Vår og kjærlighet:

Denne gangen skal det handle om to stevnemøter som forhåpentligvis gir oss noen “stormfulle” uker med små lappebarn i løpet av ca 63 dager.

Det første stevnemøte skulle skje i Trökfors, hos Lapperix Aiko-Vaiko som lever sine lykkelige dager hos Herdis og Mads. Denne gangen skulle Inger i Andbu være med på denne paringsturen, og tenk hun sa at vi kunne ta bobilen deres ned over grensen. (Endelig skulle jeg få oppleve bobiltur) 

Så lørdag formidag bar det av sted med Belle, Inger og meg. Og med en nogenlunde pålitelig GPS fant vi frem nesten med en gang. Bare en ørliten kjørefeil denne gang. Så dette er rekord på å nå frem til parringsmålet uten å måtte ringe til målet

Inger er en tøff dame, som ikke lar seg skremme av stor bil og mye trafikk.

Etter å ha strekt på bena, og en liten matbit måtte jo parret Belle og Aiko hilse på hverandre. Kjemien stemte med en gang, og Belle var så klar som hun bare kunne bli.

Så var det å få tak på denne damen da!!

Dette var bedre!

Men ikke bra nok!

Belle ville flørte så lenge det var mulig, så det gikk to døgn før det hele var over. Hvem har sagt at det skal være lett å pare hund????

                                     

Hvor ble damen min av?Jeg vil mer……..

I bobilen tar Belle seg en hvil etter romansen. På mors fang og med knekkebrød fra Inger. Kan man ha det bedre???

Og etter å ha fortalt Inger i en hel time hva hun hadde gjort, måtte Belle bare se etter Aiko igjen:

Merkelig - han er vekk! Og jeg – Belle - ble med på bytur i stedet. Herdis kjørte de tobente til systembolaget. Og jeg måtte bli med. For jeg hadde ødelagt tøyburet til Oda. De burde ha skjønt at dèr ville ikke jeg være! Det luktet jo en annen hund. Og jeg vil ha det på min måte

Ut på kvelden skulle de tobente ut og farte igjen og jeg ble med,  og sè hva Aiko hadde kjøpt til meg:

           

En nydelig pose med halsbånd og godis i. Han må være lettlært for halsbåndet passet akkurat. Ikke så lett å vite størrelse på oss damer sånn med en gang. Det er noe de fleste menn sliter med,men ikk e han jeg har fått tak i . Se å kjekk han er da!!

Og som dere ser av bildet: her er det plutselig snø. Matmor trodde hun så syner når hun dro meg ut av bobilen tisdag morgen. Nesten 10 cm med snø. Hun så rett, men hun klarte å se en hel time feil på klokken!! Så vi var ute og vandret kvart over fire om morgenen... Det skulle ha vært en time senere. Ikke rart at jeg i grunnen syntes det var passe med det jeg allerede hadde prestert. 

Jeg og Aiko lot som vi “ville” en gang til, men vi syntes det var bra begge to. Så da ble det noe lek i snøen før vi dro hjemover igjen.

Og litt kos med Herdis…

En stor takk til Herdis og Mads for deres gjestfrihet og for at vi fikk bruke Aiko.

Og til Inger: Tusen takk for at jeg og Belle fikk bo i din bobil og takk for at du kjørte oss på tur.

Og vel hjemme igjen hadde vi noen bitte få timer til rådighet før det var Ofelias tur til å få herrebesøk.

Her går det unna i svingene. Det som var fordelen nå var at hun som eier Ofelias utvalgte sa hun kunne komme til oss.

Og Fjelldronningen`s Goliat/Kid var klar med det samme.

Ofelia kommer du snart?!

Ofelia svarer:

Her er jeg, Kid, men jeg må si at jeg er litt betenkt. Det er ikke så lenge siden jeg faktisk oppdro deg til å bli en skikkelig lapphund-mann. Du vokste jo opp her på kennelen. Og jeg var “liksom-tante” til deg, mens du bodde her i Sandefjord og bare var en knøttliten lappis-gutt :

Vel, etter litt flørt forandret jeg mening. Du er jo bare blitt helt nydelig.

Så etter noen minutter tenkte både jeg og Kid at dette kan bli noen flotte barn

Så på en-to-tre var det hele over, og vi to som nå er blitt kjærester gjorde det samme dagen etter. Har man først en kjekkass på besøk så må man benytte seg av det.

En stor takk til Nanette som tok seg tid til å komme med denne fine gutten 

                

Og matmor måtte bare løfte litt på den gode gutten som ble ørlite brydd etter han hadde paret:

                        

                           *******

Og med så mange løpetid-tisper i huset har vi en kar som bør nevnes, og han heter selvfølgelig Indy . Han gjør alt for å prøve og flørte med sine damer. Bare se her hva han fant på en dag. Han gikk i skapet og hentet fars hatt. Når far tar den på seg får han draget på damene, tenkte Indy

           

Indy stor-sjamør…. Han er snill som dagen er lang. Når vi fikk besøk av en annen hannhund pep bare Indy litt. Han går tur med damene sine hver dag uten så mye som å prøve seg. Stolt er han når han er på tur med dem. Snille gode Indy gutten vår

 

 

Så har vi bare en hund igjen å nevne, og det er “sjefen” Asca som nå går rundt og er litt små- fornærma på at ikke hun er i fokus for tiden, men som jeg har fortalt henne så er hun nå “pensjonist”. Og hvis det blir noe av Ofelia/Kid kullet så blir hun oldemor.

Og slik ser en ekte oldemor-lapp ut:

Ha snart en deilig helg alle der ute!

Siss.