Siss`s Blogg

Takk Nøve!

2012-01-10T00:00:00.001+01:00

Det hele begynte med et helt kobbel av finsk lapphunder.

Hva gjør man med pelsen deres når de feller på det verste???? Kaster man den bare i søppelet??

Eller tar man vare på den til fuglene skal bygge rede?

Det aller beste er jo om man virkelig kunne ha spart seg så mye ull at det kunne ha blitt til et par strømper eller to. Min far kan fremdeles huske hvor god og varm han var på bena under 2.verdenskrig. Da hans mor spant garn fra ulla til elghunden Bella.

Og som tenkt som gjort. Jeg sparte og jeg sparte. Og sekken ble større og større. Oppe i den ble det ull fra fem deilige lapphunder, og etterhvert tenkte jeg: Hvem kan omdanne dette til garn? Jeg fikk et nyss om en som hadde begynt å spinne lapphundull. Og tenk: jeg var så heldig at dette var hun som hadde pappa’n til Ofelias H-kull: Nalle og Nøve.

Jeg gikk lenge og lurte på om jeg kunne spørre om hun kunne tenke seg den jobben. Og en dag tok jeg motet til meg og spurte. Og jeg tror i grunnen jeg aldri har hørt Nøve si “nei”.. Det var “ja” med det samme.

Og her like før jul kom en liten forsmak på hva jeg hadde i vente av lapphundgarn:

Og hvem andre enn Nøve har et slikt hjerte av gull! Tenk hun hadde laget et “Fjelldronning”-hjerte til meg, med ull fra mine egne hunder!

Var ikke fritt for at tårene rant endel da, ja… Takk igjen for dette hjertet Nøve!

Så skulle Gry ta med seg ferdig garn til meg etter et besøk hos Nøve i nyttårshelgen..

Og det garnet kom hit nå i helgen. Og se hvor mye og flott garn det ble! Jeg gleder meg til å strikke av dette.

Jeg har ikke ord for hvor glad jeg er for dette. Trodde aldri jeg skulle få helt ekte garn fra alle mine fem lapphunder pluss “Svalbard-Heiko”. Og selvfølgelig blir det litt spesielt siden en av disse hundene ikke er her noe mer, nemlig vår høyst elskede Byu’Ti, som forlot oss så alt for tidlig. Men minnene ligger jo nå i dette garnet. Takket være en så fantastisk positiv og flink lapphund-venn som Nøve.

Takk så lenge Nøve!

Fra

Siss

Et nytt år:

2012-01-01T23:33:00.001+01:00

Godt nytt år !

Teller du år blir livet kort,
teller du dager, går livet fort,
teller du timer, varer livet en stund,
men lengst varer livet
om du nyter hvert sekund….

Ha en fin uke!!!

Siss

24 Desember

2011-12-24T09:50:00.000+01:00

Nabojenta vår sammen med herlig julepyntet Shetlandsponny igår:

Da har vi kommet til siste dag i denne advents-bloggen snart over.

Jeg vil benytte anldningen til å takke alle som har bidratt med å si “ja” til å være med på denne bloggen i år. Jeg bruker “nettvett” og legger ikke ut bilder av folk uten å ha spurt dem om det er greit…

Jeg vil også takke alle som har vært innom og forhåpentligvis lest denne bloggen. Det var over 2500 sidevisninger i desember.. Og til slutt men ikke minst takk for alle hyggelige kommentarer i bloggen og via e.post..

Da gjenstår det å ønske alle dere “der ute” en god og fredelig jul, med det nedenstående verset om adventslysene. Og herved avslutter jeg da samtid årets juleblogg, med dette kloke budskapet:

ADVENTSLYSENE
Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.

Det første lyset sukket og sa:
"Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg."
Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.

Det andre lyset sa:
"Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig. Menneskene vil ikke vite av gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner."
Så slukket det andre lyset.

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
"Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare på seg selv og ikke de andre som de skulle elske"
Også det tredje lyset sluknet.

Et barn kom inn i rommet, så redd på lysene og sa:
"Dere skal jo lyse og ikke slukne? Hvorfor vil dere ikke brenne?"

Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:
"Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner, kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er Håp."
Og barnet tok så en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.
FRED - TRO - KJÆRLIGHET - HÅP

Siss

23.Desember

2011-12-23T00:16:00.001+01:00

Vi venter på julaften:

Og det er det flere som gjør:

Og han her vil være årets julenisse:

Ha en fin lillejulaften, med alt det fører med seg av kav og mas – men også mange positive forventninger. Husk at det er kun timer til vi kan nyte den fine julekvelden…..

Siss

22.Desember

2011-12-22T00:03:00.000+01:00

Her er den snille kjøkken-nissen min i full gang med å hjelpe meg igår kveld:

For i dag skal det handle om småkaker - i siste liten. Hurra: jeg har bakt Goro for første gang i mitt liv

Og dèt som en gang visstnok var en komplisert kake! Det er lett som bare det, med elektrisk gorojern og lettvint oppskrift var jeg ferdig med 70 goro på en time….

Og her er oppskriften:

3 egg

2 dl farin

180 g, smeltet margarin

2 dl kremfløte

2 1/2 dl hvetemel

2 1/2 dl potetmel

1/2 ts kardemomme

Pisk egg og sukker sammen til eggedosis.

Pisk inn smeltet smør

Stivpisk fløten, og ha den i eggedosisen sammen med det tørre.

Varm et gorojern og sett en liten spiseskje røre om gangen. Stekes gyldne.

PS: Jeg valgte å ha 2 spiseskjer conjac i. Men det blir jo en smaksak.

Og da blir de slik som dette:

Nytrekt kaffe med et ørlit glass likør, julemusikk som strømmer ut i fra P1, og en følelse av å ha gjort et godt stykke arbeid. Kan man ha det bedre i en slik førjulstid????

Siss

21. Desember

2011-12-21T00:43:00.000+01:00

Jeg trodde at det var i dag det var solsnu, men den gang ei. Jeg fant en kalender som kunne fortelle meg at i 2011 er solsnu den 22 desember. Så da må vi vente et døgn til på at dag og natt er like lang. For det er dèt som er solsnu iår Og etter det går det sakte men sikkert mot lysere tider.

Og vi kan nok en gang begynne å drømme om en god sommer…..

Men enn så lenge, så er det julen som står for dør. Og i dag vil jeg dele et juleeventyr med dere. For meg er ikke julen helt komplett uten “Snekker Andersen” av vår kjære Alf Prøysen. Og jeg er så heldig å ha eventyret lest inn på en lydbok. Lillejulaften er dagen da jeg hører på snekker Andersen.

Så; godtfolk: Sett dere godt tilbake og les sakte. Kanskje du har en kopp med noe varm drikke mens du leser. Slik at du kan kjenne roen kommer innover deg i noen få minutter, sånn like før dagen med stor D.

Og kanskje dette er snekker Andersen???? Hvem vet?

Snekker Andersen og Julenissen ( Alf Prøysen)

Snekker Andersen og Julenissen
Det var en gang en far som het snekker Andersen, og han hadde mange unger slik
som farer bruker å ha, og så var det en julekveld at han lista seg ut mens ungene
og fru snekker Andersen satt og knekte nøtter for å spise filipine. Han skulle
nedi vedskjulet sitt for der hang det en julenissedrakt, og på ei kjelke lå det en
stor sekk med julegaver. Så tok snekker Andersen på seg julenissedrakten og dro
kjelken med julegavesekken ut på gardsplassen. Men så var det så glatt akkurat
den kvelden, så snekker Andersen datt så lang han var opp på kjelken og sekken,
og så var det en bakke ned mot hovedvegen, og så sklei de dit, både sekken og
kjelken og snekker Andersen. Like ved hovedvegen kom det en annen mann i
julenissedrakt med en kjelke.
Halv vei! ropte snekker Andersen og prøvde å styre unna, men han så ikke så godt
bak julenissemaska, og så butta de så de ramle i grøfta begge to.
- Omforladels! sa snekker Andersen.
- Omforladels sjøl, sa den andre.
- Vi er nok ute i samme ærend, vi, sa snekker Andersen.
- De har fått på Dem julenissedrakten, de også, sa han og lo. og så retta han
fram handa si og presenterte seg.
- Snekker Andersen.
- Julenissen, sa den andre og kom med handa si.
- He, he! sa snekker Andersen.
- Ja, ja, det går jo an å tøyse litt, det er jo julekvelden, og da er det så rart med det.
- Akkurat, sa den andre
- Og vil du som jeg nå, så går jeg til dine unger og gir dem gaver, og så går du til
mine unger. Men da må du ta av deg den dumme nissedrakten.
- Men hva skal jeg kle meg ut som da, da? sa snekker Andersen.
- Du behøver vel ikke kle deg ut, ungene mine ser nisser året rundt, men en
orntli snekker har de aldri sett, og hver jul bruker jeg å si: Hvis dere er snille
nå, så kommer snekker Andersen om julekvelden når jeg reiser rundt med gaver
til alle menneskeungene. Men det har jo aldri falt seg slik at jeg har truffet deg.
Skal vi bytte slik ungene mine slipper å sitte alene hele julekvelden?
- Ja, det kunne vi jo godt, sa snekker Andersen - men det er bare det at jeg har
ingen gaver til ungene dine, jeg.
- Gaver? sa julenissen. - Er ikke du snekker da?
- Jooo.. sa Andersen.
- Da kan du bare ta med deg noen plankebiter og noen småspiker. Og så har du kanskje en kniv?
- Jo da, snekker Andersen hadde kniv, og han fant plankebiter og småspiker i vedskjulet.
- Nå kan du bare gå i fotefara mine innover i skauen, sa nissen - så tar jeg
kjelken og sekken din og ringer på. Du bor i annen etasje, du vel?
- Ja, sa snekker Andersen.
Og så gikk nissen opp til snekkerhuset, og snekker Andersen gikk innover i
skauen der nissen hadde gått.
Han behøvde ikke å gå så langt, det var bare fordi
to graner og en stein og en stubbe, og bak stubben stakk det opp tre små toppluer.
- Nå kommer'n, nå kommer'n! ropte nisseungene og fløy i forvegen mot et
vindfelt tre som lå med rota i været. Og da Andersen kom på den andre sia av
rota, sto nissekona og venta.
- Nå kommer'n, mor! nå kommer snekker Andersen! Se på'n! Er'n ikke lang?
- Så da, unger, en skulle tru dere ikke hadde sett folk før, sa nissekona.
- Men vi har aldri sett en orntli snekker! ropte Andersen!
- Ja, du får værsågod gå inn, sa nissekona og løfta på ei grein, og Andersen
bøyde den lange ryggen sin og smaug under greina, og så sto han i ei lita stue
med steingolv og stubbestoler og mos esenger med tepper av tyttebærlyng.
I den minste senga lå en liten unge, og borti kroken satt en gammel nisse og nikka med hue.
- Har du med deg kniv?
- Har du med deg plankebiter og småspiker? gnålte nisseungene og halte og dro isnekker Andersen.
- Så da, så da, Andersen må da få lov å komme innafor døra før dere begynner åmase, sa nissekona.
- Sett deg da, Andersen.
- Er det fremmed-nissen her? peip den gamle nissen i kroken.
- Det er Andersen! Snekker'n! ropte nissekona i øret hans.
- Han er så gammel, han bestefar, han kommer aldri ut mer, du får gå bort og hilse på'n, så blir'n gla.
Jo da, Andesen gikk bort og hilste på gamlenissen og tok'n i handa. Det var som å ta i ei barkflis.
- Nå får du sette deg da, Andersen-snekker, sa ungene.
- Vet du hva du skal lage til meg? sa den største nissegutten og smilte med ei tann.
- Du skal lage en kjelke, kan du det? En liten lekekjelke?
- Ja, jeg får prøve, sa Andersen. Og det gikk ikke lenge før kjelken var ferdig.
- Så er det min tur, sa den mellomste nisseungen. Det var ei lita jente som svingte seg med to musefletter.
- Hva vil du ha da? sa Andersen.
- Dokkeseng, sa nissejenta.
- Har du dokke da? sa Andersen.
- Nei, men jeg får låne ungene til skogmusa en gang iblant, og ekornungene får
jeg leke dokke med så mye jeg vil. De bare synes det er gemt å leke dokke, de?
Gjør dokkeseng da!
Og så laget Andersen dokkeseng.
- Hva vil du ha da? sa han til den minste nissegutten som sto og var sjenert og hadde tre fregner på nesa.
- Veit ikke, hviska gutten.
- Å jo da, han veit det nok, han visste det før i dag, bare si det, da vel, sa de andre ungene.
- Snurrebass, hviske veslegutten.
- Ja, det skal du jamen få, sa Andersen, og så laget han snurrebass.
- Og så må du lage noe til a mor! maste ungene.
Nissekona hadde stått og sett på hele tia, og gjemt noe bak ryggen sin.
- Hysj da, unger! sa nissekona.
- Bare si hva du vil jeg skal lage, du, sa Andersen.
- Ja, sa kona og viste fram det hun hadde gjemt bak ryggen. Det var ei
grautsleiv. Men den var gammel og flisete og hadde en diger sprekk, så det gikk
i hvert fall ikke an å spise suppe med den.
- Kan du få noen skikk på denne her, trur du?
- Hem, hem, sa Andersen og klødde seg med tømmermannsblyanten som han hadde bak øret.
- Jeg får helle lage ei ny sleiv til deg.
Og så tok han og spikka ut ei fin rot som han fant ved utgangsdøra, og laget sleiv
til nissekona. Og da han var ferdig med det, fant han ei lang rett rot med en krok
i toppen, og så satte han seg ned og begynte å spikke på den. Men han sa
ingenting, ungene maste og spurte hva han laget, men Andersen sa ingenting før
han var ferdig, og da var rota blitt en fin stokk.
- Værsågod, bestefar, ropte Andersen og gikk bort til gamlenissen med stokken.
Og til slutt tok han alle flisene og gjorde ei lita linerle på lette vinger som han
hengte over senga til den minste nissegutten.
- Nei, å nei, dette var stas, sa nissekona.
- Ja, nå skal du jamen ha mange takk, Andersen. Takk pent nå, unger, kom hit og
takk Andersen, å ja, denne julekvelden kommer vi ikke til å glømme.
- Takk, takk, takk! ropte ungene. Og så kom gamlenissen stavrende over golvet
med den nye stokken sin og sa:
- Tusen takk!
Nå hørte Andersen noen som tusla utenfor døra, og så sa han:
- Takk i ligemåde og godt nyttår! Og så skyndte snekker Andersen seg ut, og der
sto julenissen med kjelken og den tomme gavesekken.
- Takk for hjelpen, Andersen, sa julenissen.
- Hva sa ungene da du kom?
- Jo da, dem ble gla, dem, nå venter dem bare på at du skal komme hjem, tenker
jeg. Åssen gikk det med deg da! Han ble ikke redd deg, veslegutten min, vel?
- Å langt ifra, sa julenissen.
- Han trudde det var du, han. Titte fanget pappaen min, jeg! sa han hele tia.
- Ja, nå får jeg skynde meg hjem, sa Andersen, og så sa'n god jul enda en gang,
og så gikk'n.
- Får jeg se på gavene deres, da! sa han til ungene sine da han kom inn i stua.
- Men da lo ungene.
- Du har vel sett dem før, du vel! Du så vel gavene da du var julenisse i sta, vel!
- Nei, jeg har vært hos nisseungene og laget gaver til dem, jeg, sa Andersen.
- Men det trodde ikke ungene noe på. Så gikk Andersen hjem til meg en kveld i
romjula og ba meg skrive eventyr om det, og det har jeg gjort

Da håper jeg det gjorde godt med et pust i bakken!

Siss.

20. Desember

2011-12-20T00:38:00.001+01:00

Hva er en ekte juleglede mon tro???

Det er kanskje dette de fleste forbinder med juleglede:

Juleglede eller julebegonia

• Julebegonia trives best ved jevn temperatur, unngå trekk.
• Jorden bør holdes jevnt fuktig.
• Regelmessig vanning med romtemperert vann. Den bør ikke bli stående med vann på skålen.
• Julebegonia skal gjødsles en gang i uken fra mars til oktober, ellers en gang annenhver uke.
• Ved for høy temperatur blir blomstringstiden kort.
• Sette den lyst. Ved for mørk plassering faller blomstene lett av.
Julebegonia (Begonia cheimantha) kalles også juleglede, og som andre begoniaer (Begonia hiemalis) trenger den mye lys, men ikke direkte sollys. Utvikling av nye sorter har gjort julebegonia (Begonia hiemalis) til en mer hardfør plante. Det var den franske botanikeren Charles Plumier som oppdaget begoniaen på en av sine reiser til Vest-India en gang på 1700-tallet. Han oppkalte planten etter en annen franskmann, Michel Begon, som da var guvernør på Santo Domingo.

Kilde: Opplysningskontoret for blomster og planter - www.obp.no

Men for meg så er den bare en av mange julegleder sånn like før jul. I går f.eks. ga jeg bort en juleglede. Ikke en blomst, men jeg pyntet et juletre for mine foreldre. Og jeg vet at dèt satt de enormt pris på. Min far som egentlig hadde noe helt annet “på tapetet” i går måtte bare komme hjemom for å se hvordan treet ble. Og når det endelig var ferdig: ja, da smilte han fra øre til øre, og som han sa: det var som jeg skulle ha gjort det selv……..

Og jeg og mamma sang “Du grønne glitrene tre godag”. Man må jo trene på julesangene slik at vi kan dem til julaften.. Når jeg alikevel var hjemme i barndomshjemmet mitt, måtte jeg bare gå og mimre litt over de tingene jeg i sin tid har laget til mamma og pappa:

Kanskje det man kaller litt nostalgi??

Og som dere ser det har alltid gått i nisser hos meg.

I disse dager får vi mange koslige julehilsner i form av julekort fjern og nær.

Dette blir også en juleglede til oss fra noen der ute..

Og for at denne julegleden skal vare lenge så har jeg en god ide til dere. Når kortet er blitt for gammelt enten etter jul - eller kanskje dere tar vare på til neste jul: Ikke kast hele kortet!

Ta vare på frimerket og send det til TUBFRIM. For som de sier i sin kampanje: 10 frimerker er bedre enn ingen.. Tubfrim arbeider bl.a. mye i forhold til kreftsyke barn.

TUBFRIM - 3540 NESBYEN, eventuelt kontakt oss på telefon 32 07 10 94,

eller e-post: tubfrim@tubfrim.no

Da er det snart “sol-snu”, og vi går en lysere tid i møte.

Ha en fortreffelig god dag!

Siss

19.Desember

2011-12-19T00:20:00.000+01:00

Hei på alle dere, og gratulerer med gårsdagens VM-seier i håndball! Jeg vet ikke om jeg helt har landet enda etter at Norge tok VM gull i en spennende kamp! Rart i grunnen hvordan nasjonalfølelsen stiger i takt med at disse jentene vinner. Vi jubler til tv-skjermen, vi gråter en skvett når de spiller “Ja vi elsker” og vi er bare såååååååå stolte av denne bragden disse jentene gjør. Så til håndballjentene “våre”: Gratulerer med gullet! Vel fortjent!

Så var det over til nok en “julehund”:

Kjære Honey !

Nå er tiden inne til å takke deg for nok et fint levert kull. Du var som ved forrige kull en helt fantastisk fin og god mor. Jeg stopper aldri å forundre meg over hvor tilpasningsdyktig en hund er; deriblant du! Det kan jo ikke være “bare-bare” å skulle komme hit å ha et kull valper; - klart at du savner dine! Men “Honey- Poney” - du sklir liksom greit inn over alt du…… Du vet at Asca er sjefen, men bryr du deg om dèt hvis det er noe du vil???? Nei bare se her: Asca satt på fanget først, men Honey klarte å presse seg inn. Og så klart fikk hun lov til det

Og her er du i stolen til Belle ( Belle deler den gjerne med besøkende):

Og gud hjelpe meg - hva gjør du her da Honey.??Dette skulle Sidsel ha sett. Det er i hvertfall et bevis på at du og katten enes godt. Du er jo ikke vant til katt, men det taklet du fint.:

Og hvis man ser sånn på det, så blir dette kanskje i meste laget. Her i huset varmer vi jo “hjertene våre” i hele desember med pepperkaker. Og siden du var en del av oss måtte jo du også få smake….

8 uker går alt for fort med mor og barn. Og nå var tiden inne til å ta farvel med både deg og valpene:

Denne gangen ble det så endelig å si “ha’det” til deg Honey. Siden du var vår første fòrvert-avtalehund. Så, derfor vil du alltid bety litt ekstra for oss her på Fjelldronningen. Heldigvis bor du ikke så langt unna annet enn at jeg kan se deg en gang i blant. Og få oppleve din enorme glede når du ser meg igjen.

Honey! Takk for tilitten din, og til Sidsel og Rolf: Takk for at dere tar så godt vare på godjenta Honey.

Endelig hjemme etter 9 uker hos oss

Siss

18.Desember

2011-12-18T10:14:00.001+01:00

Deilig er jorden, glade jul, du grønne glitrende tre godag osv osv. Julekonsertene står i kø. Og i går var det min tur til å oppleve en nydelig konsert. Eller det vil si tilfeldighetene ville det slik at jeg fikk med meg tre konserter på en og samme dag Og for meg som er glad i musikk passet det helt perfekt.

De to første hørte jeg utendørs. Dette var et veteran- korps som hadde tatt på seg nisseluer for så å skape julestemmning i byen vår:

Og når disse karende var ferdig så kom disse unge menneskenne frem med sine instrumenter. For å lage enda mer jul i gatene:

Disse reklamerte for en Nyttårskonsert som skal gå av stabelen den 7 januar og med seg hadde de to søte nissebarn som leverte ut pepperkaker til alle som ville smake:

Etter helt tilfeldige konserter så kunne jeg dra hjem med det jeg egentlig reiste til byen for: To biletter til kveldens konsert: Sandefjord Vokalensemble med en helt skjønn konsert i Sandefjord Kirke:

Og du og du, så rørende vakkert. Dette var 20 helt ubeskrivelig stemmer, som trollbandt oss i 1 1/2 time. Og som hun sa som takket etter konserten på vegne av koret: “Har dere ikke fått julestemning nå så vet jeg ikke hva som skal til”.

Takk til min kjære svoger som minte oss på denne konserten

Og i dag tenner vi det fjerde lyset i advent.

ADVENTSVERS

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor

Siss.

17.Desember.

2011-12-17T00:59:00.000+01:00

Juletur i Sandefjord by!

I går hadde jeg en koselig avtale med en god venninne: Vi skulle møtes i Sandefjord for å shoppe julegaver både til oss selv og andre. Det er jo lov å skeie ut litt til seg selv også sånn like før jul. Så det ble en tur til en butikk som heter “Lille India”. Der har de masse morsomme klær som både jeg og min venninne liker. Og noen plagg ble det på oss. Man må jo pynte seg til jul, he hm!

Det er mange fristelser nå sånn like før jul, og her vil jeg nå presentere en koselig dame som står inne på “Hvaltorvet” i byen vår og selger noen fantastiske gode spekepølser, med akevitt-gele til.

Det er sjeldent å treffe på så hyggelig dame som dette. Blid og serviceminded!

Og på toppen av det hele så er standen så fin med reinsdyr og masse spekefat med nisser på:

Det var andre gangen jeg var innom henne idag. Så i år er det mange som får slike fine spekefat til jul fra meg

Og når man først er på en handletur i byen så måtte vi jo også ta en tur innom “Julemarkedet” som har hatt åpent hver helg i flere uker nå. Der traff jeg en god kjenning av meg som har stått der i flere år og solgt honningprodukter +++++ masse andre ting.

Men her ble det ikke noe handel. Honningprodukter har vi nok av hjemme,hehe, siden Per er birøkter sjøl. Men at “Bie-Helene” er fin der hun står med nisselua på er det ingen tvil om. Og utenfor sitter Nissefar og passer på det hele….

En slik dag går fort i godt selskap, og nå var tiden inne til å vende nesa hjemover. Sjøl om snøen manglet så fikk jeg likevel en viss fornemmelse av jul. Julesanger spilles , noen springer i gatene, noen går sakte, noen roper på mamma, noen er blide og noen tar bilder slik som meg. Til min venninne: Takk for en fin dag med deg!

Og idet jeg snur meg vekk fra byen min så slår det meg at det er denne byen som faktisk er “min”. Masse barndomsminner fra tidligere førjulsturer med mor, far og storebror “Brormann” strømmer på………….

Ha en fin helg!

Siss

16.Desember

2011-12-16T00:10:00.000+01:00

Hei på dere!

I dag har jeg –Baronessen - bestemt meg for å “låne” tastaturet på denne datamaskinen. For nå er det virkelig min tur til å advare alle andre katter der ute om hva dere har i vente i de nærmeste dagene og visstnok frem til noe de kaller “julen” er over. Jeg bare sier det så enkelt at f.eks. ikke klatre i trær som står innomhus! Det kan ende med et rabalder uten like. Vel, jeg kom ikke så langt opp i treet, men det var nære på. Og jeg skjønte at dette ikke var særlig populært…

Og for å si det slik: Ikke skjønner jeg hva som er forskjellen på trær inne og ute. Dere skulle bare ha hørt hvordan de skrøt av meg i høst når jeg klatret opp i et tre ute i hagen i nesten full storm. Da var det ingen reprimander, nei. De skrøt uhemmet av hvor modig jeg var. Men, med dette treet inne i stuen idag var det bare “huden” full av kjeft…

Og jeg må jo påstå det at det er mer modig å klatre i et slik tre inne med allverdens “leketing” på. Bare det å få satt potene riktig slik at jeg ikke tvinner meg inn i alt som henger der er et kunststykke i seg selv. Men jeg har en ide: Før denne julen er over skal jeg nok ha klart den bragden det er å komme til toppen av et slikt “inne-tre”. Det er bra jeg har to trær i heimen å øve på. Og at det kan ende med et brak – ja, dèt får jeg ta med på kjøpet.

Så til alle katter der ute: Ikke gi opp juletreklatring hvis dere har lyst til det. Det er vel jul for oss også????

Potetrykk fra Baronessen von Rosen med ønske om en fin kattejul!

15.Desember

2011-12-15T01:09:00.000+01:00

9 dager igjen til den store dagen. Senk skuldrene - det blir jul i år også. Og endelig så vet jeg hvor mange vi blir her på julaften. 13 stykker fra vår gilde familie kunne komme. Vi skulle gjerne ha vært noen stykker til, men det er ikke alltid man får kabalen helt til å gå opp. Og nå er pinnekjøttet i hus, gavene er snart i boks og huset er om noen dager ferdig pyntet. Å hvor jeg gleder meg

Og kanskje det er jèg som skal være nisse i år. Trives i grunnen godt i den rollen. Apropos nisse: Visste dere at det eksisterer flere typer nisser???

Fjøsnissen :

Har du en låve eller et uthus i nærheten der du bor, kan det godt hende at det bor en Fjøsnisse der!

Fjøsnissen er en spretten fyr, som liker å lure menneskene. Han har langt, grått skjegg, lusekofte, vadmels-nikkers, lange ullstrømper og rød lue. Han har et magisk belte av hampetau, og det tas i bruk når han skal trylle fram pakker, eller når han vil snakke med dyrene, eller bare lure menneskene på gården.

Det er ikke så lett å se Fjøsnissen, for han er snar til å gjemme seg, og han har mange fine gjemmesteder! Men av og til kan du finne ting han har glemt eller mistet.

Det finnes en Nisselov, og der står det at "Alle ordentlige nisser skal kunne et vers av Nissesangen", og den kan han!
Fjøsnissen liker å stelle for dyrene. Det eneste han ønsker seg fra menneskene, er en bolle med grøt til jul. Skulle de glemme å sette ut grøt til nissen, blir han veldig lei seg!

Skogsnissen:

Har du sett Skogsnissen noen gang?
Han har helt sikkert sett deg!

Går du tur i skog og mark kan du være sikker på at han følger med deg, men han gjemmer seg godt!
Det er bare i jula at du kan være så heldig å få se ham.
Han har langt, gråbrunt skjegg, grønn jakke, brun bukse og en lang, rød lue med en kongle som dusk.
Skogsnissen har et magisk belte med mange fine kongler på.
Det er beltet som gjør at han kan trylle fram pakker, og gjør at han kan gjemme seg når det kommer mennesker.
Skogsnissen er veldig glad i dyr. Siden han har et magisk belte kan han også snakke med dyrene. Alle ordentlige nisser må kunne Nisseloven. Der står det at ”alle ordentlige Nisser skal kunne et vers av Nissesangen”, og den kan han!
Skogsnissen bor ute i skogen under ei rot.
Når han ikke lager eller deler ut pakker passer han på at skogen og dyrene har det bra.

Nordpolnissen

Nordpolnissen bor, som du skjønner, på Nordpolen.

Han har langt, hvitt skjegg, lang rød kappe og røde bukser. Han bruker reinsdyr når han skal reise ut med julepakkene, for reinsdyr er de eneste dyrene som kan leve i kulden på Nordpolen. Nordpolnissen har et hvitt belte som er magisk. Det bruker han når han skal trylle fram pakker, når han skal ut å kjøre med reinsdyrene, og når han vil snakke med dyrene.
Siden Nordpolnissen bor så langt unna, er det bare i jula du har noen mulighet til å se ham.
Men da kan du også se veldig mange som har kledd seg ut som Nordpolnisser.
Det finnes noe som bare ordentlige nisser kan, og det er "Nisseloven"
Der står det at "Alle ordentlige nisser skal kunne et vers av Nissesangen", og den kan Nordpolnissen!

Det var litt om de forskjellige nissene jeg kjenner til. Jeg er så barnslig at jeg fremdeles tror på dem. Barnet lever i meg så lenge jeg er her på denne kloden: Det er kanskje derfor jeg koser meg så inderlig i denne mnd,? Jeg blir fylt av smil, latter og fryd når jeg ser en nisse…

Ha en fin dag med deres gjøremål!

Siss

14.Desember

2011-12-14T00:17:00.000+01:00

Da fikk jeg endelig prøvd meg på sjokoladekaramellene. Jeg hadde meierismør fra før “smørkrisen” - hvis det er noe krise da? I hvertfall fikk jeg prøvd meg på denne oppskriften.

Og jeg rørte og jeg rørte og det kokte og det kokte.

Og endelig kunne jeg helle det i en form.

Så var det å vente og vente (Jeg hadde jo lyst til å smake må dere vite) Utålmodig som jeg kan være så kom jeg på etter en stund at jeg kunne rulle disse karamellene. Og slik ble det.

Ikke rart min gode hjelper klør seg bak øret og lurer på hva gjør vi nå??? Dette ble jo digre karameller til en elefant eller noe slikt. Heldigvis var de fremdeles ikke stivnet helt. Så jeg kom på at de kunne jo deles på midten med en kniv. Og da ble de slik:

Dette begynner jo å ligne på karameller. Smaken er så langt helt fortreffelig, men jeg har funnet ut at noe stort hjemmeprodukksjon av dette blir det ikke. Rart hvordan man kan forandre mening under marsjen

Da vil jeg minne dere på de veldig mange stjerneskudda vi kan se på kveldshimmelen i kveld hvis været tillater det da…

Siss.

13. Desember

2011-12-13T00:01:00.000+01:00

Da var Lucia-dagen her. Håper jeg flere ganger i dag får oppleve å høre denne vakre sangen. Og hver gang tenker jeg på alle de gode minnene jeg har rundt luciadagen. Helt fra barnsben og frem til i dag. Det er ikke få luciatog jeg har opplevd gjennom tidene. Som gammel arbeider på sykehjem etc. Det var like rørende hver gang man hørte i det fjerne disse klare barnestemmene synge luciasangen. Og selvfølgelig endte det alltid opp med lucekatter.

Sancta Lucia

Svart senker natten seg
i stall og stuer.
Solen har gått sin vei,
skyggene truer.
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Natten er mørk og stum.
Med ett det suser
i alle tyste rum
som vinger bruser.
Se på vår terskel står
hvitkledd med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Mørket skal flykte snart
fra jordens daler."
Slik hun et underfullt
ord til oss taler.
Dagen skal atter ny
stige av røde sky
Sancta Lucia, Sancta Lucia.

Lucia er like aktuell i dag som alltid tidligere.
Hun symboliserer TRO, HÅP og KJÆRLIGHET.

Siss

12.Desember

2011-12-12T00:22:00.000+01:00

På låven sitter nissen - med en kvinne på sitt kne

Og hvor fant jeg så denne nissen??? Jo, det hadde seg slik at jeg og han far sjøl i huset her skulle en tur på Slottsfjellets Musum i Tønsberg i går. Jeg hadde lest at der skulle det være jul i hver en krok. Og om det ikke var i jul i alle kroker så var det et koslig avbrekk i en ellers hektisk hverdag. Og som dere ser så fikk jeg lov å sitte på nissefars kne. Og tenk: Han hadde en gave til meg også. Det “kostet” en klem, men pytt,pytt hva gjorde vel det. Julegaven var en søt og god mandarin

Det var ikke så lett å få tatt så mange bilder på museumet. For slik de levde i gamledager så var det ikke mye elektrisk strøm å oppdrive. Nei, da gikk det på parafin og stearinlys. Det var utrolig koselig å gå og vandre i gamle hus med fyr på gruva, lukten og smaken av nystekt brød og sveler. Balsam for sjelen en “stakkars stund”
Og: Så langt er det fra museumet i Tønsberg til Oslo. Vil tro at det i 1880 var flere dagers reise…:

Jeg må bare ha med et bilde til av nissefar. Det var så fint å plutselig oppdage at han satt der litt ensom og forlatt helt innerst på låven. Og hans budskap var: Hvis vi ønsket oss noe sterkt nok, så gikk ønsket vårt i oppfyllelse til slutt

Og til Marianne på Eikvadsbråten: Gratulerer med dagen.
Siss

11.Desember

2011-12-11T00:40:00.001+01:00

Katten liker seg på peisen med nissene.

Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede.
De står og skinner for seg selv
og oss som er til stede.
Så tenner vi tre lys i kveld,
for lengsel, håp og glede

Ha en god adventssøndag

Siss

10.Desember

2011-12-10T13:13:00.000+01:00

I dag er det 14 dager igjen til vi skal synge julesanger, gå rundt juletreet, spise god mat og være sammen med dem vi er glad i.
Kanskje er tiden inne til å begynne med litt baking av ymse slag for oss som ikke har kommet igang ennå... Kom på det når jeg leste dagens avis, hvor de la ut noen oppskrifter på litt uvanlige julegodter. Da vil jeg dele dem med dere. Og om noen timer skal jeg prøve meg på karamellene. Kanskje dette kan bli noen julegaver?????

1. Sjokoladekarameller
Ingredienser:
60 g meierismør
3 dl kremfløte
1½ dl sirup
150 g sukker
1 ts vaniljesukker
3ss kakaopulver
Tips!
Pakk gjerne sjokoladekaramellene i cellofan.
Det gjør dem ekstra spennende.
Slik gjør du:
1: Bland alt i en vid kjele. La blandingen stå og
småkoke uten lokk ved middels varme. Rør i massen
av og til under kokingen. Den er ferdig når en dråpe
som dryppes i kaldt vann kan rulles til en kule.
2: Hell massen utover smurt matpapir i en flat form.
Skjær den i ruter når den er nesten kald.

Ostekake med pepperkaker

Bunn:
15 middels/store pepperkaker
Fromasj:
4 egg
600 g TINE Kremost Naturell
½ dl flytende honning
1 vaniljestang
Topping:
2 dl TINE Crème Fraîche Lett
½ dl melis
1 ss sitron
1 dl fryste tyttebær
Ved servering:
5 pepperkaker
Slik gjør du
1: Sett stekeovnen på 175º og finn fram en kakeform som
er ca 22 cm i diameter.
I tillegg til tilberedningstiden må du beregne at kaken
bør stå kaldt i et par timer før servering.
Bunn:
2: Knus pepperkakene fint. Fordel dem i bunnen av en kakeformen.
3: Pisk sammen egg, ost og honning til en glatt røre.
Del vaniljestangen i to på langs og skrap ut kornene.
Rør frøene inn i deigen.
4: Hell røren i kakeformen og stek kaken på nederste rille i ovnen.
Ostekaken skal steke i ca. 45 minutter til den har stivnet.
Kaken stivner helt når den avkjøles.
Glasur:
5: Rør sammen creme fraiche, sitronsaft og melis og smør på den
lunkne kaken.
Før servering:
6: La kaken stå i kjølekspaet et par timer og strø på tyttebær.
Del pepperkaker på midten og stikk ned i kaken.
Begge oppskriftene er henete www.tine.no
I morgen skal jeg på: jul på museet. Det gleder jeg meg til
Siss

9.Desember

2011-12-09T00:13:00.001+01:00

Takk for nå, kjære valper!

Jammen meg ble det plass til alle fire på fanget mitt.

Da reiste den siste av valpene avgårde i går kveld, og som alltid blir det noe stille og rart når den siste valpen er reist. . Vi venner oss aldri helt til dette. Men sånn må det jo bare være.

Noen fordeler er det jo også da. Nå kan jeg endelig få frem alle nissene mine, og pynte huset ferdig til jul. For sånt får man liten tid til når man har valper i heimen

Ha en fin dag!

Siss.

8.Desember.

2011-12-08T00:17:00.000+01:00

Og endelig kom snøen!

I dag vil jeg slå et slag for “julegryta”. Jeg tror de fleste som har levd en stund har et forhold til denne gryta som dukker opp på faste plasser hver desember mnd. Den står der og rommer litt varme og godhet. Minner oss på å stoppe litt opp i den hektiske hverdagen vår. Og når vi gir en “slant” så er det alltid noen smilende/høflige kvinner og menn som takker oss. Bare dèt varmer, og når man vet at det som kommer inn blir utdelt til de som ikke har det så greit når vår store julehøytid starter: Ja, så varmer jammen meg det også.

Og hvordan begynte det hele?????

Historien bak julegryta er like varm som den er spennende.

I over hundre år har Frelsesarmeen har satt ut julegryter på gatehjørner og torg. For mange byr den på julestemning - for andre mat, varme klær - og verdighet.

Startet i USA

I 1894 var USA rammet av depresjon, og de sosiale forholdene var elendige.

Det var også merkbart for Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av San Fransisco. De kjente på fortvilelsen over de sultne, syke og arbeidsløse. Mange bodde på gaten, og alkoholen var trøst i all elendigheten. Ruth og Joe bestemte seg så for å stelle i stand en ordentlig julemiddag for de fattige og hjemløse.

Men hvordan skulle de finansiere det? Joe kom til å huske på noe han hadde sett i Liverpool. Noen hadde plassert en gryte ved et travelt veikryss for å samle inn til et veldedig formål. McFee bestemte seg for å prøve det samme. De plasserte en stor gryte på ferjeterminalen, der pendlerne kom inn hver morgen. På en plakat stod det "Hold gryta kokende".

l løpet av desember måned hadde de mange småmyntene til sammen blitt en anselig sum, og ekteparet kunne servere julemat til 1400 personer. I avisen neste dag ble begivenheten rost som «en materiell og åndelig triumf» og «en gammel lignelse satt ut i live». Julemiddagen var en suksess og julegryta ble en årlig tradisjon, etterhvert over store deler av verden.

Julegryta startet første gang i Norge i 1901.

Jeg vil dele en sang med dere; dette er den sangen som gir meg en god julestemning. Den ble utgitt på Frelsesarmeens juleplate for mange år siden, men er fortsatt like fin syns jeg.

Julegryta
(Mel.: Svein Gundersen, tekst: Jan Vincents Johannessen)

Det sies at opp tel himmel´n
– Der går det ei gyllen bru
Æ ser ingen bru fra gata vårs
– Så ka skal en stakkar tru
Men høyt over gatelarmen
– Så høres et barnekor
Som søng om han som blei Guds sønn
– Da himmel berørte jord

Og julegryta henger der
– Så varm og trygg og stor
Førr julegryta rommer litt
– Av himmelen på jord

Vi søng om himmeln´s engla
– Men himmel´n e altførr stor
Vi treng å møte engla her
– Kor menneskebarna bor
Vi leve så kort på jorda
– Og frykta og makta rår
Men hvis du vil finne englan
– Så gå dit kor gryta står

Og julegryta henger der
– Så varm og trygg og stor
Førr julegryta rommer litt
– Av himmelen på jord

Vi treng de åpne hender
– Vi treng de gode ord
Vi treng en arm å holde i
– Når motgangen blir førr stor
Vi treng de varme hjertan
– Som godtar oss slik vi er
Førr jula skal vise mennesket
– At himmel´n e ganske nær

Kan høres her

(http://www.frelsesarmeen.no/pages/enhet_toppflash.aspx?nr=12125) :rosa:

Så her er årets julegavetips til dem som liker julemusikk. Frelsesarmeen har gitt ut en ny CD i år med mange nydelige julesanger, og deriblant Julegryta

Siss

7.Desember

2011-12-07T08:23:00.000+01:00

Her bodde vi en gang, og som der ser så var det nok av snø. ( Det året var det 2m snø på flatmark)

Og nå er tiden inne for å huske på fuglene våre. Og da kom jeg på dette diktet av Henrik Wergeland

Småfuglene på juleneket:

"Kom lille sisik! Følg med, følg med!
Et herlig julekveldsmål jeg vet."

"En fattig husmann bak skogen bor.
Han gir oss et nek i år som i fjor."

"Han eier kun tre, dog gir han oss et.
For Jesu skyld så gjør han det."

"Og hør du småsisik, stur ei så,
men følg med din fetter, spurven grå!"

Så fløy de søskenbarn av sted.
Om julekvelden er lykken med.

Seg katten listet på låvebro,
Han skottet nok lysten opp til de to.

Men sulten gjør både døv og blind,
De styrtet like i neket inn.

Der satt de så lunt i sno og sne,
Kun høyest stjerne kunne dem se.

Der satt de trygt på den høye stang.
Den julenatt ble dem ei for lang.

De satt der begge til messetid.
Da klokkene ringte, så fløy de dit.

De satte seg på det spir av gull.
Der så de him`len av engler full.

Siss

6.Desember.

2011-12-06T00:02:00.000+01:00

6. desember er festdagen for den hellige Nikolaus, og ble tidligere kalt Nilsmesse i Norge. Dagen feires fortsatt i mange land.

Nilsmesse er til minne om Nikolaus den hellige (St. Nikolaus), biskop i Myra i Lilleasia, død midt på 300-tallet. Han var de sjøfarendes helgen, og det ble sagt at etter Nilsmesse skulle intet skip fare av havn. Andre legender forteller at han hjalp fattigfolk med gaver, noe som nok ligger bak tradisjonen om St. Nikolaus som julenissen som kommer med gaver.

Siden 6 desember skal handle om nisser, så valgte jeg å lage en bilderepotasje av en søt liten “nisse” jeg har her i huset for tiden! Bare se selv:

Her fant vi jammen meg luen til han Nissefar sjøl. Og tenk den måtte jo prøves. Og “Fjelldronningens Mira” syntes hun ble ganske så fin med en slik lue på seg. Den varmet til og med ørene i den kalde vinden i dag:

Her ble det litt lua på snei. Katten farte forbi:

Hvor ble den katten av da???????

Og Mira er som valper flest, her var det noe som smakte ekstra godt på bakken:

Og på en to tre så var luen av, og Mira var på full fart etter katten:

Mira sier hun gleder seg som et” barn” til jul. Hun har nå fått inn nisser med teskjer og vet at de er kjempe- morsomme, og hun prøver å riste litt spesielt i dem som ringer med bjelle….. Hun har planer om å bli årets hundenisse... Hva nå det er???????

Dette var dagens bildeserie om valpen Mira og nisseluen.

Siss.

5.Desember

2011-12-05T00:16:00.000+01:00

Da går vi inn i den andre uken av desember, og snøen lar vente på seg her i Sandefjord. Jeg skulle så gjerne ha sunget:

Det snør, det snør,
tiddeli bom.
Det er det det gjør
tiddeli bom.
Nå snør det mye mer enn før
tiddeli bom og tuttemei tu.

Så kaldt det er,
tiddeli bom.
Jeg kjenner det her -
tiddeli bom,
kjenner det på mine tær,
tiddeli bom – og huttemei tu.

Men siden natt til 14 oktober var varm i år så ser dere jo selv hva primstaven sier:

Første dag i vinterhalvåret. I kirkekalenderen er dagen viet til minne om pave Calixtus 1. (217 - 222).
Primstavmerket er en vott - noen mener en pavehanske. Andre merker er pavelue eller nakent lauvtre.
Viktig merkedag for vinterværet. Slik været var vinternatt, kom vinterværet til å bli. Fra denne dagen skulle hestene ha dombjeller på.

Så da får en slik “snøelsker” som meg bare fortsette å drømme om snøen. Metrologene har i hvertfall sagt at det kanskje kan komme snø de nærmeste dagene.

Og med eller uten snø: denne uken skal jeg virkelig begynne med slike småting som jeg koser meg med til jul. Bake noen gode kaker, eller kanskje lage noe enkel julepynt .

Juleklokkene nedenfor er enkle å lage.

Det en trenger er små terrekottapotter, trekuler med hull i, hobbymaling, noen sløyfer og litt trå. Og hvis en ikke er god til å male kan man jo kjøpe klistremerker med julmotiv på. Så på en-to-tre har du noe koselig til deg selv, eller til å gi bort som en gave

PS: Disse klokkene har ikke jeg laget, men jeg har laget mange av dem. Det er bare det at de ligger i eskene sine enda..

Siss

4.Desember

2011-12-04T15:54:00.001+01:00

Da er vi kommet til andre søndag i advent. Siden vi fikk et koslig besøk nå i formiddag så er jeg litt sent ute med å legge ut på bloggen i dag. Dette skal ikke bli noe uvane. Jeg har som mål å legge et nytt innlegg hver dag frem til julaften. Dette er liksom “min” adventskalender. Spennende å finne noe til hver luke for hver dag som går. Og i dag måtte jeg bare ta et julebilde av to gode venne: Indy og min kusines datter på 20 mndr som var på besøk her idag. Og slik ble resultatet:

Da gjenstår det å ønske alle en fortsatt fin adventssøndag med et adventsdikt:

Så tenner vi to lys ikveld

to lys for håp og glede.

De står og lyser for seg selv

og oss som er tilstede.

Så tenner vi to lys ikveld,

to lys for håp og glede.

Siss.

3.Desember.

2011-12-03T00:05:00.001+01:00

Visste du at verdens første julekort ble utgitt i England i 1843. De eldste norske julekortene vi kjenner kom i 1883. Og hvis man teller år så er det ikke så allverdens lenge siden denne tradisjonen begynte i Norge. Det som er litt underlig er at tradisjonen på å sende gode gammeldagse julekort er snart en saga blott.

Avviklingen av de tradisjonelle julekortene begynte med datan’s verden. Vi skrev plustelig slike fine “felles julebrev”. Og sendte likt til alle. Så kom det digetale kamera, og vi kunne fremkalle bilder med julemotiv rett inn i et julekort. Stas å få. Og på ett eller annet tidspunkt kom en glup sjel på at her sender vi en e-post, og ønsker likså gjerne en hel bunt med folk en god jul og et godt nytt år i èn og samme operasjon. Det var jo så lett som bare det. Hvor ble det av tradisjonen vår med å tilkjennegi oss med vår håndskrift, og hva med generasjonen før oss som ikke har data. Vel, de sitter der med et sårt utrykk i blikket og lurer på hva de har gjort galt siden de blir glemt med noe så enkelt som et lite håndskrevet julekort. Og siden jeg har gjort meg disse tankene om vår gode men ikke alt for gamle juletradisjon: Jeg har bestemt meg for i år å skrive skikkelige gode gammeldagse julekort.

Koselig kan dette bli, når jeg tenker meg om. Og Posten skal jo også leve..

Senk skuldrene; det er ikke jul på lenge enda.

God helg!

Siss

2.Desember.

2011-12-02T00:04:00.000+01:00

Når jeg skulle til å skrive i dag, kom jeg plutselig i tanker på “hva betyr egentlig ordet Desember”??

Kjekt med data; det ga meg svaret veldig fortOg for dere som ikke vet det: Her er leksikonets forklaring:

Desember, i den julianske kalender den 12., i den gamle romerske den 10. av årets måneder. Navnet er altså bare en nummerbetegnelse. I den norske og den danske almanakk kalles desember for kristmåned, i den svenske for julmånad.

Da vet jeg dèt.

I dag har jeg vært og kjøpt årets første nisse. Hadde bestemt meg for å ikke kjøpe noen i år , men har man en samlemani på disse skapningene så har man det. Og han karen som kom i hus i dag var ikke en rød nisse ,men en grånisse. Kanskje det har noe med alderen min å gjøre Og siden han er kjøpt inn mens M-kullet enda bor her har han fått navnet Magnus Gråfot. Magnus minner meg om en snill “filleonkel” jeg hadde da jeg var barn. Og her er Magnus Gråfot:

Trollkvisten har jeg vært hos naboen og forsynt meg med. Jeg har som nissene i Blåfjell: Bare lånt for så å gi noe tilbake. Og jeg tenker de blir glade for et lite glass med honning som tilbake lån. Kvistene skal pyntes med røde hjerter etterhvert.

Husk at det er lov med mang en god tår i desember for å varme både ditt og andres hjerter.

Ha en fin dag!

Siss

1 Desember

2011-12-01T00:06:00.001+01:00

Hei hå nå er det snart jul igjen, og denne karen måtte bare opp og hilse på alle de rare nissene.

Heldigvis har jeg 24 dager til julaften er her, for iår ligger jeg nok noe “etter skjema”; alle nissene har forlengst bedt om at jeg henter dem fram fra skuffer og skap, og nå er de første heldigvis kommet på sine “faste plasser” i heimen. Det å ha 4 livlige krabater i huset tar sin tid…. De reiser i løpet av helgen. Og som alltid så gruer jeg til det. Men jeg vet det er 4 familier der ute som gleder seg enormt til å hente disse bamsene hjem, og at valpene får det som plommen i egget er jeg ikke i tvil om et eneste sekund.
Da vil jeg bare dele dette diktet med dere. Syntes det passet litt til alt regnet og tåken vi har hatt i det siste:

Mot jul

Som`ren er borte
dagene korte,
men gjennom mørke, tåke og regn
langt i det fjerne
lyser en stjerne –
Betlehems-stjernen, det himmelske tegn.

Snart skal vi høre
klokkene føre
budskap om høytid i hjemmene inn.
Klart skal det klinge,
inn skal de ringe
julen for alle – i hjerte og sinn.
(Margrethe Munthe)

Og hvis noen er i tvil ? Jul blir det okke som!

Siss

Første søndag i advent.

2011-11-27T02:08:00.000+01:00

Da var jeg i gang igjen med det jeg syntes er aller koseligst med hele bloggen min: Julebloggen! Vel det er ikke første desember i dag, men jeg må jo bare få med meg alt fra starten. Og det hele begynner jo nettopp første søndag i advent. Og vår tradisjon på denne dagen er å reise til vår yngste datter på skikkelig god gammeldags grøtfest. Med mandel i grøten og selvfølgelig gave til den som får den. Og nå er bestefar avslørt - så han kan ikke ha med seg sin egen mandel lenger.

Og hvordan oppsto denne adventstiden i sin tid?

Fant litt historie på det her om dagen

--------------

Lyser for tro, håp, kjærlighet og fred
Selve ordet advent stammer opprinnelig fra det latinske ordet ”adventus”, som betyr komme. I kirkelig forstand betyr det Jesus komme – som på latinsk betyr ”Advents Domini”. I gamle dager – før adventskransen ble en tradisjon – var det en tradisjon å sette et lys på bordet den første søndag i advent, to den andre søndag, tre lys den tredje søndagen og fire lys den siste søndag i advent. Tyske legender om de fire adventslysene sier at de lyser for tro, håp, kjærlighet og fred.

Av tysk opprinnelse
Adventskransen, slik vi kjenner den i dag, stammer opprinnelig fra Tyskland, omkring 1800-tallet. Her brukte man såkalte søndagadventskroner. Disse bestod av tre kranser festet på en trestokk. I hver av de tre kransene var det plassert fire lys. I og for seg har disse kransene ikke noe med advent å gjøre. Før i tiden brukte man kranser til alle former for fest. Det var således en tradisjon som er mye eldre enn kristendommen og julen. Det var først omkring 1900-tallet, at adventskransen ble innført i Norden.

Og helt til slutt; det første adventsverset “live”!

Siss

En liten film av M-kullet:

2011-11-21T22:28:00.000+01:00

Å; hvor vi koser oss med de små “trolla” våre

De gir oss mang en god latter for tiden

Siss.

Besøk!

2011-11-06T19:13:00.000+01:00

Dette var en rar,sort skapning som kom på besøk:

Det er visst mye vi skal venne oss til, og dette kalte folka i heimen “en katt”. Men det er ikke en hvilken som helst katt. Denne katten bor her og tror den er hund. He, he……

Vi har også hatt besøk av 2 koselige familier som skal ha to av oss guttene i flokken når vi blir gamle nok til det. Matmor glemte å ta bilder av det.

En annen som stadig er innom og sier hei til oss er “Tante Ofelia”, hun er så glad i sånne som oss. Og vi har ingen problem med å forstå det. Vi er jo bare noen deilige kosebamser

Mamma Honey passer på , så alt går riktig for seg..:

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

En eneste

solstråle

er nok

til å drive

bort

mange

skygger.

Franciskus

Ha en fin uke.

Siss

Vi vokser og vokser.

2011-11-02T18:50:00.001+01:00

Hei!

Da var tiden inne for å vise frem de små; som dere ser: Med et “åpent blikk” for den store verden

For hver dag som går nå blir de mer og mer aktive. Det er nå man får seg mang en god latter.

I løpet av denne uken begynner de å spise fast føde. Jeg tenker Honeymor er glad for det. De er noen glupske krabater. Selv om de får fast føde så slutter de ikke med melk fra Honey. Som regel gir tispene helt til valpene reiser.

Som dere skjønner har de det helt perfekt alle fire sammen med Honey og oss andre på Fjelldronningen.

Siss.

Godlyder:-))))))))))))

2011-10-18T11:07:00.000+02:00

Tilfredse små krabater!

Lenge siden sist!

2011-10-15T18:33:00.000+02:00

Hei alle bloggere!

Det var jammen på tide at jeg gir fra meg et livstegn. Jeg har ikke gått i vinterdvale, selv om vinteren er like om hjørne. Jeg ser at det er snø på toppene i vårt land. Og enkelte steder har de faktisk fått vinter alt. Som det vinterbarn jeg er er jeg faktisk litt misunnelig på dem som har vinteren rundt seg allerede. Det har seg slik at jeg egentlig ikke kan få nok av dette vakre hvite pulveret. Og når jeg atpå til snart kan begynne å glede meg til julen, ja da er livet helt perfekt for meg(jeg fant både pepperkaker, julebrus og juleøl i butikken i dag) Kjøpte jeg det??? Tja!!!!!!

Vel, det var noen tanker om årstiden. Her hos oss har det gått i et kjør siden vi var på Biri. Vi har bygd på 12 2m inngangsparti, pusset opp gang og diverse andre rom, har parret to tisper og fått et aldeles vakkert kull med valper. Honey`s andre kull. Så når disse er levert er det Sidsel og Rolf som overtar henne i sitt eie. Så blir det opp til dem om Honey skal ha flere små

Valpene ble født for en liten uke siden. Det kom 2 hanner og 2 tisper. Noen ordentelige gode og runde klumper. De har lagt på seg nesten 500 g siden de så dagens lys. Honey har masse mat til sine små. Hun pusler rundt dem hele tiden. Akkurat slik en skikkelig “hønemor” skal

Jeg passer på mine små.

Mette og gode!

Sidsel var med på fødslen, hun kom etter at den første valpen var født…

Og under ser dere alle de fine “lappene” mine på tur i et aldeles nydlig høst vær i dag. Det gikk to dager fra Honey fikk valpene til hun ville være med flokken på den daglige skogsturen. Det er ikke noe som er bedre enn det. Jeg tror at da blir tispene fortere kvitt ting som skal ut etter en fødsel.

Vel da var dette et livstegn fra meg, Så får jeg håpe og tro på bedre tid etter hvert. Skal prøve å holde dere oppdatert om valpene som er kommet, og de valpene som vi venter om noen uker.

Da ønsker jeg dere en fortsatt fin helg!

Siss.

Biri-utstillingen og kommende kull

2011-08-09T22:31:00.000+02:00

Endelig så var turen til Biri et faktum igjen for megVi pakket 4 hunder i bilen og dro oppover på torsdag. Hytte nr 9 stod som alltid klar til oss. Denne hytten har vi nå hatt i 6 år. Det er nesten som den er “litt vår”. Det er noe beroligende ved denne hytten. Nesten som “å komme hjem” på et vis… Vi bruker verandaen og sitter der å skuer utover Mjøsa, som ligger bare 10-12 meter nedenfor hytta.

Som alltid var Mariann og Lars på plass før oss.Og Inger og Harald var kommet. Det gikk ikke lange stunden før jeg hadde vært en tur innom bobilene deres. Og tenk de sto på samme plass som de altid har gjort. Må bare si at jeg tar av meg hatten for Wenche på campingen som har alles ønsker fra år til år i hodet sitt.

Fredag var en regnfylt dag, og jeg og Per benyttet sjansen til å hilse på en gammel arfbeidskollega av Per som har flyttet til Biri fra Gjerstad for noen uker siden. Så jeg fikk ikke vært med på “fellestur” med hunder og folk som kom til utover fredagen. Jeg prøvde å finne noen, men de var over alle hauger. Det bare forteller meg at det er endel år siden jeg har vært på Biri. Vi var få i starten vår for endel år siden. Det kunne kanskje dreie seg om en 10-11 Finske. Og da hadde jeg 2 og Mariann 4.

Lørdagen startet med klart oppholdsvær. Og for en deilig dag! Jeg velger å la bildene fortelle sitt:

Masse hunder, telt og folk. Slik en utstilling skal være

Stine og Frost stiller opp for dommeren.

Eva med Asca’s barnebarn. Og Nøve pynter på Nalle

Så var det tid for en løpetur i ringen med Jackie.

Og her var jammen meg Belle på banen igjen. Hun husket hvordan vi skulle gjøre det. Jeg så hun likte alt fokuset.

Tussi gleder seg til å komme i ringen,Hun lurer bare litt på hvor matmor er?

Å du og du så varmt det ble. Arwen og Eva slapper av.

Trekløveret som som storkoser seg. Stine: jeg skylder deg 20 kr. Og takk for hjelpen med Belle

Her spør Jørn etter grillhjelp. Det ble Lars sin oppgave. En stri jobb i den varmen, med mat til så mange mennesker

Her springer 4 vakre Fjelldronninger i Oppdretter-klassen. Takk til dere alle som stilte opp for oss på kennelen med hundene deres.. Vi fikk Rød med HP. Grattis til alle sammen!

Gratulerer med flotte resultater alle sammen. Roxie var ikke med; hun syntes det var for varmt, men hun gjorde det bra i ringen. Exellent som alle de andre!

Og helt til slutt fra Biri. Jippi: Jakcie fikk sitt første CERT og ble nr 3 av tispene. Takk til Terje og Gry som tar så godt vare på god-jenta.

-----------------------------------------------------------------------------------

Så over til gårsdagens begivenhet:

Kjærlighet ved første blikk, men denne damen var ikke lett og sjarmere og overtale gitt, hehe:

Labbetuss prøvde på mange triks for å få Honey med på “leken”. Men som den flotte Gentleman han er så ilte han varsomt frem.

Det hele endte med at vi gikk en tur i skogen, der ville heller ikke Honey noe mer enn å flørte litte grann. Jeg tror Labbetuss hadde noe i bakhodet når vi nesten var hjemme hos han igjen: For idet vi går over veien ved bensinstasjonen i Risør og når fram til fortauet: Da er han lynrask og hopper på Honey , og der henger de i alles skue (og dè var det mange av ved en av Risør’s mest trafikkerte veier). Og for å si det slik: Dèt er den lengste parring jeg noen gang har vært med på. Det tok 35 min. Det var mange som vinket og smilte når de passerte oss

Da er det bare og begynne å vente på om det ble noen små finske-valper av denne parringen. Dèt håper vi og mange andre!

Labbetuss er noe av den flotteste kar jeg har sett. Og for et lynne! Snill som dagen er lang.

Takk til Sidsel som ble med og holdt meg med selskap på turen!

Siss.

På besøk og besøk

2011-07-10T18:54:00.000+02:00

Fort deg litt da mor! Jeg lurer så på hvor vi skal hen!

Og målet vårt var en tur til Andebu for å hilse på Oda, Inger og Harald. Siden Indy aldri har vært med dit så var det han som fikk en ekstra tur denne gangen. Og slik som han ser ut vinduet på bilen står han alltid når han venter på noen når bilen står parkert. Jeg for min del lurer på om han en dag hopper ut? Han gir i hvertfall forbipaserende et smil om munnen

Hallo Oda, Jeg heter Indy !

Er du klar for et ørlite kyss?

Ikke det nei!!!!!

Jeg kan jo heller legge fra meg visittkortet mitt, Slik at du ikke glemmer meg

Jeg tenker at du syntes jeg er litt “tøff” her jeg ligger og smiler.

Ser man det ja, Du måtte bare gjøre deg litt kostbar.

Det er såvidt jeg har tid til deg Inger, Du skjønner at jeg syntes Oda er så søt!

Takk for noen fine timer hos dere, både jeg og mor storkoste oss.

Og sommer er tid får både og reise på besøk og å få besøk. Vi er jo vant til mye besøk tidligere sommere, så i år syntes vi nok at det er litt stille uten valper og masse besøkende. Men så får de tobente mer tid til oss alene og noe de kaller “hus og hage”. Vi har forresten et besøk som skal vare i noen uker: Honey er på noe de kaller ferie her Hun venter på løpetid Og jeg Indy gleder meg som bare det til den gode lukten, men hun er ikke “damen for meg”. -Jeg er jo pappan hennes.

Her om dagen fikk vi et herlig besøk i hundegården: To av barnebarna kom . Og etter de hadde beundret denne katteskapningen så var det tid til oss.

Hei Håkon, vi blir så glad når vi ser deg!

Hei Eirik! Endelig noen som har tid til å kose masse med oss.

Her vil alle ha kos på en gang

Er vi ikke fine, alle tre?

Vel, jeg tror jeg syntes det ble litt mye styr.

Hva med en hvil Håkon?

Ha en deilig uke!

Hilsen hundene på Fjelldronningen

Rosendal og gjensyn med tidligere valper!

2011-07-01T23:57:00.000+02:00

Som jeg skrev i forrige innlegg så skulle mitt neste handle om en svært så etterlengtet ferietur til Rosendal. Da jeg og Per aldri har vært lenger enn til Haukeliggrend hadde vi et intenst ønske om å dra videre over fjellet. Dette fordi vi etterhvert har solgt en del valper til denne del av landet. Og målet vårt ble Rosendal. Dette er litt tilfeldig. Ifjor solgte vi en valp til et hyggelig ektepar som driver et sted ved Hardangerfjorden som heter Guddalstunet. Og jeg har nå sagt i et år at “vi kommer til sommeren”. Gleden var stor da de hadde ledig kapasitet til å ta oss i mot sist uke. Og jeg må si jeg var en smule spent da vi nærmet oss målet. Kjente “Lassie” oss igjen?. Og gjett om hun gjorde! Det var en slik gjensynsglede at både jeg og Per fikk tårer i øynene.

Per og Lassie like etter vår ankomst. Se hvor stolt hun er.

Fra vår ankomst i Rosendal og til vi reiste hjem igjenn så opplevde vi en ubeskrivelig ro og harmoni rundt dette tunet vi bodde i. Her oste det av gammel historie. Et av de største høvdingstene i Hardanger var nettopp på dette stedet. De som eier denne gården har lagt ned tusentals timers arbeid i å restaurere gamle bygninger. Så var de også beæret med “Olavsrosa” fra Norsk Kulturarv. Etter en grundig omvisning så skjønner jeg det. Storstuen deres var bare helt enormt vakker. Så enorm at Per spurte om vi skulle gifte oss på nytt. Og ha selskapet vårt der.

Vi bodde i noe de kalte stabburet. Og det er første gang i mitt liv at jeg har kommet til en plass hvor man skal leie at det er pent dekt opp på bordet med kaffen klar og nystekte melkekaker. (Her følte man seg virkelig velkommen)

Tenk denne koselige stuen ble “vår” i en uke.

--------------

Og etter en god kopp kaffe og melkekake var tiden inne til å ta seg en tur i den storslåtte naturen i Rosendal. Og vår guide var selvfølgelig Lassie-jenta.

Vi gikk på en gammel setervei, og der var mange grinder og åpne/lukke . Sauene var nå bare halveis opp til fjellet. Uken etter at vi dro var alle tatt opp til setrene som de hørte hjemme på. Imponerende at de fremdeles tar disse sauene opp de bratte skrentene og opp på sjølve fjellet.

For å virkelig nyte naturen er det viktig med mange gode og lange pauser

Dette var starten på mange begivenhetsrike dager.

Hver dag fulgte “Lassie” med oss på tur. Og det var kjempe- praktisk å “låne hund”, når våre egne firbente for en gang skyld ikke var med oss på ferie. Denne uken var bare min og Per sin. Det var slik at vi gjorde ting på impuls.

Her for eksempel er vi nede i Rosendal og hilser på Ofelias valp med eiere (Diva/Toyah). For de helt spesielt interesserte: dette er søstren til Dixie.

Denne jenta var ikke vrang om å be opp på fanget, og tenk hun kjente oss igjen etter over tre år

På bare to dager hadde vi truffet igjen valper vi tenkte når de reiste ifra oss, at dere ser vi aldri igjen... Og om ikke dette var nok så klaffet det slik at bare en times kjøring ifra Rosendal så fikk vi hilse på enda en Fjelldronning:

Dette er da en valp fra Ascas første kull: “Aica”. (Og eiren sa at det var helt tydelig at hun også kjente oss igjen.) Enda det var nesten 5 år siden de hentet henne til Odda.

Så over til resten av våre opplevelser på turen….

Man er ikke i Rosendal uten å gå innom Baroniet og se på både bygningen og en aldeles flott hage. Der kunne man ha gått i dagesvis. Vi var litt uheldig med været. Det regnet endel, men vi fikk da sett det meste .

Vi rakk akkurat en tur inn på Baroniets lille kafe før de stengte. Og der hadde de verdens beste sjokoladekake. Den oppskriften var en godt bevart hemmelighet. Det var liksom litt slik at en hadde en følelse av å ta en reise tilbake i tid når en var på dette stedet.

En liten uke går fort, men vi fikk med oss mange gode minner på denne uken. Jeg kunne ha skrevet i det uendelige om stor og små hendelser under dette oppholdet. Men da ville sikkert mange av dere slutte å lese etterhvert. Og for å si det slik det er ikke alt som kan beskrives i ord. Som den fantastiske konserten vi var på den siste kvelden vår i Rosendal. Den ble holdt oppe på Baroniet i en liten intim sal, “Den røde sal”. Og hva hørte vi? Jo, Solveig Kringlebotten, med en på harpe og en på klaver. Jeg fryser enda på ryggen når jeg tenker på den. Norske folkeviser, operetter og kjente operastykker. Helt vanvittig rørende vakkert!

Som dere skjønner har vi hatt en skikkelig “spa-ferie” for sjelen.

Vi takker alle som tok så godt imot oss! Og helt garantert: Vi kommer tilbake til Rosendal !!

Ha en fin helg! Og God Ferie til alle som nå har deilige feriedager foran seg

Siss.

Baronen eller Baronessen ?

2011-06-27T23:26:00.000+02:00

Hei på dere!

Jeg skjønner at nå må jeg presenteres her på bloggen. Dette er en underlig historie om hvordan jeg havnet her i Sandefjord

Siss sier:

I mitt siste innlegg her på bloggen skrev jeg om Maine Conon katten, og at jeg skulle ut å hilse på disse kattene. Og det besøket var et hyggelig besøk med noen artige katter, men kanskje ikke slike katter jeg er vant til. Så når vi reiste på ferie til Rosendal forrige mandag hadde jeg vel lagt Maine Coon på hylla, og konstanterte at jeg iallfall tålte disse kattene Den første dagen vår i Rosendal oppdager jeg en trivelig katt som stadig var oppom for å hilse på oss der vi bodde. Jeg tok henne på fanget og koste med henne (Jeg har det med å glemme mine allergier) Det som da var fint var at jeg heller ikke nå kjente noen reaksjon på katten.

Dagen etter oppdager jeg og Per tre helt bedårende kattunger. To var gitt bort og den tredje sto i fare for å “bøte” med livet hvis ingen ville ha den. Og dette var slike katter som jeg er vant med. Disse var født på låven en eller annen gang for sånn ca 7/8 uker siden. Med andre ord en god gammeldags huskatt. Og resten av historien kan dere jo tenke dere. Jo, da vi dro hadde vi med denne ene kattungen over fjellet hjrmover... Er det ikke slik da? At man ofte tar med seg noe fra ferien hjemOg katten har tilpasset seg ganske godt på to døgn. Den bor foreløpig i et stort hundebur i stua. Dette fordi den er så liten at jeg er redd for at hundene kan brekke et ben eller to på den. De er jo vel vant til katt. Så for dem så er dette bare kjempegøy. Og når hundene er ute går katten rundt og gjør seg kjent i huset.

Katten i bilder:

Jeg storkoser meg i mitt nye bur, her har jeg alt en katt kan drømme om: Kattehule, sandkasse, mat fra stort fat og flere leker

Og se: Jeg kan klatre helt til tops alt

Er det slik trærne i Sandefjord ser ut?

I dag har jeg fått noe de kaller “leker”, litt skummelt og litt gøy:

Jeg lurer på en ting! Er det bare slike “tøymus” her i distriktet? Jeg er jo født på en låve, Og de musa der beveget seg lynraskt

Vel da har der hilst på meg, og det kommer garantert flere bilder av meg her etterhvert. Det siste bildet av meg er tatt på vei over fjellet. Slik lå jeg på fanget til hun som kaller seg matmor i 6 timer. De stoppet bare en gang for å kjøpe is til meg, på Haukeliseter. Det var en merkelig kattemat må jeg si. Men når nøden er stor osv. Heldigvis kom de på bedre tanker når vi kom hjem til huset. Da fikk jeg noe de kaller kattemat, nam nam.

Og helt til slutt, dere har kansje skjønt hva jeg skal hete? Alt etter hva slags kjønn jeg er så kunne det jo ikke bli noe annet en Baronen eller Baronessen. De som dro meg over fjellet er helt fortapt i Rosendal og Baroniet som ligger der.

Den ferieturen blir dere garantert med på i neste blogginnlegg.

Ha en deilig uke!

Siss, Baronen eller Baronessen

Høner, katt og sommer

2011-06-17T21:20:00.000+02:00

For mange år siden hadde vi 30 høner og noen haner. Noen artige fugler å ha i sitt eie. Siden vi i dag bor uten låve og uthus til å ha høner i fant jeg ut at det går jo an å lage seg ei høne. Og som tenkt som gjort. Her er resultatet av en helt edru rødvins-høne .

Denne rødvinshøna har fått en veske rundt den ene vingen. Hun skal nemlig i selskap i morgen. Og siden det er et bursdagsselskap forsvinner hun fort ut av mitt eie. Og skaper forhåpentligvis mang en god latter hos den nye eieren. Og jeg er blitt så inspirert av denne skapningen at jeg er i full gang med en ny en. Så her blir det flere høner i huset etterhvert

Og slik ser “hønse-lovise” ut bak. Det blir lite egg, men til gjengjeld en 3-liter med rødvin. Du ser tappakrana over egget, hehe. Så her er det om og gjøre å ta det med ro

Og når jeg først er inne på dette med andre skapninger enn lapphunder. Jeg skal vise dere en fantastisk katt:

(N)Mother Earth's Montgomery / Eier og foto: Heidi-Beate Sødahl, (N)High Mountain

Maine Coon er den største rasekatten vi har.

Den er en gammel rase, som oppstod naturlig i nordøst-delen av USA, hvor man fant den allerede på 1800-tallet.

På den tiden ble den kalt «the Maine Cat» etter staten Maine, men på 1900-tallet fikk den navnet Maine Coon.

Som med mange andre raser, verserer det myter og historier rundt dens opphav.

En av historiene, som vi i dag vet er en biologisk umulighet, sier at en katt som levde i villmarken i staten Maine parret seg med en vaskebjørn, og at den derfra fikk den buskete halen, mønsteret og sin forkjærlighet for vann. Det er ikke umulig at dette er forklaringen på navnet den har i dag. «Coon» er slang for «racoon», det engelske ordet for vaskebjørn.

En annen historie går ut på at en skipskaptein ved navn Coon var den som bragte den første katten til USA og Maine.

En tredje sier at rasen stammer fra seks av Marie Antoinettes katter, som ble sendt i forveien til Maine da hun planla å flykte fra Frankrike under den franske revolusjon.

I dag tror man imidlertid at rasen oppstod ved parringer mellom korthårede huskatter som allerede fantes i USA, og langhårede katter som hadde blitt bragt over Atlanteren.

Dette kan ha vært Angora-katter som ble bragt til New England av sjømenn, eller langhårede katter bragt til «Vinland» av vikinger. Det kalde vintrene i New England gjorde så at rasen, ved naturlig utvelgelse, utviklet seg til en stor katt med tykk, vannavstøtende pels.

Om det siste er sannheten, er den opprinnelige, norrøne skogkatten stamfar til både vår Norsk Skogkatt og Maine Coon.

Den første Maine-katten man kjenner navnet på er Captain Jenks of the Horse Marines. Hans eier var lidenskaplig opptatt av Maine-kattens opprinnelse, og beskrev Captein Jenks som «En av de langhårede kattene av det slaget som ofte kalles Maine-katter ... Deres opprinnelse strekker seg lengfer tilbake enn til den eldtse innbygger.»

Da interessen for katteutstillinger startet på 1800-tallet var Maine Coon en svært populær rase. Men på begynnelsen av 1900-tallet kom den mer eksotiske Perseren til USA, og interessen for den hjemlige Maine Coon avtok til det punkt at den nesten forsvant som rasekatt, og fantes mest som gårdskatt.

Heldigvis klarte et knippe oppdrettere likevel å holde den ved liv, og i 1953 ble The Maine Cat Club dannet. Klubben arrangerte utstillinger kun for Maine Coon, og interessen ble igjen vekket til live.

I 1978 ble Maine Coon første gang vist frem i Europa, på en katteutstilling i det tidligere Vest-Tyskland. De første kattene kom til Sverige i 1986, og etterhvert også til Norge.

Kilder:
Wikipedia

Og en slik katt skal jeg ut og “bare” se på i løpet av helgen. Det er en oppdretter på slike katter her i Sandefjord. Flaks eller uflaks? Det har seg slik at de koster nesten like mye som en lapphundvalp. Hjelp! Kan en slik katt gå løs rundt husene da? Tenk hvis den blir kjørt på eller lignende. Så kan man jo spørre seg hvorfor ikke en gratis huskatt i stedet. Jeg skulle så gjerne ha hatt det. Men siden jeg er allergisk for katt i utgangspunktet: disse skal være allergivennlige, Men man vet aldri helt sikkert. Så til søndag skal jeg ut for å teste hvorvidt jeg reagerer på den type katt. Hun som har kattene har flere stykker så da får jeg testet det skikkelig ut. Og får jeg en reaksjon så går det jo alltids over etter noen timer eller dager .

Jeg liker å ha prosjekter på gang, og det er noe med sommeren. Har dere det slik som meg? Barndoms- sommerene blir så forsterket jo eldre man blir. Dere vet de sommerne med bare sol og aldri regn. Slike sommere som man plukket villbringebær, og mamma eller en eller annen bestemor rørte dem til kvelds.

Jeg hadde flaks og hadde noen bær i frysa fra i fjor,og når lysten ble så stor på hjemmelaget bringebærsyltetøy så ble det laget i en fei. Og under her ser dere noe av det fineste jeg vet om fra naturens side: Nyslynget honning, som Per slynget igår. Det ser ut som gull:

Så da er det bare å skaffe seg et rykende ferskt brød. Sette seg godt til rette i solen med en god bok, og nyte livet

For de som har lyst til å lese noen gode bøker i sommer anbefaler jeg disse to bøkene. Potensgiverne er en humoristisk/ søt bok.

Amulettens kraft: Er alt Spennende,dramatisk,historisk,romantisk osv.

Da ønsker jeg alle der ute en deilig helg, og en fantastisk god sommer!

Honey på besøk og øyelysing.

2011-05-30T19:53:00.000+02:00

Da er tiden inne til å presentere Honey`s utvalgte Jeg vil bare aller først fortelle at i dag har Honey vært på øyelysing, og “selvfølgelig” hadde hun de vakreste, vakreste øyne i hele verden . Jeg blir alltid så glad når alt er ok med hundene våre. Og som vetrinæren sa: Dè øynene var helt perfekte. Deilig!

Siden vi hadde time så tidlig i dag var det mest praktisk å hente Honey i går kveld. Så hun har koset seg her sammen med de andre hundene i et døgn . Det er artig å se hvordan hun kjenner seg igjen fra tidligere besøk. Nå var det nesten 1 år siden Honey var her og fikk valper. Det var som hun var her i går. Hun bruker bare noen få minutter på å orientere seg i flokken og så er alt i orden.

De andre hundene syntes det er kjempestas å ha besøk av henne. De vet at det vanker noen ekstra godbiter når de får slikt besøk. I dag har vi kost oss på tur og de har lekt og herjet i hundgården.

Benyttet anledningen til å ta et bilde av far og datter:

og et til

Så kommer den utkårede:

En nesten prikk lik Honey. Takket være Kristian så “fant” jeg denne praktkaren. Og eierne var villig til å låne ham ut. Han heter Nordanliden`s Pojvo. Til daglig så kaller de han noe så herlig som Labbetuss. (jeg har bare så sansen for slike navn) Labbetuss er far til et kull for 7 år siden,han har gjort det bra på utstillling og til slutt men ikke minst: han har et herlig gemytt. Så er håpet at dette kan gi samme fargekombinasjon som foreldrene. Kanskje det kommmer en eller to Honeyer/ Labbetusser

Da er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på Honeye`s løpetid. Pappa Indy var veldig ivrig på å lukte datteren sin bak. Så jeg tror det er noe på gang om ikke så lenge.

Ha en fortsatt fin uke.

Siss

Stille i heimen og sommerferie!

2011-05-23T14:48:00.000+02:00

Så var valpene levert for denne gangDet er alltid vemodig å si farvel til disse små som en blir så enormt knyttet til. 8 uker går bare så altfor fort.Og hver gang tenker man at en skal være enda mer sammen med dem enn det man er. Skulle jeg vært dèt måtte jeg ha sovet sammen med dem også Og det er jo noe som heter “familie og heim”. Denne gangen balet det på seg med forskjellige selskaper vi bare måtte gå i. Det begynte med 70 års dag til Pers bror; så var det 2 komfirmasjoner og en barnedåp. Alt dette på 6 uker. Da er det godt å ha noen som kan stikke innom og ta vare på våre små. Som dere sikkert har lest så var “Gry hurramegrundt-tante” her for en god uke siden. Det var så trygt og godt å reise i selskap når hun og Ofelia passet de små.

Dette valpekullet ble litt spesielt siden Gry var med fra starten av og til det “bitter end. Det har vært kjempekoselig å ha deg med på valpeplanene, Gry!. Og vi fikk til alt vi drømte om: En Fjelldronningen`s Lykke kom til slutt. Det var en stund jeg lurte på om hun kom eller om det ble bare hanner, men jeg hadde en følelse av at hun bare ville holde oss litt på pinebenken. Og jeg tror ikke jeg har sett et bredere smil på Gry noen gang som da hun sto der med Lykke i hendene sine.

Det har vært sendt mange sms og mms. Gry ville jo til enhver tid vite hvordan det gikk. Så når jeg tenker meg om ,kunne vi snart ha skrevet en sms/mms bok om Tjorven

Det er nesten så jeg savner disse meldingene.

Takk, Gry, for at du var med på alt, og nå er det som gjenstår: Mange fine år fremover med Milli og Tjorven!

Ofelia var som alltid en god og snill “hønemor” med sine små. Og de tre andre hundene hos oss koste seg også sammen med mor Ofelia og valpene hennes.

Indy er nok den som savner valpene aller mest når de drar herfra. Det ser ut som han “Gråter” en skvett, og han sturer som regel litt et par ukers tid etterpå..

Han må ha tusta når ingen valper er her lenger. Slik lå Indy hele den første kvelden etter at valpene har reist:

Da gjenstår det å ønske Leo ,Lukas, Leopold, Lykke og alle de nye valpeeierne lykke til

Og en stor takk til Ofelia som nok en gang ga oss et herlig kull med valper. Det er lov å hvile seg etter 8 uker med med fullt “valpeprogram”, så nå kan hun ligge i godstolen og kose seg – uten å ha dårlig samvittighet..

Til orientering: Ofelia ga som alltid melk helt til dagen da valpene reiste.

Og hva skal man så finne på de neste ukene? En ting er sikkert: Vi skal ha sommerferie. Noe vi ikke har hatt på mange år. Å hvor jeg gleder meg til late dager med sene varme sommerkvelder på verandaen. Jeg får bl.a. besøk fra min gode venninne på Sunnmøre.

Per og jeg planlegger en tur til Vestlandet, og en til Dannmark. Jeg skal på Biri-utstillingen iår og jeg håper å treffe mange valper fra oss gjennom hele sommeren.

Jeg er i full gang med å planlegge et nytt kull. Denne gangen er det vakre Honey som skal i ilden. Hannhunden er bestemt; en staselig kar som bor her i Norge. Jeg må bare få et endelig “ja” fra dem som eier han. Jeg har snakket med dem, men de er ikke noe trenet på dette med å låne ut hannhunden sin, Så jeg ba dem tenke på dette til i kveld. Håper de vil låne ham ut til meg

Så får vi håpe at Honey kniper igjen litt til på løpetiden sin. Slik at vi kan få parret hun nå. Hvis hun holder igjen i en god uke til nå, blir det paring nå i juni. Hvis ikke må vi drøye til neste løpetid. Dette er avklart med Sidsel. Vi må bare ha fri i sommer. Og hytter og diverse reiser er bestilt.

Dette ble mye på en gang. Da ønsker jeg dere en fortsatt fin vår & forsommer. Jeg kommer med bilde av Honey’s utkårede så fort jeg vet noe mer.

Siss

En deilig Langfredags-tur:

2011-04-23T00:00:00.000+02:00

Da var dagens planlagte tur avsluttet. Og for en deilig tur. For et par dager siden avtalte vi med Per’s bror og kone Hanne at vi skulle møtes på en plass som heter Tallakshavn på Østerøya, en av de to lange halvøyene som stikker ut i Skagerak her i Sandefjord. Målet var å gå til Tønsberg Tønne, et mange hundre år gammelt sjømerke . Et sted de andre hadde vært mange ganger ,men ikke jeg. Ett av de gamle slukstang-eldoradoene til Per…

Turen tar vel ca 1 time med sakte gange, men en så deilig sommerdag skal nytes med både medbrakt mat og vakker natur. Så vår tur tok 3 timer, med herlige raster underveis. Første rasten var etter ca en 1/2 time. Våre menn hadde da måttet gå tilbake til parkeringsplassen . Selvfølgelig lå kamara mitt igjen i vår bil og per`s bror begynte å bli i tvil om han hadde låst bilen. Takk Per for at du hentet fotoapparatet . Ellers hadde det ikke blitt noen deilige bilder fra vår tur i dag.

3 hunder var med oss på tur i dag: Asca ,Belle og Ofelia. Indy er på påskeferie hos tante,som vanlig. Først hadde vi tenkt å la Ofelia vere hjemme hos valpene sine, men så sårt som hun klynket når vi skulle reise... Så var det bare en ting å gjøre selvfølgelig ta hennne med. Skjønner i grunnen ikke at jeg tenkte tanken en gang at hun skulle vere hjemme alene med sine små. De sover jo og klarer seg godt alene noen få timer.

Asca og Ofelia fikk springe løs en liten stund. Belle var i langline for hun klarte ikke helt å glemme en hare som hoppet så ellegant foran oss oppe i fjellskråningen. Det varte forøvrig ikke så lenge disse to var løse. Helt tilfeldig så Per en sikkelig hoggorm. Årets første får vår del.

Og det ble ike bare med den ene; etterhvert så vi to til på vår idyliske rasteplass.

Pølser stekt på bål er helt perfekt turmat. Belle lurer på om det er noe til henner snart?

Min svigerinne tenker på alt: Boller med melisglasur, og en konjakker til dessert.(Bare til dem som ikke kjørte da:-) Og selvfølgelig var det meg som ikke kjørte i dag.

Kan man ha det bedre?

Så var det på tide å vandre litt videre til målet:

Vi vandrer i et naturreservat.Skauen er helt spesiell.

Og blomsterfloraen er helt unik her ute på halvøya:

Jeg kan ikke huske å ha sett så mye blåveis og hvitveis på en gang .

Når man ser så mye fin natur på en gang får man jo nesten ikke gått så mange skritt som ellers, men vi nådde målet: Tønsberg Tønne. Og der kunne blikket hvile på hav så langt øyet rakk ut i Skagerak og mot Tjøme-landet og Færder Fyr:

Jepp: Endelig på Tønna ,som vi sier i Sandefjord.

På tur ned igjen fra Tønna var vi innom noen bukter,og kjente på vannet. Nesten så en kunne hivd seg ut i et bad i dag, he hm!

Slik som disse svanene, som vi møtte på en av strendene idag:

Til Hanne og Ragnar: Takk for en deilig tur sammen med dere!

Neste gang går den til Mølen.

Og for dem som lurer ,så hadde våre små det helt perfekt når vi kom hjem. De sov så godt at, og mor Ofelia hadde samlet seg opp masse energi på turen for å klare de neste 4 ukene med sine små. Hun smiler fra øre til øre nå i kveld

Og her er en av valpene i fullt firsprang på terrasseen ikveld – i 21 graders varme! De koste seg ute der i timesvis ikveld i den milde vårkvelden!

Ha en fortsatt god påske.

Siss

God påske:-)

2011-04-18T00:01:00.000+02:00

Jeg kom på her om dagen at rav er fint mot flått. Jeg brukte det for endel år siden, men jeg fikk et problem: Belle syntes det var så morsomt å gnage disse ravstene i stykker på de andre hundenes hjemmelagede ravhalsebånd. Det var ikke bra for hennes tenner. Så derfor sluttet jeg med det. Fant en link om hvor man kan få bestilt slike halsebånd til hund for en billig penge http://flatthalsband.com/index.php?route=common/home&st=1

Mors Ravsmykke ble hengt rundt Ofelias hals her om dagen. Jeg vil ikke ha flått på verken henne eller på valpene hennes. Og det fungere 100%. De andre får på seg flått, men ikke Ofelia. Kjekt!

Ofelia er så stolt av smykket hun bærer.

Denne sommeren håper jeg blir fri for Expot. Med ravhalsebånd pluss litt hvitløk i maten noen ganger i uka: Dà håper jeg dèt skal holde!

Valpene til Ofelia vokser og vokser. Lekelysten kommer mer og mer for hver dag som går.

Vi har stadig vekk hyggelige besøk, og i går fikk jeg et ekstra hyggelig besøk.:

Nøve og Gry kom som avtalt kl 20.00. Etter en “ellevill og glad velkomstkomite (Asca,Indy,Belle og Ofelia) gikk turen ganske fort inn til valpene og der la disse damene seg ned. Reneste “paparatsiene”

Så var det tid for kosmed de små, og mor Ofelia.

Mens damene var sammen med valpene, bestilte jeg en stor Pizza til oss. Den kom rykene fersk på døren til oss 45 min etter at den var bestilt.

Vi nøt hver en bit; det smakte helt fortreffelig, med “noget attåt” til Nøve og meg (stakkars Gry var sjåfør,hm!). Disse damene måtte etter noen timer hjem til Glenne for å vente på flere lamminger. Og som alltid går timene som en røyk i godt selskap. Takk for gode timer sammen med dere!

Da ønsker jeg dere alle en riktig God Påske med dette bildet som et påskesymbol:

Siss

Valper, vår og besøk

2011-04-12T18:56:00.000+02:00

Hei!

Da var det på tide og skrive noen ord i bloggen igjen. Valpene til Ofelia vokser og trives. I morgen er de tre uker alt, og jeg som syntes de bare så vidt har kommet til verden. Jeg lurer innimellom på hvor tiden blir av? Det er når man har slike små skapninger i hus at man ser hvor fort alt farer av sted. Disse små er nå i full gang å utforske litt mer enn valpekassen, og som alltid får jeg meg mang en god latter av disse små “klomsete” bamsene. Bare se selv hvor herlige de er i filmen jeg har tatt.

PS: Det er litt tisseflekker i filmen, men sånn er det å ha valper i hus..

Ofelia med valpene

Endelig har våren kommet for fullt, med herlig fuglesang, knopper som spretter på trærne og blomster som endelig titter frem. Blåveisen som dere ser som bakgrunn på bloggen min er en enkelt blåveis som jeg har tatt bilde av. Jeg er så heldig å ha blåveis i beddet mitt som er tidlig snøfritt og står temmelig lunt. Så nå er det bare å nyte hver en godværsdag fremover sammen med våre glade lapphunder. Mine syntes det er helt topp med alle de gode luktene og for ikke å glemme alt det gode som finnes å smake på i skauen fortiden.

Som dere kanskje har fått med dere hadde jeg besøk på fredagDet var bare så hyggelig å få hilse på deg Berit! Og at vi klarte nesten å lure deg var også litt gøy. Jeg trodde faktisk at du hadde skjønt at du var i feil retning tidligere, når Gry hentet deg fra Torp, men Gry var god til å fortelle om veiarbeide o.l Du skjønner det Berit: Vi hadde hatt endel samtaler om hvordan Gry skulle fortelle deg at dere var på vei mot Tønsberg/Tjøme – mens dere i virkeligheten var på vei til meg i Sandefjord. Den som sviktet på opplegget vårt var Indy : Han sier nemlig vanligvis ifra når det kommer noen han er glad for å se. Og det var dà jeg skulle komme ut med Ofelia i bånd. Men: Indy tidde helt still, (han pleier å bjeffe i vilden sky når Gry kommer) og der satt Gry og ikke visste helt hva hun skulle si. Men overasket ble du i allefall, når du skjønte at du var hos oss .Timene gikk bare så altfor fort. Vi tre kunne sikkert ha pratet om hund enda. Men du skulle jo til en annen spennende opplevelse på Tjøme. Og som jeg ser hadde dere det kjempefint i helgen. Takk for besøk av dere begge to

Vårlig hilsen fra Siss

Hei fra fire spreke barn

2011-03-26T18:11:00.000+01:00

Ofelias valper

Tror dette må være den mest perfekt tid på året å ha valper. Jeg svulmer over av morsfølelse sammen med Ofelia. Kan det ha noe med våren å gjøre mon tro? Se så søte da

Siss

En stolt Ofelia !

2011-03-25T11:01:00.002+01:00

Da vil jeg veldig gjerne vise dere mine små.De så dagens lys den 23/3–2011. Tenke seg til de kom med baken først nesten alle sammen. Litt “bakvendt” kan man si Når det er sagt så var det disse guttebarna som kom baklengs. Kanskje ikke de vet bedre???

Helt til sist kom eneste jenta i flokken, og hun kom rette veien. Kanskje hun visste at hennes fremtidige “menneskemor” satt med hjertet i halsen og ønsket seg sååååååååååååå intenst at nettopp hun skulle komme. Og av den grunn ville hun komme med snuten først for å si “Hei” Det hører med til unntaket at det er noen andre i heimen når en av oss føder, men ingen regel uten unntak. Og jeg må si det slik at “tante” Gry kjenner både jeg og de andre hundene så godt at hun kunne få lov å være med på min fødsel. Jeg og Matmor Sissel har snakket om det lenge. Så jeg var vel forberedt på dette. Og skal jeg si dere noe???? jeg merket nesten ikke at hun kom inn til oss en gang. Hun gikk på gummisåler Og når alt var over svevde hun hjem på en “lykkesky”. Bare se: dette bildet forteller alt:

Nå har barna mine rukket å bli to døgn gamle. De veide fra 365-405 g da de ble født. Og bare på disse dagene har de lagt på seg til godt over 400g alle sammen. Det ble èn jente og tre guttevalper.
Som der ser koser jeg meg med mine små som alltid. Matmor sier at det er ingen her i flokken som er mer hønemor en meg

Da vil jeg sammen med matmor ønske dere en deilig helg. Nyt den! Her hos oss er våren kommet.
Ofelia og Siss

Valpekassen er klar!

2011-03-17T22:46:00.000+01:00

Ofelia i valpekassen

Dette er en test på film fra meg. Som dere ser er valpekassen klar. Til uken kan jeg begynne nedtellingen til Ofelias fødsel.

Da ønsker jeg dere en god helg, og husk det skal snø 7 ganger i vårmåneden før våren er her på ordentlig.

Siss

En strålende dag!

2011-03-14T00:20:00.002+01:00

Endelig får jeg satt meg ned for å skrive litt fra en strålende dag i ordets rette forstand Lørdagen begynte grytidlig. Vi skulle være på Kongsberg kl 08.00 Så kl 06.30 var HiAce’n ferdig pakket med hunder og folk. Lite trafikk så tidlig om morgenen, og jeg slutter aldri å forundre meg over hva hundefolk gjør for sine hunder. Tenke seg til å stå frivillig opp i otta for så å gå 5 minutter i en ring om noen timer. Hadde det ikke vært for at man syntes dette er inmari sosialt ved siden av, ja så hadde man kanskje aldri reist avsted. Det er klart at man stadig går med en drøm i hodet om å bli best med sin hund, men når det ikke skjer så har man verdens beste hunder alikevel. På denne utstillingen var det 98 påmeldte hunder.Og du: så mange fine hunder, men ingen er så fine som mine. Uansett hva dommeren har å si om mine hunder.
Asca i farta på Kongsberg:

Jeg måtte få Christian til å gå med Asca i ringen denne gang. Grunnen til det var at jeg hadde meldt på 2 i åpen klasse. Takk for god jobb Christian. Asca fikk Excellent.

Fjelldronningen`s Embla i ringen:

Embla debuterte i ringen i dag. Hun oppførte seg helt eksemplarisk.Se hun smiler til meg. Takk til Rita og Finn som kjørte dronningen til Kongsberg!
Embla fikk : Very god

Fjelldronningen`s Jackie i ringen! :

Jackie stilte seg kjempefint opp til å være så ung. Faktisk så fint at dommeren fikk sett henne på sitt beste. Resultatet ble BIR og BIS 3. Det var hennes siste valpeutstilling. Så da blir det spennende å stille henne i juniorklassen i løpet av våren.
Takk til Gry Viola & Terje som tok henne med til utstillingen.
Dette var hundene jeg stilte. Og jeg er kjempefornøyd med resultatene.

***

Så over til det jeg syntes er aller mest gøy på utstilling. Nemlig å treffe valper fra oss. Alle hundene som kommer i bildeform ned over nå er Fjelldronninger.
Først ut er Ivo (Balder til daglig) Å for en staselig kar! Nina, du gjorde en fantastisk jobb i ringen med ham! Peder var nok veldig stolt av både deg og av Balder-gutten :

Excellent med CK

Så var det godgutten Hamlet (Frost) sin tur. Se hvor fint han står. Det” kokte” en del i ringen når hannhunder åpen klasse gikk, men Frost var bare opptatt av mor Stine. Se hvor glad han er!

Excellent ble Frost sitt resultat

Da var det damenes tur! Goya var først ut. Og Else gjorde en veldig god jobb med henne. Full kontakt, det ser ut som Goya koser seg. Må bare si at jeg blir like rørt hver gang jeg ser Goya. Hun har mange felles trekk med sin mor Buy’Ti.

Excellent med CK ble hennes resultat

Så var det Emma sin tur. Hun debuterte også i ringen idag.
Og til å være første gang på en utstilling viste hun seg frem på en kjempefin måte. – Sara var veldig fornøyd med handleren sin og med resultatet.

Excellent og CK ble hennes reultat

Så var det to stykker til jeg ikke fikk tatt bilde av, da streiket kameraet. Det var Eroxie og Arwen. To hunder som dere kjenner fra bloggen fra før. Begge fikk Excellent
Gratulerer til dere alle sammen. Vi på Fjelldronningen er kjempe- stolte av dere.
Som dere ser er det lite bilder av menneskene som var på utstillingen. Mitt fokus er nok mer på hundene enn menneskene. Når det er sagt så betyr ikke det at jeg ikke syntes det er hyggelig å prate med dere alle sammen. Det jeg tenker hver gang jeg har vært på en utstilling er at jeg skulle hatt enda bedre tid til å prate med dem som er der. For meg kunne i grunnen en slik utstilling vart i flere dager
Helt på tampen: Vi stilte også i Oppdretterklasse denne gang. Det hadde vi aldri prøvd før, så nå er vi en erfaring rikere. Jeg som trodde det var kjempefarlig. Det var jo bare gøy. Der fikk vi rød med HP.

Dette var resultatene fra en strålende dag med sol fra skyfri himmel.
Da ønsker jeg dere alle sammen en fin ny uke!
Siss

Borte bra, men hjemme best.

2011-03-11T20:04:00.000+01:00

Da er jeg klar til å berette fra en fantastisk tur på Sunnmøre. Jeg startet grytidlig fra Sandefjord onsdag for en uke siden,0g da kan jo de fleste tenke at jeg skulle nå et fly til Sunnmøre, men ikke denne jenta nei. Her reises det på den mest komfortable måten. Med buss! Når det er skrevet så vet jeg at mange ikke er enige med meg i det. Men har man flyskrekk alene, ja så har man det. Og for å si det slik så hadde jeg en helt fantastisk tur over fjellet. Jeg reiste fra tåke og opp til sol, for så å ende i Ålesund i regn, men hva gjør vel det når man blir møtt av gode venner Sjølportrett på bussen

Det er alltid en lang og god stopp halvveis på turen.

Vel installert på Valderøy, så begynte fem helt uforglemmelige dager. Her skulle det lages til fest til 81 personer på et av øysamfunnets grendehus. Og jeg var ikke den eneste som kom langveis fra. Så vi var mange og latteren satt løstOg når en er på Sunnmøre så er det fisk som gjelder. Bacalao skulle lages til festen (mannen til min venninne er kokk) Og jeg har blitt servert alt fra hjemmelaget fiskekaker til kveite. Kan man ha det bedre? Festen var på lørdag og begynte kl 18.00 og varte til ut i de små timer, I en av mine røykepauser ute var det en som lurte på om jeg hadde hund fortsatt. Og det har jeg jo. Hun lurte da på hvilke rase jeg hadde. Og når jeg fortalte at jeg har finsk lapphund sa hun følgende: En slik hund har naboen min akkurat hentet på østlandet. Da kan dere jo tenke dere hva jeg gjorde dagen etter på. Helt korrekt: oppsøkte denne valpen! Og jeg var nesten sikker på at Indy var faren til valpen før jeg dro dit. Og, damen fortalte at Lapperix Balko var far til valpen. Skal si denne damen ble temmelig overasket når jeg sa at Lapperix Balto (Indy) var min hund

En søt liten lappejente, med pappa Indy`s blikk.

Og her var det enda en søt liten jente.Barnebarnet til min venninne.

I godt selskap flyr tiden så altfor fort.Og med ett er det tid til å ta farvel.Jeg kom i regn og reiste hjem i regn og begynnende sterk storm. Jeg bare elsker den naturen og det værskifte som er der oppe. Det var som jeg nesten ikke hadde lyst til å vende hjem igjen. Skulle gjerne ha hatt med meg en skikkelig orkan før jeg reiste hjem til han far og hundene

Her brygger det opp til skikkelig uvær:

Takk for meg, Elisabeth!

Så var jeg endelig hjemme, og så deilig å få en kjempeklem fra Per og mange gledesutbrudd fra mine firbente. Bortsett fra Asca da. Hun er alltid fornærmet når en av oss har vært borte noen dager. Langt ut på kvelden ville hun snakke med meg.

Og en bukett med vakre roser sto og ventet på meg fra Per.

Takk min gode mann og venn for at jeg fikk ta denne turen til Sunnmøre

Så er vi i gang med de gode vanlige rutinene våre.

Våren lar vente på seg, men solen har begynt å varme, og fugler og dyr har begynt å forbrede seg på årets formering. På turen min i dag tok jeg med meg kamera for å lete etter vårtegn. Jeg fant da noen vårtegn: Solen og et revehi med masse spor rundt.

Asca i sol!

Belle og Ofelia (Ofelia er i god form)

Et revehi

Da er det snart tid for å forbrede morgendagens utstilling. Jeg ønsker alle som skal dit lykke til. Og til dere andre: Ha en strålende helg.

Siss.

Dette er en test!

2011-02-27T22:14:00.001+01:00

Hei på dere!

Da er jeg i gang igjen med en “nesten”ny PC:-)))))

Den er helt ny, men som dere vet så bor jeg på “landet” 5min fra Sandefjord sentrum, og det kan by på problemer med det å få installert PC. Vel nok om det. Nå kan jeg i hvertfall gå rundt i hele huset med denne “saken” på slep:-) Min nye følgesvenn:-) Se her; er den ikke gild?

Så litt om hvordan jeg og de firbente har det for tiden. Vi har det helt topp. Er så heldig at vi har flotte brøytede ridestier å gå tur på hver dag .Så vi slipper både truger og ski. Det hender vi tar oss en skitur også.

Siden sist har Belle’s små reist fra redet sitt. Den som var sist ute for å reise var Kira. Bildet dere ser under er tatt den dagen hun reiser. Det var som Belle og hun ikke hadde lyst til å skille lag. De lå i denne kurven helt til hun ble hentet.

Og som alltid må hele huset “gå seg til” når våre små reiser. Denne gangen var Belle ekstra trist. Jeg måtte faktisk ta bort denne kurven ,slik at hun fikk noe annet å tenke på. Men, nå er hun som hun alltid har vært. Blid og fornøyd:-)

Nå om dagene følger jeg med på VM. Det er jeg sikkert ikke alene om. Nasjonalfølelsen bare bobler over for hver medalje Norge tar. Og tårene kommer når “Ja vi elsker” blir spilt. Vi nordmenn er rare vi:-)

Så er det snart starten på en ny uke. Og til onsdag reiser jeg på ferie til Valderøy utenfor Ålesund. Bare meg alene - uten hunder og mann. Jeg gleder meg helt vilt til å treffe min aller beste vennine gjennom 30 år. Hun blir 50 og det må feires.

Ha en fin uke!

Siss

Fem vakre barn!

2011-01-05T00:32:00.001+01:00

Hei!

La meg få presentere mine fem små, som nå begynner å bli litt store, drøye fire uker gamle:-)

Fjellronningen`s Kayaq.

Fjelldronningen`s King.

Fjelldronningen`s Kvikk

Fjelldronningen`s Kira

Fjelldronningen`s Keela

Hilsen Belle:-)

Godt Nytt År :

2011-01-02T00:17:00.001+01:00

Så har vi gått over i et nytt år! Mon tro hva dèt har med seg på godt og vondt????? Jeg har som vanlig ingen nyttårsforsetter. Det er liksom ikke helt meg. Jeg tar det som det kommer, og det pleier å gå bra det også. Og planene for det nye året kommer frem på bloggen og hjemmesider sånn etter hvert. Det er en ting jeg er helt sikker på i 2011, og det er at jeg skal ha sommerferie hele sommeren. Ingen valper hos oss i sommer nei. Da skal jeg kose meg med utstillinger og turer rundt i Norges vakre land. Å hvor jeg gleder meg til dèt:-) Da ønsker jeg alle bloggere et kjempefint nytt år. Håper jeg treffer endel av dere i det nye året. Og husk følgende ord:

Du er unik!

( Fra dikt m/ukjent forfatter)

                                                   Det vil komme
                                                   En ny dag,
                                                   Et nytt år,
                                                   En ny vinter,
                                                   En ny vår,
                                                   Men aldri flere som deg..
                                                   Du er unik
                                                   Glad for at du finns!

Siss

24.Desember

2010-12-24T01:31:00.001+01:00

Min bardoms jul!

Så var det tid for det siste innlegget i julebloggen min. Til dere alle som har kommentert i bloggen min. Tusen takk:-) og til dere andre som har sendt meg e-post: Tusen takk:-)

Det er alltid vanskelig å avslutte noe en syns er morsomt . Og siden dette er den største luken i kalenderen vil jeg ta dere med tibake i tid, til min bardoms jul. Derfor dette bildet. Jeg vil begynne med stolen. Kunne den ha snakket, hadde den fortalt dere om nissene som har sittet på den gjennom snart 100 år. Den første nissen jeg kan erindre på denne stolen var en stor kar med rusten stemme og skjelvende hender. Han ringte alltid på døren når vi nesten var ferdig med å gå rundt juletreet og var nesten ferdig med “Du grønne glitrene tre god dag”. Storebroren min var den som var tøffest til å gå ut og lukke opp for nisssen. Jeg og fettern min som var noen år yngre var litt mere reserverte. Men vi tødde opp bare nissen kom inn. Og plassen hans var på denne stolen – alltid på akkurat denne stolen!. Nissen hos oss hadde aldri reinsdyr med seg. Han kom fra havet. En skikkelig “reisenisse” dette, ja. Sekken som står ved siden av stolen er en gammel skipssekk. Dette var gavesekken som nissen hadde med seg hvert år. Kunne denne sekken ha snakket hadde den tatt oss over de syv hav mang en gang. Min bestefar reiste til sjøs når han var 14 år. Han sluttet på sjøen det året jeg ble født . I en alder av 62 år. Så sekken har lang fartstid. Den er alltid med på julaften uansett hvor vi er. Det er ikke få gaver det har hatt med seg til vår families forskjellige hjem. Og jeg trodde da at dette var en ekte nisse helt frem til jeg var 11 år. Da skjønte jeg med ett at dette var min gode snille morfar. Men hva gjorde vel dèt??? Han var nissen hos oss helt til jeg flyttet hjemmenifra i en alder av 22 år. Året etter var ikke nissen der lenger. Han var borte, men minnene er der fremdeles. Den som overtok bruken av stolen etter ham ble min far, for sine barnebarn og for oss andre.

Min bardoms jul er over nå. Nå er det vi sjøl som lager barndomsminner for generasjonen etter oss; stolen er der naturligvis fortsatt!

Nissen som fortsatt kikker ut vinduene hver jul på ble født (=laget) under 2 verdenskrig. Den sto alltid og kikket ut vinduet i hele julen hos min mormor og morfar. – Men, på bildet du ser ovenfor har han fått lov å hvile seg litte grann i en gammel godstol.

Det var jeg som var så heldig å få overta denne “karen”. Han står også og kikker ut av mitt vindu hver jul. Montro hva han kunne fortelle oss om ting han har sett , der han har stått og kikket ut av julevinduer i 65-70 år….

Så var denne juleblogg`s eventyr ute.

Da ønsker jeg en Riktig God Jul til dere alle, med sangen:

Du grønne, glitrende tre goddag!

Du grønne, glitrende tre goddag!
Velkommen, du som vi ser så gjerne,
med julelys og med norske flagg
og høyt i toppen den blanke stjerne!
:/: Ja, den må skinne; for den skal minne :/:
oss om vår Gud, oss om vår Gud.

Den første jul i et fremmed land
sin store stjerne Vårherre tente;
den skulle vise vår jord
at han den lille Jesus til verden sendte.
:/: I stjerneglansen gikk engledansen :/:
om Betlehem, om Betlehem.

Om Jesusbarnet fortalte mor
så mang en aften vi satt her hjemme;
vi kan hans bud og hans milde ord,
vi vet at aldri vi dem må glemme.
:/: Når stjernen skinner, om ham oss minner :/:
vårt juletre, vårt juletre.

Tekst: Johan Krohn
Melodi: C.E.F. Weyse

Hilsen Juleblogger`n Siss

23.Desember

2010-12-23T00:07:00.000+01:00

Så er det kun èn dag igjen til den store dagen. Min julaftenmeny i år er kalkun. Den er nå i tiningsfasen, og i kveld bærer den rett i ovnen. Jeg langsteker alltid kalkunen. Syntes den blir aller best da, saftig og mør:-)

Kalkun
Kalkun er blitt vanligere som julemat her i landet også. Kalkunen har magert kjøtt som ofte kan bli tørt hvis det ikke behandles forsiktig. Tin dypfryst kalkun i emballasjen. En kalkun på 3-4 kilo trenger 2-3 døgn for å tine i kjøleskap.

Når kalkunen er tint fjernes posen med innmat som ligger inni kalkunen. Dette kan du koke kraft på.

Vask og tørk kalkunen Gni den med litt sitron utenpå og inni, eller fyll den med en fyll fu ønsker. Sy sammen fuglen og bind den opp så ikke lår og vinger spriker.

Pensle kalkunen med smeltet smør og krydder. Legg kalkunen på en rist over langpannen med brystet opp. Dekk brystet med aluminiumsfolie. Sett den inn på nederste rille i ovnen som er forvarmet til 160 - 170 grader. Etter 40 min. snus den over på den ene siden, etter nye 30 min snus den over på den andre siden. Etter nye 30 min snus den tilbake på ryggen. La den ligge slik til den er ferdig. Husk å øse over kalkunene med sjy hver halvtime. Har det ikke danne seg sjy etter en halvtimes steking må det spes med 2-3 dl vann.

Prøv om kalkunen er stekt ved å stikke inn mellom kropp og lår. Klar kraft som siver ut er tegn på at kalkunen er ferdig. Er kraften rosa, trenger kalkunen å stekes 20-30 min til.

Desserten er også klar. Etter å ha hatt grøtfest m/barn og barnebarn igår ble det risgrøt igjen, å hva er vel mer naturlig da enn å lage riskrem. Per`s favoritt:-)

Riskrem
(4-6 porsj)

3 dl kremfløte
1 ss sukker
1 ts vaniljesukker
5 dl kald risgrøt

Pisk kremfløten med sukker og vaniljesukker. Bland inn risgrøten og noen mandeldråper. Server riskremen med rød saus.

Rød saus
5 dl rød saft
Knapt 1 ss potetmel
Litt kaldt vann
Kok opp saften og rør potetmelet ut i litt vann. Ta kjelen av platen og rør inn potetmelet i en tynn stråle under omrøring. Sett kjelen tilbake på platen, kok raskt opp og avkjøl sausen.

Til riskrem er saus av jordbær eller bringebær godt

NB: Det blir julaften i år også, så ikke stress altfor mye…:-)

Hilsen juleblogger`n Siss

22. Desember

2010-12-22T00:07:00.001+01:00

Blånisser og grøtfest!

Jeg vil aller først fortelle dere om Asca. At Asca er spesiell vet der som kjenner henne. Innimellom lurer jeg på om den hunden har vært menneske “i sitt forige liv”??? I hele desember har hun hoppet opp i stolen sammen med meg nøyaktig på klokkeslettet 18 00. Og hva skjer da? Jo - for dem som har barn i huset vet dere at da kommer “Jul på månetoppen” på NRK1. Hun er så ivrig på å se denne serien at hun kikker på klokka når tiden nærmer seg. Her om dagen var jeg så opptatt med juleforberedelser at jeg glemte hele månetoppen. Da kom hun å hentet meg. Helt utrolig hvordan hunder kan lære seg “tid”. Og for dem som tror Asca vil se månetoppen bare for å sitte på fanget tar dere feil. Hun sitter som et menneske, og vil ikke forstyrres. Dette programmet vil hun ha med seg fra A til Å:-)

Asca venter på “Månetoppen”!

I dag er det bittelillejulaften, og vi skal ha grøtfest med barn og barnebarn i ettermiddag. Og som den julejenta jeg er så gleder jeg meg både til grøten og mandelen i den. Kanskje det er jeg som får den i år? Alltid spennende å se hvem som får mandelen. Det som er rart er at når mandelen er funnet: Da er plutselig alle mette:-) - Og “mandelgaven” er selvfølgelig en Marsipangris!

Fra juleblogger`n Siss

21. Desember

2010-12-21T00:05:00.000+01:00

Tre ting på èn gang: I dag snur sola, og vi går mot lysere tider:-) Det er fullmåne, og det er måneformørkelse. En dag som er vel verdt å legge merke til og få med seg.

Vintersolverv

For andre betydninger, se Vintersolverv (andre betydninger)

Vintersolverv er tidspunktet én gang i året når jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer er den med kortest daglengde. Når sola står i sør midt på dagen, har den sin årlig laveste døgnmaksiumumshøyde over horisonten (gjelder nord for ekvator og sør for polarsirkelen). I dagligtale sier man ofte at «sola snur» på dette tidspunktet. Ved Stenbukkens vendekrets når sola opp til senit midt på dagen på dette tidspunktet.

På den nordlige halvkule inntreffer vintersolverv enten 21. eller 22. desember. På den sørlige halvkule inntreffer det 20. juni eller 21.. Sommersolverv inntreffer på motstatt halvkule på de samme datoene.

Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren. Den kinesiske kalenderen kaller vintersolverv dong zhi (vinterens ankomst), og dette er en viktig merkedag. Andre regner dagen som midten av vinteren.

I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med luciadagen, men da den julianske kalenderen ble forlatt til fordel for den gregorianske, beholdt man luciafeiringen på 13. desember, og kom da i utakt med solvervet. Primstavsmerket var en sol. Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.

Og sånn for ordens skyld: Det er tre dager igjen til julaften. Da ble liksom denne dagen slik at “alle gode ting er tre”:-)

Hilsen juleblogger`n Siss

20. Desember.

2010-12-20T00:21:00.000+01:00

Indy venter på nissen! Han vet at han får julegave iår også:-)

Så tenkte jeg at dere kunne hilse på den ene valpen vår som sier “hei til verden”. Han åpnet øynene sine i går.. Det er han som ble født sist, men det virker som han er først ute med det meste. En kjekk liten kar som elsker å bli løftet opp for litt ekstra kos.:-)

Her snør det masse deilig snø om dagen. Nesten i meste laget, hehe..! Jeg blir barnslig og får lyst til å gå ut og lage meg en snømann. Det blir slik at jeg hele tiden nynner på sangen “Snømannen Kalle”. Så derfor tenkte jeg å dele den med dere i dag.

Det passer liksom litt inn til julen det også.

Og her har dere sangen “Snømannen Kalle”:

Snømannen Kalle
var så grei og god som gull.
Tenk at nesen hans var en gulerot,
begge øynene av kull.

Snømannen Kalle
var av is og sne og vann.
Men det sies at en vinternatt
ble det liv i Kallemann
Det må ha vært litt trolldom
i den flosshatten han fikk,
for tidlig neste morgen
så var Kalle ute og gikk.

Snømannen Kalle
var det liv i, kan du tro.
Alle barna så at han kunne gå
og han vinket litt og lo.

Snømannen Kalle,
kjente solen som en brann.
Og han sa som så:
"La oss leke nå
før jeg smelter bort som vann"
Ute i gaten med et kosteskaft i hand
løp han ut og inn som en virvelvind,
ropte "Ta meg om du kan"

Så fór han rundt omkring i by'n
og stanset aldri opp.
Han bare sto et øyeblikk
da konstabelen ropte: Stopp!

For snømannen Kalle
måtte skynde seg avsted,
så han sa: "Farvel,
jeg må dra i kveld,
jeg må fly som bare det."
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Kalle går og går
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Velkommen neste år!

"Frosty the snowman"
Til norsk ved Arne Bendiksen

Hilsen juleblogger`n Siss

FNs internasjonale dag for solidaritet

19. Desember

2010-12-19T00:21:00.000+01:00

Så tenner vi det fjerde lyset, og venter fortsatt på den store dagen!

Jeg må si jeg fikk meg en stor overaskelse på e-post i dag. Se selv:

Kære Siss

Jeg har med interesse læst din opskrift og historie om GLØGG og mit spørgsmål til dig er :

Må vi bringe historien på vores vores Netavis Hadsten-PingvinNyt.dk ?

Ser frem til et hurtigt svar fra dig

med venlig hilsen

lars

Venlig hilsen
Lars Toft-Hansen
tlf: 5187 0897

Danmark

Hadsten-PingvinNyt • Østergade 2 • 8370 Hadsten •

Hvem skulle tro at ens egen uskyldige blogg blir lest av folk ute i den store verden? Selvfølgelig kan han bruke det jeg skrev på bloggen. Dette er jo noe jeg har funnet selv der ute i dataverdenen. Internet er noe rare greier:-)))))

Da ønsker jeg der alle sammen en deilig adventssøndag, med alle fire adventsversene:

Advent
Tekst: Sigurd Muri (melodi: Jeg folder mine hender små)

Nå tenner vi det første lys,
alene må det stå.
Vi venter på det lille barn,
som i en krybbe lå.

Nå tenner vi det andre lys,
da kan vi bedre se.
Vi venter på at Gud, vår Far;
vil gi sin sønn hit ned.

Nå tenner vi det tredje lys,
det er et hellig tall.
Vi venter på at kongen vår
skal fødes i en stall.

Nå tenner vi det fjerde lys,
og natten blir til dag.
Vi venter på en Frelsermann
for alle folkeslag.

NB: For oss som liker lutefisk. Lutefisken`s dag er i dag:-)))

Hilsen juleblogger`n Siss

18. Desember

2010-12-18T00:19:00.001+01:00

· Lørdag etter Saturn (den dagen en skulle lauge/bade seg).

Og siden det er lørdag i dag og jeg hoppet ellegant over fredag så kanskje det er lurt og lauge seg til jul i dag. For hvis du venter så rekker du ikke å lauge deg før julaften er over. Og fra gammelt av skulle man jo lauge seg til den store høytidsdagen. Og husk det mine venner: Det var alltid lørdag som var lauge-dagen:-)

Og hva gjorde så denne damen som så iherdig prøver å skrive juleblogg hver dag i går - siden det ikke ble noe juleblogg? Jeg brukte dagen til å skjemme bort meg selv. Deilig å ha slike dager. Furunålsbad med tente stearinlys og badenisser. En snill mann som serverte meg rykende varm fiskesuppe med fersk loff inntil og et glass velfortjent aquavit. Kan man ha det bedre? Huset er ferdig julepyntet, gavene er kjøpt inn. Da gjenstår det bare å ha kosestunder med familien og gode venner utover i neste uke.

Julebaksten gjør jeg lettvint; det meste kjøpes ferdig. Jeg har en snill mor som har bakt et helt 20 liters honningspann fullt med deilige kromkaker.

Sølvpussen gikk ganske greit med noen teskjèer med salt i vann, og på en to tre var det blank og fint. Det lukter så himla godt jul her om dagen jeg ble lurt til å kjøpe “julelukt” og “anti-røyk-lukt” på flasker. Noen dråper oppe i litt vann med sterinlys under gjør underverket. Og, setter jeg frem noen skåler med grønsåpevann i tillegg, ja da trenger jeg i grunnen bare å støvsuge dagen før den store dagen. Er jeg riktig heldig så kanskje det blåser her på Jåberg som det ofte gjør, og da kan jeg jo bare sette gjennomtrekk slik at hundehår og støv forsvinner ut:-))))

Nesten så enkelt kan man gjøre det.

Da ønsker jeg dere en fin helg. Kanskje det var lurt å gi seg selv litt tid sånn like før den store dagen???????

At hun tørrrrrrrrr. Her er “badenymfen” hehe!

Hilsen juleblogger’n Siss

16. Desember

2010-12-16T00:12:00.000+01:00

I dag er siste frist til å sende julekort ifølge Posten, hvis man har tenkt at det skal komme frem til jul:-) Jeg hadde en drøm om å få til å lage mine julekort her på hjemmeprinteren. Dèt var ikke så enkelt som jeg hadde tenkt meg. Jeg fikk det rett og slett ikke det til. Så i går ble det kjøpt inn de tradisjonelle julekortene. Handelstanden skal jo også tjene litt penger på julekort òg. Og når jeg tenker meg om så er det snart ikke noen som sender de gode gamle julekorta lenger. Alle vil jo sette sitt personlige preg på sine kort. Så da blir jo korta fra meg i år kanskje litt spesielle på sin måte: “Gammeldagse kort”, hehe! Bildet over var det jeg hadde tenkt å bruke som årets julekort. Kanskje greier jeg dette til neste år?????

Hilsen juelblogger’n Siss

14. Desember

2010-12-15T00:08:00.000+01:00

Lage/gave tre

Jeg vet at dette er noe tidlig å ha et ferdig pyntet tre i stua, men i år så må alt nøye planlegges lenge før lillejulaften. Jeg behøvde jo ikke ha lagt ut bilde, men dette treet er litt spesielt for meg. Jeg kaller det lage / gavetreet. Det er slik at det meste som henger der er laget av små barnehender. Eller nøye kjøpt inn til “besta” fra barnebarna. De lærte seg tidlig at “besta” elsker julen noe helt vanvittig. Siden de kommer hit om ikke så mange dager er selvfølgelig juletreet deres ferdig pyntet:-)

I grunnen så er snart hele huset ferdig pyntet til jul. Slik at jeg nå kan gå rundt å få snakket skikkelig med alle nissene mine. Det er tross alt ikke så mange ukene de er fremme, så vi har oss stadig en godprat,, Jeg og nissene.

Ofelia tar seg også en prat med nissene under treet !

Historie

Litt historie om juletreet:

Juletreet kom til Norge på midten av 1800-tallet. Det var opprinnelig en tysk skikk, men folk som var ute og reiste tok skikken med seg hjem til Norge.

Nå bruker mange både edelgran og furu som juletre, men i begynnelsen var det mest vanlig å bruke grantre. Juletreet skulle være et symbol på det evige liv.

Juletrepynt

Kulene som vi henger på treet symboliserte opprinnelig jordkloden. I gamle dager var julekulene tynne og skjøre og laget av glass. Disse skulle minne oss om at jordkloden er skjør, og at den må tas godt vare på.

Papirlenkene på treet skulle symbolisere et vennskapsbånd - alle på jorda hører sammen.

Etter andre verdenskrig ble det veldig populært å pynte treet med det norske flagget. Mange voksne fikk på den tiden et behov for å vise at Norge var blitt selvstendig.

Før juletreglitter ble oppfunnet pyntet de med en type hengelav som het huldrestry. Dette skulle minne oss om Guds åpenbaring.

Hilsen Juleblogger’n Siss