24 Desember

                            Embla fikk være med å hilse på nissen i fjor.

 

Så er jeg kommet til den aller siste dagen i adventskalenderen. I min barndoms advents kalender var alltid den den siste luken mye større en de andre lukene, og der skjulte det seg som oftest Jesus-barnet i krybben med Jomfru Maria og  Josef. Det var i plastik og ble spart på fra år til år. Synd at det ikke ble tatt vare på som et evig minne. Det er slikt man tenker over når man har noen år på baken sånn som meg:-)

Siden det nå er slik at den siste luken var større i min barndom skal den også bli det her på blogen min. Å hvordan får man det til ? Et kjempestort bilde?  -----   Eller rett og slett en ”litt romantisk historie”?

Jeg velger det siste.

La oss gå 30 år tilbake i tid. Noen mnd før jul var det to mennesker som var stormende forelsket. De så bare hverandre. De ville retten og sletten dele livet sammen. Ringene ble bestilt, og siden den ene allerede den gangen var veldig glad i julen så falt valget på å sette på seg ringene på selveste julaften. Det hele skjedde 1 time før julen ringte inn. To mennnesker lovet hverandre der og da å holde sammen til evig tid. Riktig nok uten noe vielse. Det formelle kom noen mndr siden. Men der og da var dèt den største og flotteste gaven jeg noen gang har fått. Et “ja “fra min bedre halvdel.  Timen etter på reiste vi til hver vår familie for så å være sammen senere på kvelden. Jeg kommer aldri til å glemme min mormors gledeståre da hun skjønte at Per skulle bli min. Å -  jeg kan enda kjenne hvor stolt jeg var over at jeg bar en glatt og gylden ring. Den har aldri vært av min finger på disse 30 åra. Takk min kjære for 30 flotte år!!

I skrivende stund vil jeg takke alle som har fulgt med på min blog-advents kalender.  Takk for alle komentarer:-)Dagen i dag blir som alle andre julaftner for meg. Jeg har masse forventninger til alt rundt meg. Jeg kan aldri huske at jeg noen gang har blitt skuffet. Så lenge tradisjonen med julemat,julemusikk,julegudstjenesten,gang rundt juletre,og gleden av å gi og få gaver. Og til slutt men ikke minst  å være så heldig å få være sammen med sine. Da er julaften den fineste dagen i året for meg. 

Da står det snart bare en ting igjen på advents bloggen.  Men før det tradisjonelle. Jeg har et ønske at dere som leser dette tenner et lys sammen med meg i dag når julen ringes inn, klokken 17.00. Lysene tennes for fred på jord og for alle som ikkke har det så godt.

Da ønsker jeg alle en fredelig og god jul. med teksten fra  :  

-1-

Deilig er jorden,
mektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

- 2 -

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
Slekt skal følge slekters gang;
aldri forstummer
tonen fra himlen                                                                             
i sjelenes glade pilgrimssang

 

- 3 -

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!

                                                                

23 Desember

                                      Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
                                      og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.
                                      Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
                                      imens je rugge vogga, så bror din får en blund

                                             

22 Desember

                       Indy:    Akk og ve(d), - nå er det kun to dager til nissen kommer….:-)

I “siste-liten-gave”: Det er alltid koselig med et lys !!  For eksempel laget slik:

FLYTELYS

Kok opp litt vann i en kjele. Sett varmen på det laveste. Ta  lysestumper  av en farge opp i en ren hermetikkboks og sett den opp i kjelen. Pass på at boksen med lysene er så tung at den ikke flyter - da kan den fort tippe over. La all stearinen smelte. Fisk opp vekene, rett dem ut og legg dem til tørk på tørkepapir.

Klipp vekene i ca. 3 -4 cm. lengder. Fyll sandkakeformer med smeltet stearin og la dem stivne. Når det har dannet seg en tykk skorpe stikker du forsiktig hull med en stoppenål el. lign. Sett veke i hullet og la lyset stå til det er helt stivnet. Når lysene er helt stivnet kan du dyppe formen ett sekund i varmt vann og ta ut det ferdige lyset.

Fyll en pen glassbolle el. lign. halvfull med vann. Plassèr forsiktig lys så de flyter på vannet.

                                                   

21 Desember

                  Se lyst på dagene som kommer; nå snur solen og det er snart vår og sommer igjen:-)

                                                    

Dato: 21- 23. desember, avhenger av året. Varer i 12 dager, til 31. desember.

Beskrivelse:
Dette er den lengste natten i året, og den feires til ære for solen og dens kraft som nå symbolsk gjenfødes, slik den ”døde” ved Allehelgensaften. Fra nå av vil dagene bli lengre og lysere frem mot Vårjevndøgn. For mange, inkludert oss nordmenn er dette en slags forskuddsfeiring av julaften, for de to feiringene er utrolig like. Det går fint an å feire den tradisjonelle julen som ikke-kristen, nettopp fordi så mange av de ”kristne” skikkene og tradisjonene opprinnelig var hedenske, og det tok lang tid før kirken erkjente mange av dem. Vintersolverv er en tid for håp midt under vinterens mørke, et håp om at solen igjen skal varme jorden og gjøre den fruktbar. Det er en tid for familie, venner og mellommenneskelige forhold, fred, kjærlighet, toleranse og glede. Et Vintersolvervsrituale kan finne sted 21. desember, mens julemiddagen går som normalt 24. desember, fordi hele feiringen varer i 12-13 dager.

Historisk bakgrunn
Keltisk: Dette er årets korteste dag, hvoretter dagene blir lengre. Derfor er vintersolverv kjent som ”Lysets Fødsel”. Det angelsaksiske ordet for vintersolverv er Yule, som betyr hjul, som i den hellige sirkel eller naturens kretsløp. Det var denne dagen druidenes leder skar den hellige mistelteinen løs fra eiken, og lot den falle på en kappe. Denne tradisjonen opprettholdes fremdeles gjennom at mennesker bruker misteltein som juledekorasjon. Store bål ble tent for å feire solens tilbakekomst. Julekubben, som fremdeles holdes i hevd noen steder i Norge, er det siste sporet etter denne skikken. Juletreet stammer mest sannsynligvis fra druidenes hellige eiketre som ble brent på bålet denne natten og tradisjonen med å ta eviggrønne planter inn i huset for å symbolisere solens udødelighet. De første skriftlige kilder i Europa stammer fra Bayern i Tyskland på 1500-tallet, der håndverkere satte juletrær på arbeidsplassene sine og pyntet dem med nøtter, kaker og godterier. Juletreet nådde Norge i 1822. Kirken var ikke særlig positiv til denne avgudsdyrkelsen og enkelte steder ble det forbudt, men skikken bredte om seg og tvang kirken til å godkjenne den.

                                                      

20 Desember

      

Ofelia og nissen

 

                                                        

                                                                           Tenn lys !
                                                       Et lys skal brenne for denne lille jord.
                                                      Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
                                                      Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
                                                      Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.

                                                                           Tenn lys !
                                                       To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
                                                       for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
                                                       Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
                                                       Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

                                                                                Tenn lys!
                                                      Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
                                                      For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
                                                      Må ingen miste motet før alle folk er ett.
                                                      Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

                                                                        Tenn lys !
                                                     Nå stråler alle de fire lys for ham
                                                     som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
                                                     Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
                                                     Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

                                                                   

                                                       Jeg ønsker dere en fin advents søndag.

19 Desember

                            Førjulskos i Gjerstadskogene med barnebarna 11-12–2005

                                                                 

                                                                   Ha en fin helg.

                                               Kansje dere har tid til å lese et lite eventyr.?

 

Hjemmusa og fjellmusa¨                                         

Asbjørnsen og Moe

Det var engang en hjemmus og en fjellmus, de møttes i skogbrynet; der satt fjellmusa i et haslekjerr og plukket nøtter.
"Signe arbeidet!" sa hjemmusa; "skal jeg treffe skyldfolk her så langt ute i bygda?" sa hun.
"Det var så det," sa fjellmusa.
"Du sanker nøtter du, og drar til hus," sa hjemmusa.
"Jeg nødes til det, om vi skal ha noe å leve av til vinteren," sa fjellmusa.
"Hamsen er stor, og nøtta er full i år, så det kan monne i sulten skrott," sa hjemmusa.
"Det er vel det," sa fjellmusa, og talte om at hun levde vel og hadde det godt.
Hjemmusa mente hun hadde det bedre; men fjellmusa ble ved sitt, og sa at det var ingensteds så godt som i skogen og fjellet, og hun hadde det selv best. Hjemmusa sa at hun hadde det best, og dette kunne de ikke bli sams om. Til sist lovte de de skulle komme ti hverandre i julen, så de fikk se og smake hvem som hadde det best.
Hjemmusa var den som først skulle fare i julegjestebud. Hun fór gjennom skog og dype daler, for enda fjellmusa hadde flyttet ned til vinteren, var veien både lang og tung; det bar imot, og sneen var dyp og løs, så hun ble både trett og sulten før hun kom fram. "Nå skal det være godt å få mat," tenkte hun da hun var fremme.
Fjellmusa hadde krafset i hop nokså bra: det var nøttekjerner og sisselrøtter og andre slags røtter, og mye annet godt som vokser i skog og mark, og det hadde hun i et hull dypt nede i jorden, så det ikke frøs, og tett ved var et oppkomme som var åpent hele vinteren, så hun kunne drikke så mye vann hun ville.
Det var nok av det som var, og de åt både godt og vel; men hjemmusa syntes det var ikke mer enn nødtørftig kost.
"Med dette kan en livnære seg," sa hun, "men det er ikke rart, er det. Nå får du være så snill å komme til meg og smake hvordan vi har det," ba hun.
Ja, det skulle hun, og det varte ikke lenge før hun kom. Da hadde hjemmusa samlet sammen av all den julekosten som konen i huset hadde spilt mens hun gikk og var ør i juletiden: det var ostesmuler og smørbiter og talg, og klingsmuler og rømmebrød og mye annet godt. I spillfatet under tønnetappen hadde hun drikke nok, og hele stuen var full av all slagt godmat. De åt og levde vel, og det var nesten ingen bunn i fjellmusa; slik kost hadde hun aldri smakt. Så ble hun tørst, for maten var både sterk og fet, sa hun, og nå måtte hun drikke en gang.
"Det er ikke langt etter ølet, her skal vi drikke," sa hjemmusa og sprang opp på kanten av spillfatet og drakk seg utørst; men hun drakk ikke mere heller, for hun kjente juleølet og visste det var sterkt. Men fjellmusa syntes det var et herlig drikke, hun hadde aldri smakt annet enn vann, og tok den ene supen etter den andre; men hun kunne ikke med sterkt drikke; så ble hun drukken før hun kom ned av koppen, og så ble hun ør i toppen og fikk det i føttene, så hun tok til å renne og springe fra den ene øltønna og opp på den andre, og til å danse og tumle på hyllene mellom kopper og krus, og knistre og pipe som hun både var full og galen, og full var hun da også.
"Du må ikke bære deg som du var kommen ut av berget i dag," sa hjemmusa; "gjør ikke slik styr og hold ikke slikt leven; vi har slik hard fut her," sa hun.
Fjellmusa sa hun aktet hverken fut eller fant.
Men katten satt på kjellerlemmen og lurte og hørte både snakket og ståket. Med det samme konen skulle ned og tappe i en ølskål og hun lettet på lemmen, smatt katten ned i kjelleren og slo kloen i fjellmusa; det ble en annen dans det. Hjemmusa smatt inn i hullet sitt, og satt trygg og så på at fjellmusa ble fastende med ett, da hun kjente kattekloen.
"Å kjære min fut, å kjære min fut, vær nådig spar liv, skal jeg fortelle deg et eventyr," sa hun.
"Kom med det!" sa katten.
"Det var en gang to små mus," sa fjellmusa, og pep så sent og så ynkelig, for hun ville dra det ut så langt hun kunne.
"Så var de ikke alene," sa katten, både kort og tvert.
"Så hadde vi en stek vi skulle steke oss."
"Så svalt dere ikke," sa katten.
"Så satte vi den ut på taket, så den kunne svale seg vel," sa fjellmusa.
"Så brente du deg ikke," sa katten.
"Så kom reven og kråka og tok og åt den," sa fjellmusa.
"Så eter jeg deg!" sa katten.
Men i det samme smelte kjerringa igjen kjellerlemmen, så katten ble redd og slapp taket. Og vips! var fjellmusa oppe i hullet til hjemmusa. Derfra var det en gang ut i sneen, og fjellmusa var ikke sen om å komme på hjemveien.
"Dette kaller du å ha det vel, og sier at du lever best?" sa hun til hjemmusa. "Gud glede meg det mindre da, fremfor slik en stor gård og slik en hauk til fut! det var jo så vidt jeg slapp med livet."

18 Desember

                                                      Takk for ideen Gry:-)  

                                                    

JULEBUKK
Denne romjulsskikken, å kle seg ut med julenissemaske og gå rundt på dørene, hvor man for en sang eller opplesning av et vers blir bevertet med julegodter - er ennå i bruk i Norge, og blir kalt ”å gå julebukk”. Som regel går man flere i følge, men dermed opphører også likheten med fortidens julebukker.
Ennå i det forrige århundre oppfattet folk julebukken (-geita) som et usynlig vesen som en viss tid før jul langsomt og gradvis nærmet seg gården og opptrådte som vokter over at juleforberedelsene gikk riktig til. Noe av det viktigste var å påse at alle fikk et nytt plagg til jul. Selve julekvelden kom den inn i huset, og mange steder ble den ansett som en deltager i ”Åsgårdsreiens” mangfoldige skare fra åndenes verden, som forlot gården trettende dag jul. Allerede her finner vi altså en gammel, uklar sammenheng mellom et mystisk, usynlig vesen som tiltvinger seg adgang til gården, og en slags julegave. En personifisering av julebukken i eldre tider gikk ut på at unge menn iførte seg et loddent teppe e.l. og holdt et kunstig geitehode med horn på en stang, ofte med et snor-arrangement som fikk kjeften til å åpne og lukke seg. Julebukken kunne også være svertet i ansiktet. Fra mange deler av landet har vi vitnesbyrd om at dette vesenet ble presentert som et skremsel for både voksne og barn. Den ville vite - likesom julenissen i nyere tid - hvem som hadde vært snille i årets løp. Fra andre kilder heter det at bukken gjorde alle slags hopp og sprang mens en sang ble sunget; derpå falt den ”død” om, men ble under alminnelig jubel ”levende” igjen så snart sangen var avsluttet.