Da er jeg klar til å berette fra en fantastisk tur på Sunnmøre. Jeg startet grytidlig fra Sandefjord onsdag for en uke siden,0g da kan jo de fleste tenke at jeg skulle nå et fly til Sunnmøre, men ikke denne jenta nei. Her reises det på den mest komfortable måten. Med buss! Når det er skrevet så vet jeg at mange ikke er enige med meg i det. Men har man flyskrekk alene, ja så har man det. Og for å si det slik så hadde jeg en helt fantastisk tur over fjellet. Jeg reiste fra tåke og opp til sol, for så å ende i Ålesund i regn, men hva gjør vel det når man blir møtt av gode venner
Sjølportrett på bussen
og
Det er alltid en lang og god stopp halvveis på turen.
Vel installert på Valderøy, så begynte fem helt uforglemmelige dager. Her skulle det lages til fest til 81 personer på et av øysamfunnets grendehus. Og jeg var ikke den eneste som kom langveis fra. Så vi var mange og latteren satt løstOg når en er på Sunnmøre så er det fisk som gjelder. Bacalao skulle lages til festen (mannen til min venninne er kokk) Og jeg har blitt servert alt fra hjemmelaget fiskekaker til kveite. Kan man ha det bedre? Festen var på lørdag og begynte kl 18.00 og varte til ut i de små timer, I en av mine røykepauser ute var det en som lurte på om jeg hadde hund fortsatt. Og det har jeg jo. Hun lurte da på hvilke rase jeg hadde. Og når jeg fortalte at jeg har finsk lapphund sa hun følgende: En slik hund har naboen min akkurat hentet på østlandet. Da kan dere jo tenke dere hva jeg gjorde dagen etter på. Helt korrekt: oppsøkte denne valpen! Og jeg var nesten sikker på at Indy var faren til valpen før jeg dro dit. Og, damen fortalte at Lapperix Balko var far til valpen. Skal si denne damen ble temmelig overasket når jeg sa at Lapperix Balto (Indy) var min hund
En søt liten lappejente, med pappa Indy`s blikk.
Og her var det enda en søt liten jente.Barnebarnet til min venninne.
I godt selskap flyr tiden så altfor fort.Og med ett er det tid til å ta farvel.Jeg kom i regn og reiste hjem i regn og begynnende sterk storm. Jeg bare elsker den naturen og det værskifte som er der oppe. Det var som jeg nesten ikke hadde lyst til å vende hjem igjen. Skulle gjerne ha hatt med meg en skikkelig orkan før jeg reiste hjem til han far og hundene
Her brygger det opp til skikkelig uvær:
Takk for meg, Elisabeth!
Så var jeg endelig hjemme, og så deilig å få en kjempeklem fra Per og mange gledesutbrudd fra mine firbente. Bortsett fra Asca da. Hun er alltid fornærmet når en av oss har vært borte noen dager. Langt ut på kvelden ville hun snakke med meg.
Og en bukett med vakre roser sto og ventet på meg fra Per.
Takk min gode mann og venn for at jeg fikk ta denne turen til Sunnmøre
Så er vi i gang med de gode vanlige rutinene våre.
Våren lar vente på seg, men solen har begynt å varme, og fugler og dyr har begynt å forbrede seg på årets formering. På turen min i dag tok jeg med meg kamera for å lete etter vårtegn. Jeg fant da noen vårtegn: Solen og et revehi med masse spor rundt.
Asca i sol!
Belle og Ofelia (Ofelia er i god form)
Et revehi
Da er det snart tid for å forbrede morgendagens utstilling. Jeg ønsker alle som skal dit lykke til. Og til dere andre: Ha en strålende helg.
Siss.
