Baronen eller Baronessen ?

Hei på dere!

Jeg skjønner at nå må jeg presenteres her på bloggen. Dette er en underlig historie om hvordan jeg havnet her i Sandefjord

Siss sier:

I mitt siste innlegg her på bloggen skrev jeg om Maine Conon katten, og at jeg skulle ut å hilse på disse kattene. Og det besøket var et hyggelig besøk med noen artige katter, men kanskje ikke slike katter jeg er vant til. Så når vi reiste på ferie til Rosendal forrige mandag hadde jeg vel lagt Maine Coon på hylla, og konstanterte at jeg iallfall tålte disse kattene Den første dagen vår i Rosendal oppdager jeg en trivelig katt som stadig var oppom for å hilse på oss der vi bodde. Jeg tok henne på fanget og koste med henne (Jeg har det med å glemme mine allergier) Det som da var fint var at jeg heller ikke nå kjente noen reaksjon på katten.

Dagen etter oppdager jeg og Per tre helt bedårende kattunger. To var gitt bort og den tredje sto i fare for å “bøte” med livet hvis ingen ville ha den. Og dette var slike katter som jeg er vant med. Disse var født på låven en eller annen gang for sånn ca 7/8 uker siden. Med andre ord en god gammeldags huskatt. Og resten av historien kan dere jo tenke dere. Jo, da vi dro hadde vi med denne ene kattungen over fjellet hjrmover... Er det ikke slik da? At man ofte tar med seg noe fra ferien hjemOg katten har tilpasset seg ganske godt på to døgn. Den bor foreløpig i et stort hundebur i stua. Dette fordi den er så liten at jeg er redd for at hundene kan brekke et ben eller to på den. De er jo vel vant til katt. Så for dem så er dette bare kjempegøy. Og når hundene er ute går katten rundt og gjør seg kjent i huset.

Katten i bilder:

Jeg storkoser meg i mitt nye bur, her har jeg alt en katt kan drømme om: Kattehule, sandkasse, mat fra stort fat og flere leker

Og se: Jeg kan klatre helt til tops alt

           Er det slik trærne i Sandefjord ser ut?

I dag har jeg fått noe de kaller “leker”, litt skummelt og litt gøy:

Jeg lurer på en ting! Er det bare slike “tøymus” her i distriktet? Jeg er jo født på en låve, Og de musa der beveget seg lynraskt

                                        

Vel da har der hilst på meg, og det kommer garantert flere bilder av meg her etterhvert. Det siste bildet av meg er tatt på vei over fjellet. Slik lå jeg på fanget til hun som kaller seg matmor i 6 timer. De stoppet bare en gang for å kjøpe is til meg, på Haukeliseter. Det var en merkelig kattemat må jeg si. Men når nøden er stor osv. Heldigvis kom de på bedre tanker når vi kom hjem til huset. Da fikk jeg noe de kaller kattemat, nam nam.

Og helt til slutt, dere har kansje skjønt hva jeg skal hete? Alt etter hva slags kjønn jeg er så kunne det jo ikke bli noe annet en Baronen eller Baronessen. De som dro meg over fjellet er helt fortapt i Rosendal og Baroniet som ligger der.

Den ferieturen blir dere garantert med på i neste blogginnlegg.

Ha en deilig uke!

Siss, Baronen eller Baronessen