Stillheten er til og ta og føle på, når 6 fantastiske teddybjørner har forlatt "rede" da blir både 2 og 4 bente litt tafatte i noen dager.Vi vet liksom ikke helt hva vi vil. Hundene leter etter valpene, de ser på meg med et blikk som forteller helt klart hva de søker.. De er innom valperommet, de legger seg ned og piper svakt, tårene mine kommer og går, vi tilater oss å vise våre føleser. Jeg tar en og en hund på fanget, kjenner varmen fra dem, de slikker forsiktig på hånden min, de trøster meg og vi blir enige om at valper må reise.
Dagene går og vi begynner og få tilbakemeldinger på hvordan de små har det i sine nye hjemm. Alle har det helt perfekt. Det jeg ser frem til nå er og følge med på valpene fremover.Jeg glemmer dere aldrig, dere er i mitt hjerte .
Siss
Så flink du er til å skrive levende. Jeg så deg for meg i TV-stua med hundene på fanget. Fikk litt vondt i magen og klump i halsen, jeg. Men alle har det jo fint og det er jo litt av livets gang. Og denne gangen har du noen i nærheten også.
SvarSlettHei, Siss! Velkommen til bloggeverdenen. Kommer til å følge med deg/dere - selv om jeg ikke har lapphund. Tror vi traff hverandre hos Gry i februar???
SvarSlettHer inne vil du i allefall få se hvordan det går med Barfi hos Tove:-)og så er det jo koselig om du tar turen innom oss innemellom. Snorre og Dimma har myye å fortelle..:o)
Huff, ja det må jo være det værste med å være oppdretter...akurat de dagene da valpene forsvinner en etter en, helt til du står alene tilbake....men gleden vokser rask når man ser glade familier som stor koser seg med den lille pels ballen, og ser de vokse seg store og sterke, og blir støddige flotte hunder..Godt at Norge er et lite land, for da får du muligheten til å hilse på de av og til..og kanskje følge de på en blogg eller to...
SvarSlettÅh, jeg forstår hva du mener! Det blir et sånt vakum av tid.... Vi har det sånn når sauene er kjørt ut på beitene... "Hva gjør vi nå?" liksom, enda sauene bor jo ute...
SvarSlettPå den annen side, så er det jo utrolig betryggende for oss valpekjøpere at dere som oppdrettere blir så knyttet til valpene at dere faktisk sørger når de reiser. Det er leit for dere, men samtidig så forteller det meg hvorfor dere har suksess. Alt i alt så er det et godt tegn synes jeg:o))
Hei Sissel, så kjekt at du også vil blogge :)
SvarSlettfor noen nydelige nurk...! kan skjønne det må være litt tøft å sleppe dem ut i verden.. jeg har akkurat solgt 4 kaninunger.. syns det var tøft jeg, kan bare tenke meg hvordan det er med valper..!! ;)
SvarSlettHei! Så kjekt at du også har fått blogg! :)
SvarSlettDet skal bli kjekt å følge med her framover!
Det må være kjempetrist når alle valpene reiser... De har jo bodd hos dere i noen måneder, sånn at dere har blitt kjent med dem, og så må de plutselig reise!
Hei. Trodde jeg hadde lagt inn et innlegg her, men det ble visst borte? Jeg prøver pånytt.
SvarSlettDet at du legger hjerte og sjel i samspillet med valpene, Sissel, gjør adskillelsen smertefull (den som ikke sørger har heller ikke elsket...), men det er også mye det som gjør dere til de fantastiske oppdretterne som vi fornøyde valpekjøpere syns at dere er. Dere gir valpene deres det best tenkelige utgangspunktet og tusen takk for det.
Og når det gjelder blogging så inspirerer og motiverrer det meg å se deg her. Kan du så kan jeg! Jeg må innrømme at ikke helt har turt å slippe meg laus ift hjemmesider(prestasjonsangst?) og blogging (men jeg er jo paradoksalt nok både på facebook og nettby). Heretter skal jeg være i aktivitet her:
http://fjelldronningens-benita.blogspot.com/
Ha en fortsatt god helg dere også. Kos dere!!:-)
SvarSlett