Totalt antall sidevisninger

lørdag 1. september 2012

Det var en gang…

 

Frøya

Og - dèt var en gang for mange, mange år siden at denne fine hunden var i mitt liv. Det var faktisk den første hunden jeg stiftet bekjentskap med, og jeg var 2 år gammel. Hun kom til oss 8 uker gammel. Starten av hennes samvær kan jeg nok ikke huske så mye av. Kan svakt erindre og er blitt fortalt at vi var som “erteris”, vi to. Siden så husker jeg mange gode minner med denne hunden. Vi delte vel alt. Jeg kan enda huske den myke pelsen, lukten av henne og ikke minst de kloke øynene hennes. Den største opplevelsen med henne var nok hennes valpkull. Da var jeg blitt 5 år og kan godt huske den morgenen som farfar tok hånden min og skulle vise meg noe fint på rommet til hunden vår. Der lå det 7 fine valper og fikk mat av sin mor. Og den fineste valpen av dem alle var en som var helt hvit. En albino, og slike albinoer hadde ikke livets rett. Moren aviste den, og det var stor sorg den dagen den ikke levde lenger. Jeg lærte meg fort at sånn er dyreverden.Og så fikk en kose seg med dem som var igjen. Etterhvert en vilter bunt med valper. Og en hundemamma som var stolt av sine små. Denne hunden var en dunker av den gamle sorten. Tung og solid bygd for sine oppgaver. Hun hadde  mange fine loser på hare gjennom et langt og godt liv. Og vi som var for små til å oppleve den delen av henne kunne kose oss med en hund ute i naturen når det ikke var jakt. Det var via denne hunden jeg lærte å sette pris på naturen. Som dere skjønner: en hund som har betydd mye for meg, som fremdeles er i mitt hjerte 52 år senere. Og navnet hennes var Frøya.

Og her ser dere jammen meg en “ny” Frøya. Det var på tide at det kom en Frøya etter så mange år.Smilefjes med åpen munn

Frøya på Lappehiet

Det er riktig nok ikke en dunker, men en finsklapphund. På papirene bærer hun navnet Lappehiet`s Glade Frøya. Glade fordi hun så langt er en glad liten lapphund-frøken. Hun kom som nr 5 til verden av 6 stykker. Hun tør det meste og har i følge” matmor” Eva masse “guts”. En hund jeg gleder meg til å begynne å jobbe med. Og dette var det jeg ville dele med dere idag. Er det rart at jeg er lykkelig? En ny hund inn i kennelen, en til å elske like høyt som jeg elsker de andre fire som bor hos oss fra før av.

Her er vi på vei hjem fra Kopervik på Karmøy mot Sandefjord fredag 31.august 2012, med en liten tisse-stopp på Haukeli:

Frøya og meg på Haukeli

Og tanken min er å dele mine opplevelser av det å ha en valp i huset igjen her på bloggen.

Fortsatt god helg til dere alle!

Siss