Biri-utstillingen og kommende kull

 

                     

Endelig så var turen til Biri et faktum igjen for megVi pakket 4 hunder i bilen og dro oppover på torsdag. Hytte nr 9 stod som alltid klar til oss. Denne hytten har vi nå hatt i 6 år. Det er nesten som den er “litt vår”. Det er noe beroligende ved denne hytten. Nesten som “å komme hjem” på et vis… Vi bruker verandaen og sitter der å skuer utover Mjøsa, som ligger bare 10-12 meter nedenfor hytta.

Som alltid  var Mariann og Lars på plass før oss.Og Inger og Harald var kommet. Det gikk ikke lange stunden før jeg hadde vært en tur innom bobilene deres. Og tenk de sto på samme plass som de altid har gjort. Må bare si at jeg tar av meg hatten for Wenche på campingen som har alles ønsker fra år til år i hodet sitt.

Fredag var en regnfylt dag, og jeg og Per benyttet sjansen til å hilse på en gammel arfbeidskollega av Per som har flyttet til Biri fra Gjerstad for noen uker siden. Så jeg fikk ikke vært med på “fellestur” med hunder og folk som kom til utover fredagen. Jeg prøvde å finne noen, men de var over alle hauger. Det bare forteller meg at det er endel år siden jeg har vært på Biri. Vi var få i starten vår for endel år siden. Det kunne kanskje dreie seg om en 10-11 Finske. Og da hadde jeg 2 og Mariann 4.

Lørdagen startet med klart oppholdsvær. Og for en deilig dag! Jeg velger å la bildene fortelle sitt:

 

Masse hunder, telt og folk. Slik en utstilling skal være

 

 

Stine og Frost stiller opp for dommeren.

 

  Eva med Asca’s barnebarn. Og Nøve pynter på Nalle

 

Så var det tid for en løpetur i ringen med Jackie.

 

Og her var jammen meg Belle på banen igjen. Hun husket hvordan vi skulle gjøre det. Jeg så hun likte alt fokuset.

 

Tussi gleder seg til å komme i ringen,Hun lurer bare litt på hvor matmor er?

 

Å du og du så varmt det ble. Arwen og Eva slapper av.

 

Trekløveret som som storkoser seg. Stine: jeg skylder deg 20 kr. Og takk for hjelpen med Belle

 

Her spør Jørn etter grillhjelp. Det ble Lars sin oppgave. En stri jobb i den varmen, med mat til så mange mennesker

 

Her springer 4 vakre Fjelldronninger i Oppdretter-klassen. Takk til dere alle som stilte opp for oss på kennelen med hundene deres.. Vi fikk Rød med HP. Grattis til alle sammen!

Gratulerer med flotte resultater alle sammen. Roxie var ikke med; hun syntes det var for varmt, men hun gjorde det bra i ringen. Exellent som alle de andre!

Og helt til slutt fra Biri. Jippi: Jakcie fikk sitt første CERT og ble nr 3 av tispene. Takk til Terje og Gry som tar så godt vare på god-jenta.

-----------------------------------------------------------------------------------

          Så over til gårsdagens begivenhet:

 

Kjærlighet ved første blikk, men denne damen var ikke lett og sjarmere og overtale gitt, hehe:

Labbetuss prøvde på mange triks for å få Honey med på “leken”. Men som den flotte Gentleman han er så ilte han varsomt frem.

Det hele endte med at vi gikk en tur i skogen, der ville heller ikke Honey noe mer enn å flørte litte grann. Jeg tror Labbetuss hadde noe i bakhodet når vi nesten var hjemme hos han igjen: For idet vi går over veien ved bensinstasjonen i Risør og når fram til fortauet: Da er han lynrask og hopper på Honey , og  der henger de i alles skue (og dè var det mange av ved en av Risør’s mest trafikkerte veier). Og for å si det slik: Dèt er den lengste parring jeg noen gang har vært med på. Det tok 35 min. Det var mange som vinket og smilte når de passerte oss

Da er det bare og begynne å vente på om det ble noen små finske-valper av denne parringen. Dèt håper vi og mange andre!

Labbetuss er noe av den flotteste kar jeg har sett. Og for et lynne! Snill som dagen er lang.

Takk til Sidsel som ble med og holdt meg med selskap på turen!

Siss.

På besøk og besøk

              

Fort deg litt da mor! Jeg lurer så på hvor vi skal hen!

Og målet vårt var en tur til Andebu for å hilse på Oda, Inger og Harald. Siden Indy aldri har vært med dit så var det han som fikk en ekstra tur denne gangen. Og slik som han ser ut vinduet på bilen står han alltid når han venter på noen når bilen står parkert. Jeg for min del lurer på om han en dag hopper ut? Han gir i hvertfall forbipaserende et smil om munnen

 

                          Hallo Oda, Jeg heter Indy !

                          Er du klar for et ørlite kyss?

                                                       Ikke det nei!!!!!

      

Jeg kan jo heller legge fra meg visittkortet mitt, Slik at du ikke glemmer meg

 

Jeg tenker at du syntes jeg er litt “tøff” her jeg ligger og smiler.

          Ser man det ja, Du måtte bare gjøre deg litt kostbar.

Det er såvidt jeg har tid til deg Inger, Du skjønner at jeg syntes Oda er så søt!

Takk for noen fine timer hos dere, både jeg og mor storkoste oss.

 

Og sommer er tid får både og reise på besøk og å få besøk. Vi er jo vant til mye besøk tidligere sommere, så i år syntes vi nok at det er litt stille uten valper og masse besøkende. Men så får de tobente mer tid til oss alene og noe de kaller “hus og hage”. Vi har forresten et besøk som skal vare i noen uker: Honey er på noe de kaller ferie her Hun venter på løpetid Og jeg Indy gleder meg som bare det til den gode lukten, men hun er ikke “damen for meg”. -Jeg er jo pappan hennes.

Her om dagen fikk vi et herlig besøk i hundegården: To av barnebarna kom . Og etter de hadde beundret denne katteskapningen så var det tid til oss.

             Hei Håkon, vi blir så glad når vi ser deg!

  Hei Eirik! Endelig noen som har tid til å kose masse med oss.    

    

                  Her vil alle ha kos på en gang

               

                   Er vi ikke fine, alle tre?

               

           Vel, jeg tror jeg syntes det ble litt mye styr.

              

                     Hva med en hvil Håkon?

Ha en deilig uke!

Hilsen hundene på Fjelldronningen

Rosendal og gjensyn med tidligere valper!

 

Som jeg skrev i forrige innlegg så skulle mitt neste handle om en svært så etterlengtet ferietur til Rosendal.  Da jeg og Per aldri har vært lenger enn til Haukeliggrend hadde vi et intenst ønske om å dra videre over fjellet. Dette fordi vi etterhvert har solgt en del valper til denne del av landet. Og målet vårt ble Rosendal. Dette er litt tilfeldig. Ifjor solgte vi en valp til et hyggelig ektepar som driver et sted ved Hardangerfjorden som heter Guddalstunet. Og jeg har nå sagt i et år at “vi kommer til sommeren”. Gleden var stor da de hadde ledig kapasitet til å ta oss i mot sist uke. Og jeg må si jeg var en smule spent da vi nærmet oss målet. Kjente “Lassie” oss igjen?. Og gjett om hun gjorde! Det var en slik gjensynsglede at både jeg og Per fikk tårer i øynene.

Per og Lassie like etter vår ankomst. Se hvor stolt hun er.

 

Fra vår ankomst i Rosendal og til vi reiste hjem igjenn så opplevde vi en ubeskrivelig ro og harmoni rundt dette tunet vi bodde i. Her oste det av gammel historie. Et av de største høvdingstene i Hardanger var nettopp på dette stedet. De som eier denne gården har lagt ned tusentals timers arbeid i å restaurere gamle bygninger. Så var de også beæret med “Olavsrosa” fra Norsk Kulturarv. Etter en grundig omvisning så skjønner jeg det. Storstuen deres var bare helt enormt vakker. Så enorm at Per spurte om vi skulle gifte oss på nytt. Og ha selskapet vårt der.

Vi bodde i noe de kalte stabburet. Og det er første gang i mitt liv at jeg har kommet til en plass hvor man skal leie at det er pent dekt opp på bordet med kaffen klar og nystekte melkekaker. (Her følte man seg virkelig velkommen)

Tenk denne koselige stuen ble “vår” i en uke.

                                 --------------

Og etter en god kopp kaffe og melkekake var tiden inne til å ta seg en tur i den storslåtte naturen i Rosendal. Og vår guide var selvfølgelig Lassie-jenta.

Vi gikk på en gammel setervei, og der var mange grinder og åpne/lukke . Sauene var nå bare halveis opp til fjellet. Uken etter at vi dro var alle tatt opp til setrene som de hørte hjemme på. Imponerende at de fremdeles tar disse sauene opp de bratte skrentene og opp på sjølve fjellet.

For å virkelig nyte naturen er det viktig med mange gode og lange pauser

Dette var starten på mange begivenhetsrike dager.

Hver dag fulgte “Lassie” med oss på tur. Og det var kjempe- praktisk å “låne hund”, når våre egne firbente for en gang skyld ikke var med oss på ferie. Denne uken var bare min og Per sin. Det var slik at vi gjorde ting på impuls.

Her for eksempel er vi nede i Rosendal og hilser på Ofelias valp med eiere (Diva/Toyah). For de helt spesielt interesserte: dette er søstren til Dixie.

Denne jenta var ikke vrang om å be opp på fanget, og tenk hun kjente oss igjen etter over tre år

På bare to dager hadde vi truffet igjen valper vi tenkte når de reiste ifra oss, at dere ser vi aldri igjen... Og om ikke dette var nok så klaffet det slik at bare en times kjøring ifra Rosendal så fikk vi hilse på enda en Fjelldronning:

Dette er da en valp fra Ascas første kull: “Aica”. (Og eiren sa at det var helt tydelig at hun også kjente oss igjen.) Enda det var  nesten 5 år siden de hentet henne til Odda.

Så over til resten av våre opplevelser på turen….

Man er ikke i Rosendal uten å gå innom Baroniet og se på både bygningen og en aldeles flott hage. Der kunne man ha gått i dagesvis. Vi var litt uheldig med været. Det regnet endel, men vi fikk da sett det meste .

 

            

Vi rakk akkurat en tur inn på Baroniets lille kafe før de stengte. Og der hadde de verdens beste sjokoladekake. Den oppskriften var en godt bevart hemmelighet. Det var liksom litt slik at en hadde en følelse av å ta en reise tilbake i tid når en var på dette stedet.

En liten uke går fort, men vi fikk med oss mange gode minner på denne uken. Jeg kunne ha skrevet i det uendelige om stor og små hendelser under dette oppholdet. Men da ville sikkert mange av dere slutte å lese etterhvert. Og for å si det slik det er ikke alt som kan beskrives i ord. Som den fantastiske konserten vi var på den siste kvelden vår i Rosendal. Den ble holdt oppe på Baroniet i en liten intim sal, “Den røde sal”. Og hva hørte vi? Jo, Solveig Kringlebotten, med en på harpe og en på klaver. Jeg fryser enda på ryggen når jeg tenker på den. Norske folkeviser, operetter og kjente operastykker. Helt vanvittig rørende vakkert!

Som dere skjønner har vi hatt en skikkelig “spa-ferie” for sjelen.

 

Vi takker alle som tok så godt imot oss!  Og helt garantert: Vi kommer tilbake til Rosendal !!

Ha en fin helg! Og God Ferie til alle som nå har deilige feriedager foran seg 

Siss.