Se på det “bedårende” blikket til denne jenta!
Så har endelig Honey fått løpetid. Dette blir spennende. Da får vi bare håpe at alt går sin gang ,og at hun vil la seg parre om ca 14 dager. Honey er en tispe jeg har stor tro på i forhold til det å mestre å være mor. Hun er en trygg og god jente . En stor takk til Sidsel og Rolf som tar så godt vare på henne:-)
Siss
Årets første vårtegn
Våren kommer nå, snart vil blåveis og hestehov dukke opp på veien du går. En fin tid vi har i vente.
Og i morgen er det “jeg velger meg april”. Hvor blir denne tiden av mon tro? Det er kanskje et sunnhetstegn at tiden på en måte bare flyr i fra en? Noen mnd til nå så er sommeren over oss, og slik kunne man sitte og tenke fremover og fremover. Men det er nå som gjelder. Den gule fine påsken; gult er yndlingsfargen min og derfor gjør påsken noe med meg. Jeg blir i så godt humør av å nyte disse gule fargene som dukker opp over alt. Så kan man jo lure på hvorfor gult hører påsken til? Det finnes ikke noe klart svar på det, men teorier på det. En teori som jeg liker godt er at den har med solen å gjøre. Påsken markerer overgangen til en ny årstid. Sola kommer tidligere opp om morgenen og går senere ned. Den hjelper naturen opp fra vinterdvale og sprer optimisme og glede blant oss. Og det er akkurat det jeg føler med denne gule fargen. Den er varm, glad og gir meg godt humør. Da ønsker jeg alle bloggere en riktig god påske med dette diktet; og et påske bilde.
Jeg velger meg april!
av Bjørnstjerne Bjørnson
Jeg velger meg april.
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
Da er jeg klar til påsken , med appelsin, kvikklunsj og årets strikketøy (som er en sommergenser:-)
Så er snart en ny helg på vei inn i heimen. Uken som har gått har vært preget av masse positive opplevelser. Opplevelser som jeg tenkte jeg ville dele med dere ,i tekst og bilder.
Vi på østlande har vært så heldige å ha opplevd noen fantastiske dager med sol som bader seg i snøen. En påminnelse om at våren er like om hjørnet:-) På slike dager benytter jeg en hver anledning til å gjøre ting med hundend ute. Det er alt fra sparketurer til å vasse i snø til livet. her om dagen tokkk jeg med alle fire på en runde i skauen,uten ski og truger. Helt utrolig flot å se hvordan disse lapphundend brøytet seg vei med skuldrene ,de vekslet også på å gå foran. Jeg kunne da gå etter i fotfare dems. Det var bare Belle som ikke ville gå der foran. Hun ville helst gå etter meg. Det er jenta si som vet hvordan hun vil ha det:-)
Indy,Cita og Asca i lek
Ofelia og Belle diskuterer dagens meny.
Tre dager i uken er jeg på kurs . To dager lydighet og en dag Agility. Cita er nå i gang med sit andre kurs, og jeg ser stor fremgang på henner. Det er i ferd med å bli en trygg og god hund. Alt går hvis man bare er tålmodig og konsekvent på det man vil oppnå med hund. Cita vise nå faktisk masse glede ved å gå lydighet med meg. Hun logrer med halen store deler av kurset. Hun har også fått lov til å være med på agility. Det er helt toppers:-) Tror nesten hun er den fødte agility hund. Ingen ting er farlig på den banen for den jenta, men så har hun Indy som forbilde da vet dere.
Cita på kurs med mor.
Se jeg ligger enkelt dekk.Mor er flere meter i fra meg
Mine alle beste venner på kurset, Anne og Bernern Civa
Elisabeth og Balto er også på kurs, men cita er litt sjalu på Balto. Her ser det ut som gutten vil leke:-)
Oi sann her var det en parabol. Tenk dere det etter 4 år har vi endelig fått orden på tv i huset. Tror ikke vi er de store tv - slavene nei. Det var i grunnen greit å se et helt program uten flimmer på skjermen, men det er da nokk en duppe ditt og sette seg inn i . Her kan det spoles både forlengs og baklengs + taes opp i bøtter og spann. Vet i grunnen ikke når en skal få tid til alt det der.???
Denne uken har vi også vist frem de herlige hundene våre til folk som ønsker seg F.L. Har stadig telefoner fra folk som vil komme for å hilse på oss og hundene. Joselig å bli kjent med nye mennesker. Og selfølgelig faller alle for våre hunder ,Det skulle bare mangle værdens beste er jo de ,akkurat som dere andre syntes om deres hunder.
Det var litt om livet hos oss for tiden. Jeg og Per vil takke dere alle for den varmen dere ga oss i form av E,poster .telefoner , brev. og blogg vedrørende Byu`Tis bortgang. Hun er nå godt bevart i våre hjerter.
Da vil jeg ønske dere en hoppende fin helg med mase sol og glede:-=)
Fra Siss
Bildet ovenfor viser vår vakre Byu’Ti straks etter at vi hentet henne fra Sverige; på bildet er hun 9 uker.
Men: Det er ikke alltid ting går slik en hadde tenkt seg her i livet.
Kjære Byu’Ti n vår.
Du kom til oss en stormfull natt med full snøstorm og veikaos på min fødsels dag for 4 år siden. Gleden var enorm stor når vi endlig kunne hente deg hjem fra Torsby i Sverige . Du viste deg fort til å være en tøff liten jente, som taklet det å bo sammen med 3 andre hunder helt perfekt. Plassen din ble helt naturlig nederest på rangstigen. Du viste mange tegn til at du kunne ha lyst til å gå opp den stigen, men der måtte du vike. Ellers var det ikke mye du vikte på. Hadde du bestemt deg for en ting så gjorde du det. Som den gangen du var ca 4 mnd og var med flokken din på skauen. Med ett var du borte, - og borte ble du i noen timer. At vi ble redde for deg tror jeg du ikke tenkte på en eneste gang. Du gjorde som hunder skal: Du kom tilbake til utganspunktet, og du fikk ikke kjeft for å ha vært lenge borte. Det som slo meg i det du kom inn var at du kunne ha vært en ulvunge der du gikk. Og ulven i deg kom tydelig frem etter vært som du vokste til. Ditt faste morgen ritual var å ule “god morgen” til oss alle. Du glemte ingen. Var vi flere i huset enn dem som pleide å være der: Ja - da kom et langt og vakkert ul til dem også. Godjenta vår!
En annen ting du var ekspert på var å gi oss en danseoppvisning når du ville ha mat. Det var bare du som også la deg oppe på oss når vi la oss for å hvile i stresslessen. Du sov så inderlig godt der i fanget til en av oss. Du ble aldri for varm. Takk for all varme du har gitt oss! Jegeren i deg var alltid til stede; når du kunne fange en mus eller plukke blåbær eller nyper eller noe annet fra naturen så var du i ditt ess.
Endelig ble du også så stor at du kunne få et kull valper. Og når du fikk dine egne valper: Du kunne ikke få nok av valpene. Heiko sa det så fint i sin dagbok. “Tante ByU`Ti var den aller beste å leke med for hun var så leken og snill. Det skjedde noe dramatisk med deg i September ‘09: Akutt livmorsbetennelse. Du fikk pencelin uten at det virket. Så da måtte vi fjerne livmoren din. Til og med da var du den tøffe jenta som bare etter noen dager ville være med på felles tur med de andre hundene. Vi og sikkert du tenkte at nå er du bra. Men slik ville ikke skjebnen det. Du virket litt bedre noen mnd, så blusset en ny type infeksjon opp igjen på deg. Vi prøvde alt ,men det var ikke noe som hjalp . Den siste uken du var sammen med oss gikk du på sterke smertestillende , og du hadde det ikke godt. Du ville helst bare sove, og være for deg selv. Det var en tung dag når vi var til dyrlegen i går, etter at du kollapset på vår daglige formiddagstur. Det var ikke noe mer å gjøre for deg. Sånn er livet, noen ganger hardt og brutalt. Du sovnet inn på fanget mitt med et smil om munnen. Dette preger selvfølgelig både to og firbente i heimen. Alle er stille og vi gråter masse tårer for at du ikke er her mer, sammen med oss.. Ditt siste “god-morgen-ul” er borte for bestandig.
Takk kjære Byu`Ti for alle de gode stundene vi har hatt sammen med deg. Jeg vet vi ses igjen i “Kirsebærhagen” i “Nangijala”. Takk for alt du har gitt oss i disse årene!
Hilsen Siss og Per og alle dine firebeinte venner i heimen
Cita og ballen
Har lyst til å dele en søt hisorie med dere.
I dag fant jeg frem en ball fra valpekurven min. Den var tiltenkt å bruke på en trugetur med to av hundene.
Da det var veldig kaldt her i formiddag’ så var det aldri aktuelt å ta frem noen ball. Asca og Ofelia sprang hele tiden for å holde varmen; vi gikk på kornåkrene rundt her i nydelig vintervær. Det var sol og vindstille – og kaldt.
Det som slo meg når jeg kom hjem fra turen var at Cita tidligere på dagen ble veldig glad da hun så denne ballen, men siden hun skulle på vanlig gå tur med innslag av dresur så ble den ikke med. Mån tro om hun var like intreset i den nå hvis jeg tok den med meg i hundegården til henne.(jeg skulle så veldig gjerne ha hun til å bli lit gira på en leke) Å gjett om hun ble gira,hun eksploderte med denne ballen som leke. Hva er det som skjedde? Var det forde Indy var der og ville leke sammen med henne ,eller er det rett og slett at hun husker ballen fra hun bodde her som valp?? Jeg velger å tro det siste. Forde hun har hvært svært lite intrisert i lekere her, Det har sett ut som at det har hvært noe dumme greier som hun bare har kastet et lite blikk på ,for så å finne på noe annet. Å det jeg nå lurer på er hvor mye kan en hund huske fra sine første leveuker? Det er noen som hevder at de glemmer aldri sine oppdrettere. Jeg begynner faktisk å lure på om dette virkelig stemmer. Cita har nemlig gjort mange ting her i huset med den største selvfølgelighet, blant annet må hun få maten sin der hun fikk den når hun var valp her hos oss: På valpe rommet. Har prøvd andre steder, men det fungerer ikke.
Jeg er i hvertfall kjempe glad for hennes interesse for ballen. Vi begynner nemlig på et nytt kurs til uken,og da skal det bli deilig å trene med henne ,og ha ballen som forsterkning. Prøvde den litt senere i dag , og hun gikk som et tent lys i håp om å få denne ballen som premiering.
Få den da Indy!
Hvem vinner?
Jeg vant
Full fart
Å så glad jeg er
Den smakte akkurat som da jeg var liten
Aller først; Tusen takk for alle hyggelige gratulasjoner på Per`s og min Gebursdag.
Det er slikt som varmer enormt mye:-)
Begge dagene ble behørig feiret. Pers dag begynte i akebakken, Grendelaget vårt arrangerte akedag for barn og voksene. Da det er lite barn i grenda hos oss var det nok mest voksne som heiv seg på akebrettet, men endel unger hadde vi med oss. Vi startet kl 14 og avsluttet i storbakken på veien kl 17. Da var det om å gjøre å komme over bommene nederst i bakken ved toglinja. Det hele gikk ordentlig for seg. Vi hadde vakter både på toppen og i bånn av bakken slik at det ikke skulle komme bil eller tog. Etter en del timer ute, var alle invitert til “After Ake” i et verksted bare noen meter fra her vi bor. Kvelden ble lang og god med god mat og drikke langs langbord som var rigget til:-)
Jeg har ingen tekst til bildene ,jeg syntes de snakker for seg selv. En stor takk til de som satte i gang et slikt aransjement i grenda vår:-)
Så var det min dag da. Den var litt roligere med en fin tur med hundene i vinterskogen vår. Og deretter en bedre lunsj med mine foreldere og svigerfar her på jåberg.
Jeg fikk mange koselige gaver på dagen min. Den jeg ble aller mest glad for var DVDer med Astrig Lindgrend-filmer. Å hvor jeg skal kose meg med dem! Som dere skjønner så er og blir jeg bare et “stort barn”, og hvis jeg deler opp tallene på min alder vel så er jeg bare 5+2= 7 År Å hvor mye livet har å by på, jeg gleder meg til alt jeg ikke har fått med meg ennå.
Det var litt om to fine dager i uken som snart er over. Hver dag har jo noe nytt å by på ,men det blir alltid litt ekstra når man fyller år:-)
Da ønsker jeg dere en fin helg med deres firbente venner. Husk å sjekk potene ,snøen kladder en del når de er ute nå…
Asca og Belle lytter etter rådyr – men de er i langline, for sikkerhets skyld….
Da er snart helgen over for denne gang, Helt utrolig hvor fort en uke går. Det er snart bare fredager:-)
I skrivende stund er julen på full fart ut, litt vemodig å si “ha de’ “ til alle nissene. Samtidig som det er godt å komme til bake til hverdagen med grovbrød og gjetost. Tror hundene også gleder seg til det normale igjennn .Bare se hvordan Belle har lagt seg under juletret for å si det ere helt greit at det forsvinner ut. Ofelia som aldrig gjør noe “galt” Begynte her om dagen å spise på juletre pynten(enda hun akkurat hadde fåt mat.Hun er også lei.
Endelig er julen over.
For det om julen er på vei ut har jeg,Per og hundene hvært på en deilig søndags tur. Det var nesten så mann fikk vårfornemmelser i det fine solskinnsværet. Solen varmet sikkelig midt på dagen i dag. Deilig å vite at vi går mot en ny vår.
I går var jeg ute på sparketur med hele gjenngen. Å hui hvor det gikk. Jeg spente to og to hunder på sparken.Er det noe hundene liker så er det det. Det er som å sette en rakett i fua på dem. Til og med Cita som aldrig har sparket før syntes dette var helt topp. Hun måtte bare få lov til å være med to ganger.
Jeg, Cita og Ofelia på sparketur igår. Koselig!
Fredag blei en lang og god dag. Det begynte med en times tur med hundene i minus 20 grader.Så var det tid for å forbrede seg til å få en bunt med Lapphund jenter i hus. Jeg må si jeg var lit spent på hvordan en slik kveld skulle bli. Den blei for meg bare helt fantastisk. Jeg stor koste meg med dere alle. Synd at timene bare flyr av gårde. Når gradestokken ute viste 30 minus da begynte gubbene til noen av jentene å komme, men da var kl langt over midnatt og kansje på tide og komme seg i seng. Noen hadde jo lang vei hjemm også. For meg kunne det uten problemer ha vart enda noen timer. Blei nesten lit tomt når dere dro. Så til dere som var hos meg takk for at dere kom:-) Jeg glemte å ta bilder. Det var jo lit dumt , får ta det igjenn en annen gang.
Så til uken som kommer: Da har jeg et slags nyttårsforsett. Jeg skal begynne med noe som jeg ikke har gjort på mange år. Jeg skal sette opp en timeplan for Cita. Det er noe jeg lærte på et kurs for mange år siden. Den time planen skal ta for seg spesielle ting som bør trenes på. Ikke lydighet, men andre hverdagslige ting. Skal vise dere timeplanen min når den er ferdig. Dette setter jeg i gang med, mest for min egen del. Da må jeg nemlig gjennomføre det jeg stadig tenker på at jeg skulle ha trent på. Gevinsten er jo en mer tilfreds hund.
Ha en kjempe fin uke alle sammen.
Siss
