Takk for nå, Honey!

      

       Kjære Honey!

Da vil jeg takke deg for denne gang. Det har vært en fornøyelse å ha deg boende her i gode 9 uker. Du har vist ditt sanne “jeg” på en positiv måte. Jeg vet jo at det ikke er “bare-bare” for en hund å skulle flytte på seg 1 uke før hun skal ha valper. Du taklet i hvertfall det kjempegodt., selv når når det viste seg at fødselen ikke gikk helt etter boka. Da var du tøffere enn jeg hadde trodd. Og hadde det ikke vært for denne ene valpen som hang fast “baklengs” i bekkenbenet ditt hadde det ikke vært noen problem for deg å føde disse små til verden. Og som jeg sa til deg når du skulle reise hjem igjen: Det er godt at vi glemmer fort slike dramatiske ting som et keisersnitt.

Du har stelt barna dine på en moderlig og god måte,(det er ingen selvfølgelighet etter et keisersnitt) Det hender at mødrene da totalt avviser sine små. Ikke “Honey-Pony” nei"! To timer etter at du var hjemme igjen var du i gang med å vaske og gi dem mat, og slik fortsatte du til de var temmelig store. 7 uker gamle gav du dem et bestemt nei til å gi dem mer melk. Du kastet gjerne opp din egen mat til dem. For instinktet  ditt sier deg jo det. Jeg er like fasinert hver gang på det å følge en valpemor fra dag til dag. Dere har forskjellige måter å håndtere dette på. Men til slutt blir alt helt riktig; dere hadde “en plan” med det dere gjorde! Dere preger deres små,og det er så godt å ta en tlf runde og høre fra valpekjøpere allerede nå at mor har preget sine små på en god måte. Vi mennesker hjelper litt til, men jeg personlig vet at den viktigste jobben gjør valpemoren. Man får ikke trygge valper hvis moren for eksempel er skeptisk til det meste. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om ditt kull Honey, men det var ikke det som var meningen med dette innlegget. La oss heller få frem smilet til Sidsel & andre når de kanskje leser dette. Hvem var det som inni mellom hadde lyst til å være litt rampete mens du bodde i heimen hos oss, Honey? Jo det var deg,Honey, med god hjelp av Cita-lita. Bare se her!

        Er dette lov da, Cita????????????????? Er ikke dette menneskenes seng?

Disse to ble forøverig perlevenner på disse 9 ukene. Hver eneste dag måtte de bare få lov å ha seg en skikkelig lekerunde. Jeg var en periode redd for stinga til Honey, men det gikk bra.

Honey er god til å åpne dører, så jeg gikk stadig og lette etter henne Der jeg trodde jeg hadde lukket døren forsvarlig: der fikk Honey døren opp. En dag som vi hadde lukket alt forsvarlig etter våre begreper, og reiste fra alle små & store vofser i noen timer: Hvem var det som hadde lagt seg godt til rette inne i tv-stuen når vi kom hjem? Jo - dèt var Honey. Jeg er helt sikker på at hun var inne hos valpene på vaskerommet når vi dro. Hun måtte igjennom to grinder og en skyvedør for å få det til. Morsomt! Nå vet jeg at dette gjør aldri Honey hjemme hos seg selv. Men selvfølgelig er det lov å oppføre seg annerledes borte, hehe!!

Jeg fikk meg også en god latter når jeg hadde lagt koteletter til tining på kjøkkenbenken. Jeg kom inn idet Honey hadde fått to av dem ned på gulvet. Skjønner det innmari godt! -  tenke seg til å legge noe så fristende på benken når Honey som skal mette fem små valper er i nærheten.  Vel, som dere skjønner så er Honey like spesiell som alle andre finske lapphunder. Dèt er en av grunnene til at  jeg er så fasinert av denne rasen. De har så stor personlighet, hver eneste èn av dem..!

Så var 9 uker med dine fem små  og de andre hundene på kennelen over! 

Jeg må si at det ble litt stille her når jeg hadde kjørt deg hjem til Hunserødlia til Sidsel & Rolf & Aria, vi savner å ha deg rundt oss. Cita lurte fælt i starten på hvor du var blitt av.Hun var stadig under trappen og så etter deg:-)  Jeg må si at det var så godt å se smilet til Sidsel når vi kjørte inn på gårdsplassen deres.

 

Så klart hun har savnet deg,det skulle bare mangle.Det var en annen liten frøken som også hadde savnet deg. Aria tok helt av i glede når hun så deg.Og du stilte villig opp til lek med en gang.

Takk til Sidsel og Rolf som har formet deg til den du er. Takk til alle dere som har vært på besøk og beskuet Honey-valpene. Og til slutt: Takk til alle hilsner på bloggen her. Håper dere har forståelse for at jeg ikke har hatt tid til å hverken å lese eller kommentere bloggene deres på en god stund. Det får jeg ta igjen til høsten og vinteren.

 

PS: “Høsten blir til i September, - så nyt sommeren nå mens du kan!” (Louis Jacoby – visesanger)

Siss