på og lytte til min” Olga” (GPS’n) Så da ordner det seg sikkert. Blir nok en god del latter under veis. Har nå fått med meg at den største feilen jeg kan gjøre er å kjøre mot Gøteborg i steden for Stockholm når vi forlater Moss... Pytt er det så nøye da???? Det er altids et sted å snu:-):):):)       Referat følger etter turen

Ha en strålende fin helg!

Siss

En drøm gikk i oppfyllelse :-)

                                                    Se hva jeg har vært med på !

1 påskedag satte jeg kursen mot Tjøme. Målet var et døgn på Glenne for å overvære lamming. Selvfølgelig måtte jeg kjøre noen meter for langt ,og ble av den grunn litt i villrede. Ringte til Gry , som da var i full gang med å ta i mot et lam. Jeg måtte bare forte meg. Og det gjorde jeg. For som sagt det var jo dette som var målet .Lamming lamming. Jeg rakk det akkurat. Sauen Blenda fødte bare noen minutter etter at jeg haddde fått på meg fjøsklærna.  Det var kjempestort å se et nytt liv komme til verden. Gry trodde helt sikkert at det var et til inne i Blenda så jeg var kjempespent på dette. Det ene lammet hadde akkurat rukket å reise seg da lam nr to kom. Da fikk jeg lov til å ta fosterhinnen og gni lammet til det pustet for egen maskin.  Nå kansje det var tomt der inne ,men den gang ei: det var ett til. Da lærte Gry meg hvordan jeg kunne kjenne at lammet lå riktig i forhold til det å komme ut. Klovene må ligge først og så hodet, Hvis det ligger feil må de prøve å trykke hodet inn igjen. Her var alt i sin skjønneste orden . og etter en stund kom tredjemann til. Da var det trillinger der . Jeg døpte dem umidelbart til Ole, Dole og Dolly:-) Alle lam får slike “lam-nr” i øret, men så klart har Gry skikkelig navn på alle suene sine og på lamma sine. Det rare er at det virket som disse sauene kunne navna sine. Ikke skjønner jeg åssen Gry klarer å holde styr på disse navna. For meg ble di veldig like å se til. men det er klart når man går sammen med de hver dag så har disse også sin personlighet som allle andre husdyr vi har.

                                                     Blenda med Ole ,Dole og Dolly

Da var den første lammingen for mitt vedkommende over, men det var ingen grunn til å gå ut av fjøset; her var mye mer som ventet. Sauen i nabobingen var blitt syk etter at hun hadde lammet dagen i forveien. Stakkar hun lå der å ynket seg, viste liten interesse for sine små. Så her måtte man til med tåteflaske til barna. Det skal en viss teknikk til for å få disse til å suge  på flaske. Det tok litt tid før jeg fikset det . Hvis man klør lamma på baken begynner di å suge. Ikke enkelt sånn med en gang å både holde lam, flaske og greie å klø.   Så var det sauemamman som ble målt temp på, ble “tvangsforet” med sukkervann og fikk sprøyte med antibiotika.  Helt utrolig ,men oppe i alt dette var Gry stadig bortom alle de andre sauene for å klø eller gi en godbit. Dette er damen sin på rett plass. Full kontroll til enhver tid:

Ettter en god del timer hos sauene ble det endelig tur til Milli-mor. Hun lider ingen nød, men hadde jo hørt at jeg kom uten å si hei. Denne jenta ble veldig glad da hun endlig fikk hilse på meg. Vi fikk oss en kjempekoselig tur på Glennes deilige naturområder. Milli er lykkelig når hun får springe løs og hente ball.  Ei god jente .

Da vi kom tilbake igjen fra turen ,var det på’n igjen med sauer og lam. Noen av de eldste lamma med mødre hadde klart å bryte seg ut og var i fult firsprang på jordet. Det var gøy for lamma ,men ikke for Gry. Heldig vis var det ikke hele bunten så vi fikk dem fort inn igjen . Endelig kunne jeg gå og gjøre noe jeg var vant med fra gamledager. Hente Egg fra hønene. Tørket de pent .og satte dem riktige veien på eggebrettet:-)  Hvis noen trodde at dagen var slutt her må de tro om igjen. Jeg tror aldri dagen tar slutt når man driver gårsbruk, og spesielt ikke når det er midt i lammingen. Nå ventet vi på dyrlege .var stadig inne og sjekket at de som snart skulle føde, og kikket til den syke ,og til slutt men ikke minst så til at alle lamma hadde det bra. Kjente stadig på mavene dems at de var gode og fulle. Mitt oppe i alt dette lærte både Ola og Gry meg masse om det å ha sau. Vi fikk også tid til god mat og drikke:-)   Jeg kunne ha skrevet masse mer om et helt fantastisk lærerikt og flott døgn på Glenne, men jeg gir meg her med følgende ord : Tusen takk til Ola og Gry som var så romslige og sa ja til at jeg fikk oppleve dette “in live”. Et minne for livet !

Siss