Som jeg skrev i forrige innlegg så skulle mitt neste handle om en svært så etterlengtet ferietur til Rosendal. Da jeg og Per aldri har vært lenger enn til Haukeliggrend hadde vi et intenst ønske om å dra videre over fjellet. Dette fordi vi etterhvert har solgt en del valper til denne del av landet. Og målet vårt ble Rosendal. Dette er litt tilfeldig. Ifjor solgte vi en valp til et hyggelig ektepar som driver et sted ved Hardangerfjorden som heter Guddalstunet. Og jeg har nå sagt i et år at “vi kommer til sommeren”. Gleden var stor da de hadde ledig kapasitet til å ta oss i mot sist uke. Og jeg må si jeg var en smule spent da vi nærmet oss målet. Kjente “Lassie” oss igjen?. Og gjett om hun gjorde! Det var en slik gjensynsglede at både jeg og Per fikk tårer i øynene.
Per og Lassie like etter vår ankomst. Se hvor stolt hun er.
Fra vår ankomst i Rosendal og til vi reiste hjem igjenn så opplevde vi en ubeskrivelig ro og harmoni rundt dette tunet vi bodde i. Her oste det av gammel historie. Et av de største høvdingstene i Hardanger var nettopp på dette stedet. De som eier denne gården har lagt ned tusentals timers arbeid i å restaurere gamle bygninger. Så var de også beæret med “Olavsrosa” fra Norsk Kulturarv. Etter en grundig omvisning så skjønner jeg det. Storstuen deres var bare helt enormt vakker. Så enorm at Per spurte om vi skulle gifte oss på nytt. Og ha selskapet vårt der
.
Vi bodde i noe de kalte stabburet. Og det er første gang i mitt liv at jeg har kommet til en plass hvor man skal leie at det er pent dekt opp på bordet med kaffen klar og nystekte melkekaker. (Her følte man seg virkelig velkommen)
Tenk denne koselige stuen ble “vår” i en uke.
--------------
Og etter en god kopp kaffe og melkekake var tiden inne til å ta seg en tur i den storslåtte naturen i Rosendal. Og vår guide var selvfølgelig Lassie-jenta.
Vi gikk på en gammel setervei, og der var mange grinder og åpne/lukke . Sauene var nå bare halveis opp til fjellet. Uken etter at vi dro var alle tatt opp til setrene som de hørte hjemme på. Imponerende at de fremdeles tar disse sauene opp de bratte skrentene og opp på sjølve fjellet.
For å virkelig nyte naturen er det viktig med mange gode og lange pauser
Dette var starten på mange begivenhetsrike dager.
Hver dag fulgte “Lassie” med oss på tur. Og det var kjempe- praktisk å “låne hund”, når våre egne firbente for en gang skyld ikke var med oss på ferie. Denne uken var bare min og Per sin. Det var slik at vi gjorde ting på impuls.
Her for eksempel er vi nede i Rosendal og hilser på Ofelias valp med eiere (Diva/Toyah). For de helt spesielt interesserte: dette er søstren til Dixie.
Denne jenta var ikke vrang om å be opp på fanget, og tenk hun kjente oss igjen etter over tre år
På bare to dager hadde vi truffet igjen valper vi tenkte når de reiste ifra oss, at dere ser vi aldri igjen... Og om ikke dette var nok så klaffet det slik at bare en times kjøring ifra Rosendal så fikk vi hilse på enda en Fjelldronning:
Dette er da en valp fra Ascas første kull: “Aica”. (Og eiren sa at det var helt tydelig at hun også kjente oss igjen.) Enda det var nesten 5 år siden de hentet henne til Odda.
Så over til resten av våre opplevelser på turen….
Man er ikke i Rosendal uten å gå innom Baroniet og se på både bygningen og en aldeles flott hage. Der kunne man ha gått i dagesvis. Vi var litt uheldig med været. Det regnet endel, men vi fikk da sett det meste .
Vi rakk akkurat en tur inn på Baroniets lille kafe før de stengte. Og der hadde de verdens beste sjokoladekake. Den oppskriften var en godt bevart hemmelighet. Det var liksom litt slik at en hadde en følelse av å ta en reise tilbake i tid når en var på dette stedet.
En liten uke går fort, men vi fikk med oss mange gode minner på denne uken. Jeg kunne ha skrevet i det uendelige om stor og små hendelser under dette oppholdet. Men da ville sikkert mange av dere slutte å lese etterhvert. Og for å si det slik det er ikke alt som kan beskrives i ord. Som den fantastiske konserten vi var på den siste kvelden vår i Rosendal. Den ble holdt oppe på Baroniet i en liten intim sal, “Den røde sal”. Og hva hørte vi? Jo, Solveig Kringlebotten, med en på harpe og en på klaver. Jeg fryser enda på ryggen når jeg tenker på den. Norske folkeviser, operetter og kjente operastykker. Helt vanvittig rørende vakkert!
Som dere skjønner har vi hatt en skikkelig “spa-ferie” for sjelen.
Vi takker alle som tok så godt imot oss! Og helt garantert: Vi kommer tilbake til Rosendal !!
Ha en fin helg! Og God Ferie til alle som nå har deilige feriedager foran seg
Siss.
Den første dagen vår i Rosendal oppdager jeg en trivelig katt som stadig var oppom for å hilse på oss der vi bodde. Jeg tok henne på fanget og koste med henne (Jeg har det med å glemme mine allergier) Det som da var fint var at jeg heller ikke nå kjente noen reaksjon på katten. 
Og katten har tilpasset seg ganske godt på to døgn. Den bor foreløpig i et stort hundebur i stua. Dette fordi den er så liten at jeg er redd for at hundene kan brekke et ben eller to på den. De er jo vel vant til katt. Så for dem så er dette bare kjempegøy. Og når hundene er ute går katten rundt og gjør seg kjent i huset.
Det siste bildet av meg er tatt på vei over fjellet. Slik lå jeg på fanget til hun som kaller seg matmor i 6 timer. De stoppet bare en gang for å kjøpe is til meg, på Haukeliseter. Det var en merkelig kattemat må jeg si. Men når nøden er stor osv. Heldigvis kom de på bedre tanker når vi kom hjem til huset. Da fikk jeg noe de kaller kattemat, nam nam.