Vi fant frem til slutt:-)

           

                                                            Se på den gode gutten!

Som dere sikkert har lest på Sidsel`s blogg, hadde vi en utrolig morsom tur til Klässbol ved Arvika. Olga og Oluf (altså GPSene våre:-) snakket i munnen på hverandre og ville til helt forskjellige hold. Jeg tenker i mitt stille sinn at det var godt at jeg ikke tok turen alene. Da hadde jeg vel kjørt nede i Sverige enda, he he. Alltid kjekt å ha en ved sin side på slike turer, så takk for at du ble med Sidsel:-)

På tross av helt ville GPSer ankom vi Fairdogs på minuttet kl 14.00 Slik vi haddde avtalt. Det hadde jeg ikke drømt om da vi regelrett en time før sto på en kjerrevei og skjønte at dette ikke førte oss til målet.

Alltid koselig å treffe Ingela, Leif og barna deres. Og selvfølgelig å få oppleve mange “lapper” på en gang. De hadde mange løpetisper hos seg nå , Så vi nøyt bare synet av dem på utsiden av gårdene. Det blir altid spent stemning mellom løpetisper når de er flere, og ekstra spent ble det når fremmede kom og regelrett tok fra dem en av gromguttene i flokken. Det falt ikke helt i god jord hos de som var mest klare. Det er da jeg blir helt imponert hvordan Ingela klarer på en bestemt måte å roe disse hundene ned på det nivået hun vil ha . Nemlig ro i rekkene. Så var det vår tur, og Honey måtte jo gjøre seg “litt kostbar” på første forsøket. Vi ble enige om en pause i solen . Etter et par timer prøvde vi igjen, og da holdt jeg Honey litt og vips var det gjort. Denne gutten kunne pare. Og det så ut som de nøt akten begge to, hehe. Slik som jeg har sett flere ganger før når hunder parer. Så klart har de også et følelseliv, akkurat som oss.

                                          

                                                    En hyrdestund. (Foto tatt av Sidsel)

                               Honey syntes engentlig det var godt med en hvil etterpå…:-)

Da var første del av jobben gjort. Vi tok bilen inn til Arvika og fikk i oss en pizza. Tilbake til Stugan (med bare en feilkjøring denne gangen) koste vi oss med en velfortjent øl og noe godteri. Vi køyet tidlig med tanke på morgendagen og en lang ferd hjemover. Tok andre paringen dagen etter; så vente vi nesa hjemmover.

Det gikk i grunnen mye fortere å kjøre etter kartet. Det vi nå måtte finne før grensa var et apotek og systembolaget, og hvordan finner man det, Jo bare se:

 

                                                      Sidsel finner frem på oversikten

Vi fikk med oss det vi skulle både på apotek og systembolaget+++ mye annet spiselig. Og heldigvis gikk paringen som forventet. Så da gjenstår det bare og vente for å se om det kommer noen lapphundbarn om ca 63 dager:-)

Ha en fortsatt fin uke .

Siss

Vi skal på parings tur :-)

                                                I denne Stugan skal vi bo hos Kennel Fairdogs:-)

Da var det snart helg igjen. Og i løpet av denne helgen reiser vi til Arvika for å få parret Honey. Denne gangen har jeg hørt på gode råd fra drevene oppdrettere som stadig vekk farer til utlandet med sine håpefulle tisper for å få dem parret. De tar nemlig et “utstryk” av tispen for å se hvor langt hun er kommet i sin løpetid. Dette ble tatt på Honey i går, og Dyrlegen kunne da si at hun var i begynnelsen av sin brunsttid slik at Lørdag kveld eller søndag ville vere den mest gunstige tiden å pare på. ( Og jeg som hadde avtalt å komme til Arvika på onsdag )Heldigvis ordnet det seg med Fairdogs slik at vi kunne komme på søndag. Det som gjenstår nå er jo og se om dette virklig stemmer. I utganspunktet er jeg litt skeptisk, men er det så enkelt så har jeg spart både meg og han far i huset for mange frem-og-tilbake-tanker på hvor tid er disse damene våre egentlig klare for parring?

Og det er jo tydelig at det er forskjell fra tispe til tispe; noen er tidlig “på topp” og andre bruker lenger tid. Så i slik sammenheng kan jo en slik utstryk-test kanskje være gull verdt..! 

Denne gangen skal jeg reise sammen med Sidsel ,altid hyggelig å ha en med seg på slike turer. Vi er nå godt utstyrt med to kart, to Gps og en tereng gps. Så vi regner med å kjøre greit dit vi skal, Sidsel påstår hun er god på og lese kart, og jeg er god på og lytte til min” Olga” (GPS’n) Så da ordner det seg sikkert. Blir nok en god del latter under veis. Har nå fått med meg at den største feilen jeg kan gjøre er å kjøre mot Gøteborg i steden for Stockholm når vi forlater Moss... Pytt er det så nøye da???? Det er altids et sted å snu:-):):):)       Referat følger etter turen

Ha en strålende fin helg!

Siss

En drøm gikk i oppfyllelse :-)

                                                    Se hva jeg har vært med på !

1 påskedag satte jeg kursen mot Tjøme. Målet var et døgn på Glenne for å overvære lamming. Selvfølgelig måtte jeg kjøre noen meter for langt ,og ble av den grunn litt i villrede. Ringte til Gry , som da var i full gang med å ta i mot et lam. Jeg måtte bare forte meg. Og det gjorde jeg. For som sagt det var jo dette som var målet .Lamming lamming. Jeg rakk det akkurat. Sauen Blenda fødte bare noen minutter etter at jeg haddde fått på meg fjøsklærna.  Det var kjempestort å se et nytt liv komme til verden. Gry trodde helt sikkert at det var et til inne i Blenda så jeg var kjempespent på dette. Det ene lammet hadde akkurat rukket å reise seg da lam nr to kom. Da fikk jeg lov til å ta fosterhinnen og gni lammet til det pustet for egen maskin.  Nå kansje det var tomt der inne ,men den gang ei: det var ett til. Da lærte Gry meg hvordan jeg kunne kjenne at lammet lå riktig i forhold til det å komme ut. Klovene må ligge først og så hodet, Hvis det ligger feil må de prøve å trykke hodet inn igjen. Her var alt i sin skjønneste orden . og etter en stund kom tredjemann til. Da var det trillinger der . Jeg døpte dem umidelbart til Ole, Dole og Dolly:-) Alle lam får slike “lam-nr” i øret, men så klart har Gry skikkelig navn på alle suene sine og på lamma sine. Det rare er at det virket som disse sauene kunne navna sine. Ikke skjønner jeg åssen Gry klarer å holde styr på disse navna. For meg ble di veldig like å se til. men det er klart når man går sammen med de hver dag så har disse også sin personlighet som allle andre husdyr vi har.

                                                     Blenda med Ole ,Dole og Dolly

Da var den første lammingen for mitt vedkommende over, men det var ingen grunn til å gå ut av fjøset; her var mye mer som ventet. Sauen i nabobingen var blitt syk etter at hun hadde lammet dagen i forveien. Stakkar hun lå der å ynket seg, viste liten interesse for sine små. Så her måtte man til med tåteflaske til barna. Det skal en viss teknikk til for å få disse til å suge  på flaske. Det tok litt tid før jeg fikset det . Hvis man klør lamma på baken begynner di å suge. Ikke enkelt sånn med en gang å både holde lam, flaske og greie å klø.   Så var det sauemamman som ble målt temp på, ble “tvangsforet” med sukkervann og fikk sprøyte med antibiotika.  Helt utrolig ,men oppe i alt dette var Gry stadig bortom alle de andre sauene for å klø eller gi en godbit. Dette er damen sin på rett plass. Full kontroll til enhver tid:

Ettter en god del timer hos sauene ble det endelig tur til Milli-mor. Hun lider ingen nød, men hadde jo hørt at jeg kom uten å si hei. Denne jenta ble veldig glad da hun endlig fikk hilse på meg. Vi fikk oss en kjempekoselig tur på Glennes deilige naturområder. Milli er lykkelig når hun får springe løs og hente ball.  Ei god jente .

Da vi kom tilbake igjen fra turen ,var det på’n igjen med sauer og lam. Noen av de eldste lamma med mødre hadde klart å bryte seg ut og var i fult firsprang på jordet. Det var gøy for lamma ,men ikke for Gry. Heldig vis var det ikke hele bunten så vi fikk dem fort inn igjen . Endelig kunne jeg gå og gjøre noe jeg var vant med fra gamledager. Hente Egg fra hønene. Tørket de pent .og satte dem riktige veien på eggebrettet:-)  Hvis noen trodde at dagen var slutt her må de tro om igjen. Jeg tror aldri dagen tar slutt når man driver gårsbruk, og spesielt ikke når det er midt i lammingen. Nå ventet vi på dyrlege .var stadig inne og sjekket at de som snart skulle føde, og kikket til den syke ,og til slutt men ikke minst så til at alle lamma hadde det bra. Kjente stadig på mavene dems at de var gode og fulle. Mitt oppe i alt dette lærte både Ola og Gry meg masse om det å ha sau. Vi fikk også tid til god mat og drikke:-)   Jeg kunne ha skrevet masse mer om et helt fantastisk lærerikt og flott døgn på Glenne, men jeg gir meg her med følgende ord : Tusen takk til Ola og Gry som var så romslige og sa ja til at jeg fikk oppleve dette “in live”. Et minne for livet !

Siss

Endelig løpetid !

                                   Se på det “bedårende” blikket til denne jenta!

Så har endelig Honey fått løpetid. Dette blir spennende. Da får vi bare håpe at alt går sin gang ,og at hun vil la seg parre om ca 14 dager. Honey er en tispe jeg har stor tro på i forhold til det å mestre å være mor. Hun er en trygg og god jente . En stor takk til Sidsel og Rolf som tar så godt vare på henne:-)

Siss

God påske:-)

          

                                                               Årets første vårtegn

 

Våren kommer nå, snart vil blåveis og hestehov dukke opp på veien du går. En fin tid vi har i vente.

Og i morgen er det “jeg velger meg april”. Hvor blir denne tiden av mon tro? Det er kanskje et sunnhetstegn at tiden på en måte bare flyr i fra en? Noen mnd til nå så er sommeren over oss, og slik kunne man sitte og tenke fremover og fremover.  Men det er nå som gjelder. Den gule fine påsken; gult er yndlingsfargen min og derfor gjør påsken noe med meg. Jeg blir i så godt humør av å nyte disse gule fargene som dukker opp over alt. Så kan man jo lure på hvorfor gult hører påsken til? Det finnes ikke noe klart svar på det, men  teorier på det. En teori som jeg liker godt er at den har med solen å gjøre. Påsken markerer overgangen til en ny årstid. Sola kommer tidligere opp om morgenen og går senere ned. Den hjelper naturen opp fra vinterdvale og sprer optimisme og glede blant oss. Og det er akkurat det jeg føler med denne gule fargen. Den er varm, glad og gir meg godt humør.   Da ønsker jeg alle bloggere en riktig god påske med dette diktet; og et påske bilde.

           Siss.

 

                                                                   Jeg velger meg april!

                                                     av Bjørnstjerne Bjørnson

                                                       Jeg velger meg april.

                                                       I den det gamle faller,

                                                        i den det ny får feste;

                                                       det volder litt rabalder,-

                                                        dog fred er ei det beste,

                                                          men at man noe vil.

                                                         Jeg velger meg april,

                                                         fordi den stormer, feier,

                                                         fordi den smiler, smelter,

                                                           fordi den evner eier,

                                                          fordi den krefter velter,-

                                                           i den blir somren til!

     Da er jeg klar til påsken , med appelsin, kvikklunsj og årets strikketøy (som er en sommergenser:-)

Soldager og kurs.

                         

Så er snart en ny helg på vei inn i heimen. Uken som har gått har vært preget av masse positive opplevelser. Opplevelser som jeg tenkte jeg ville dele med dere ,i tekst og bilder.

Vi på østlande har vært så heldige å ha opplevd noen fantastiske dager med sol som bader seg i snøen. En påminnelse om at våren er like om hjørnet:-) På slike dager benytter jeg en hver anledning til å gjøre ting med hundend ute. Det er alt fra sparketurer til å vasse i snø til livet.  her om dagen tokkk jeg med alle fire på en runde i skauen,uten ski og truger. Helt utrolig flot å se hvordan disse lapphundend brøytet seg vei med skuldrene ,de vekslet også på å gå foran.  Jeg kunne da gå etter i fotfare dems. Det var bare Belle som ikke ville gå der foran. Hun ville helst gå etter meg. Det er jenta si som vet hvordan hun vil ha det:-)

                                                               Indy,Cita og Asca i lek

                             

                                        Ofelia og Belle diskuterer dagens meny.

Tre dager i uken er jeg på kurs . To dager lydighet og en dag Agility. Cita er nå i gang med sit andre kurs, og jeg ser stor fremgang på henner. Det er i ferd med å bli en trygg og god hund. Alt går hvis man bare er tålmodig og konsekvent på det man vil oppnå med hund. Cita vise nå faktisk masse glede ved å gå lydighet med meg. Hun logrer med halen store deler av kurset. Hun har også fått lov til å være med på agility. Det er helt toppers:-)    Tror nesten hun er den fødte agility hund. Ingen ting er farlig på den banen for den jenta, men så har hun Indy som forbilde da vet dere.

                                                       Cita på kurs med mor.

                      Se jeg ligger enkelt dekk.Mor er flere meter i fra meg

                   Mine alle beste venner på kurset, Anne og Bernern Civa

       Elisabeth og Balto er også på kurs, men cita er litt sjalu på Balto. Her ser det ut som gutten vil leke:-)

Oi sann her var det en parabol. Tenk dere det etter 4 år har vi endelig fått orden på tv i huset. Tror ikke vi er de store tv - slavene nei. Det var i grunnen greit å se et helt program uten flimmer på skjermen, men det er da nokk en duppe ditt og sette seg inn i . Her kan det spoles både forlengs og baklengs + taes opp i bøtter og spann. Vet i grunnen ikke når en skal få tid til alt det der.???

Denne uken har vi også vist frem de herlige hundene våre til folk som ønsker seg F.L. Har stadig telefoner fra folk som vil komme for å hilse på oss og hundene. Joselig å bli kjent med nye mennesker. Og selfølgelig faller alle for våre hunder ,Det skulle bare mangle værdens beste er jo de ,akkurat som dere andre syntes om deres hunder.

Det var litt om livet hos oss for tiden. Jeg og Per vil takke dere alle for den varmen dere ga oss  i form av E,poster .telefoner , brev. og  blogg  vedrørende Byu`Tis bortgang.  Hun er nå godt bevart i våre hjerter.

 

                               Da vil jeg ønske dere en hoppende fin helg med mase sol og glede:-=) 

                       

Fra Siss

Vår beste venn Byu’Ti

 

Bildet ovenfor viser vår vakre Byu’Ti straks etter at vi hentet henne fra Sverige; på bildet er hun 9 uker.

 

Men: Det er ikke alltid ting går slik en hadde tenkt seg her i livet.

Kjære Byu’Ti n vår.

Du kom til oss en stormfull natt med full snøstorm og veikaos på min fødsels dag for 4 år siden. Gleden var enorm stor når vi endlig kunne hente deg hjem fra Torsby i Sverige . Du viste deg fort til å være en tøff liten jente, som taklet det å bo sammen med 3 andre hunder helt perfekt. Plassen din ble helt naturlig nederest på rangstigen. Du viste mange tegn til at du kunne ha lyst til å gå opp den stigen, men der måtte du vike. Ellers var det ikke mye du vikte på. Hadde du bestemt deg for en ting så gjorde du det. Som den gangen du var ca 4 mnd og var med flokken din på skauen. Med ett var du borte, - og borte ble du i noen timer. At vi ble redde for deg tror jeg du ikke tenkte på en eneste gang. Du gjorde som hunder skal:  Du kom tilbake til utganspunktet, og du fikk ikke kjeft for å ha vært lenge borte. Det som slo meg i det du kom inn var at du kunne ha vært en ulvunge der du gikk. Og ulven i deg kom tydelig frem etter vært som du vokste til. Ditt faste morgen ritual var å ule “god morgen” til oss alle. Du glemte ingen. Var vi flere i huset enn dem som pleide å være der: Ja - da kom et langt og vakkert ul til dem også.  Godjenta vår!

En annen ting du var ekspert på var å gi oss en danseoppvisning når du ville ha mat. Det var bare du som også la deg oppe på oss når vi la oss for å hvile i stresslessen. Du sov så inderlig godt der i fanget til en av oss. Du ble aldri for varm. Takk for all varme du har gitt oss! Jegeren i deg var alltid til stede; når du kunne fange en mus eller plukke blåbær eller nyper eller noe annet fra naturen så var du i ditt ess.

Endelig ble du også så stor at du kunne få et kull valper. Og når du fikk dine egne valper: Du kunne ikke få nok av valpene. Heiko sa det så fint i sin dagbok. “Tante ByU`Ti var den aller beste å leke med for hun var så leken og snill. Det skjedde noe dramatisk med deg i September ‘09: Akutt livmorsbetennelse. Du fikk pencelin uten at det virket. Så da måtte vi fjerne livmoren din. Til og med da var du den tøffe jenta som bare etter noen dager ville være med på felles tur med de andre hundene.  Vi og sikkert du tenkte at nå er du bra. Men slik ville ikke skjebnen det. Du virket litt bedre noen mnd, så blusset en ny type infeksjon opp igjen på deg. Vi prøvde alt ,men det var ikke noe som hjalp . Den siste uken du var sammen med oss gikk du på sterke smertestillende , og du hadde det ikke godt. Du ville helst bare sove, og være for deg selv. Det var en tung dag når vi var til dyrlegen i går, etter at du kollapset på vår daglige formiddagstur. Det var ikke noe mer å gjøre for deg. Sånn er livet, noen ganger hardt og brutalt. Du sovnet inn på fanget mitt med et smil om munnen.   Dette preger selvfølgelig både to og firbente i heimen. Alle er stille og vi gråter masse tårer for at du ikke er her mer, sammen med oss.. Ditt siste “god-morgen-ul” er borte for bestandig.

Takk kjære Byu`Ti  for alle de gode stundene vi har hatt sammen med deg. Jeg vet vi ses igjen i “Kirsebærhagen” i “Nangijala”.  Takk for alt du har gitt oss i disse årene!

Hilsen Siss og Per og alle dine firebeinte venner i heimen