Indy speider etter rådyra (det blikket hans kan trollbinde noen og enhver)
Da er vi kommet til den vakreste førjulsdagen jeg vet om: Lucia-dagen. Hver gang jeg hører denne sangen, og ser disse små går der med sine hvite kapper og lys, da er ikke veien til tårene lagt unna. Jeg har en helt spesiellt minne om denne dagen langt tilbake i tid. Det året jeg gikk på folkehøyskolen ble vi på Lucia-morgenen vekket av lærene sine barn som gikk i Lucia-tog. Den ene læreren på skole var et musikask vidunder. (Hun var Lucia i toget) Den stemmen hennes sammen med klokkeklare barnestemmer var bare en opplevelse! Det som også var spesielt var jo det at det var en av de fineste måtene jeg er blitt vekket på noen gang. Og hvordan denne læreren hadde klart å liste seg rundt på alle rommene og åpne dørene på gløtt uten at vi våknet: dèt har jeg lurt på i mange år. Er det dèt man kaller å være stille som en mus:-) Det hører med til historien at vi også ble servet lussekatter og varm kakao på sengen. Ikke dårlig av en folkehøyskole å få til det . Vi var rundt 90 stykker som gikk der det året.
Da ønsker jeg dere en fin Lucia-dag!
Hilsen juleblogger’n Siss
Vakre Indy, et fantastisk blikk. Ikke rat det sies at øynene er sjelens speil!
SvarSlettFine Luciadagen, håper den blir bra for dere alle sammen:)
Indy har noen spesielle øyne, det var det som gjorde at jeg ble solgt når jeg var hos dere første gang.
SvarSlettHa en fin Licia-kveld!
Blikket til Indy er nesten litt sånn hypnotisk på en måte synes jeg.
SvarSlettDet må jeg si var skolen sin Sissel! Også har den skapt så mange gode minner for deg. Herlig!