24.Desember

                               Min bardoms jul!

                              

Så var det tid for det siste innlegget i julebloggen min. Til dere alle som har kommentert i bloggen min. Tusen takk:-) og til dere andre som har sendt meg e-post: Tusen takk:-)

Det er alltid vanskelig å avslutte noe en syns er morsomt . Og siden dette er den største luken i kalenderen vil jeg ta dere med tibake i tid, til min bardoms jul. Derfor dette bildet. Jeg vil begynne med stolen. Kunne den ha snakket, hadde den fortalt dere om nissene som har sittet på den gjennom snart 100 år. Den første nissen jeg kan erindre på denne stolen var en stor kar med rusten stemme og skjelvende hender. Han ringte alltid på døren når vi nesten var ferdig med å gå rundt juletreet og var nesten ferdig med “Du grønne glitrene tre god dag”. Storebroren min var den som var tøffest til å gå ut og lukke opp for nisssen. Jeg og fettern min som var noen år yngre var litt mere reserverte. Men vi tødde opp bare nissen kom inn. Og plassen hans var på denne stolen – alltid på akkurat denne stolen!. Nissen hos oss hadde aldri reinsdyr med seg. Han kom fra havet.  En skikkelig “reisenisse” dette, ja. Sekken som står ved siden av stolen er en gammel skipssekk. Dette var gavesekken som nissen hadde med seg hvert år. Kunne denne sekken ha snakket hadde den tatt oss over de syv hav mang en gang. Min bestefar reiste til sjøs når han var 14 år. Han sluttet på sjøen det året jeg ble født . I en alder av 62 år. Så sekken har lang fartstid. Den er alltid med på julaften uansett hvor vi er. Det er ikke få gaver det har hatt med seg til vår families forskjellige hjem. Og jeg trodde da at dette var en ekte nisse helt frem til jeg var 11 år. Da skjønte jeg med ett at dette var min gode snille morfar. Men hva gjorde vel dèt??? Han var nissen hos oss helt til jeg flyttet hjemmenifra i en alder av 22 år. Året etter var ikke nissen der lenger. Han var borte, men minnene er der fremdeles. Den som overtok bruken av stolen etter ham ble min far, for sine barnebarn og for oss andre.

Min bardoms jul er over nå. Nå er det vi sjøl som lager barndomsminner for generasjonen etter oss; stolen er der naturligvis fortsatt!

Nissen som fortsatt kikker ut vinduene hver jul på ble født (=laget) under 2 verdenskrig. Den sto alltid og kikket ut vinduet i hele julen hos min mormor og morfar. – Men, på bildet du ser ovenfor har han fått lov å hvile seg litte grann i en gammel godstol.

Det var jeg som var så heldig å få overta denne “karen”. Han står også og kikker ut av mitt vindu hver jul. Montro hva han kunne fortelle oss om ting han har sett , der han har stått og kikket ut av julevinduer i 65-70 år….

Så var denne juleblogg`s eventyr ute.

                                                          

Da ønsker jeg en Riktig God Jul til dere alle, med sangen:

Du grønne, glitrende tre goddag!

Du grønne, glitrende tre goddag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
:/: Ja, den må skinne; for den skal minne :/:
oss om vår Gud, oss om vår Gud.

Den første jul i et fremmed land                                         
sin store stjerne Vårherre tente;
den skulle vise vår jord
at han den lille Jesus til verden sendte.
:/: I stjerneglansen gikk engledansen :/:
om Betlehem, om Betlehem.

Om Jesusbarnet fortalte mor                                             
så mang en aften vi satt her hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
:/: Når stjernen skinner, om ham oss minner :/:
vårt juletre, vårt juletre.

Tekst: Johan Krohn
Melodi: C.E.F. Weyse

Hilsen Juleblogger`n Siss