24 Desember

Nabojenta vår sammen med herlig julepyntet Shetlandsponny igår:

Da har vi kommet til siste dag i denne advents-bloggen snart over.

Jeg vil benytte anldningen til å takke alle som har bidratt med å si “ja” til å være med på denne bloggen i år. Jeg bruker “nettvett” og legger ikke ut bilder av folk uten å ha spurt dem om det er greit…

Jeg vil også takke alle som har vært innom og forhåpentligvis lest denne bloggen. Det var over 2500 sidevisninger i desember.. Og til slutt men ikke minst takk for alle hyggelige kommentarer i bloggen og via e.post..

Da gjenstår det å ønske alle dere “der ute” en god og fredelig jul, med det nedenstående verset om adventslysene.  Og herved avslutter jeg da samtid årets juleblogg, med dette kloke budskapet:

 

ADVENTSLYSENE
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:
"Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg."
Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.

Det andre lyset sa:
"Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner."
Så slukket det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
"Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare på seg selv og ikke de andre som de skulle elske"
Også det tredje lyset sluknet.

Et barn kom inn i rommet, så redd på lysene og sa:
"Dere skal jo lyse og ikke slukne? Hvorfor vil dere ikke brenne?"

Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:
"Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er Håp."
Og barnet tok så en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.
FRED - TRO - KJÆRLIGHET - HÅP

Siss